Gjest pedagogen Skrevet 5. april 2011 Skrevet 5. april 2011 Av og til er det slik at jo mindre oppmerksomhet en har fått, jo mer sulteforet en er blitt, jo mer desperat blir en. Kan det være en mulighet?? 0 Siter
Cilien Skrevet 5. april 2011 Skrevet 5. april 2011 Det jeg ønsker er at han får hjelp, men måtte høre med andre om hans oppførsel var normal på hans alder. Måtte også få med meg hva som har skjedd i hans liv, slik at jeg kunne få råd og synspunkter etter forholdene. Jeg er faktisk veldig glad i stesønnene mine. Og har utrolig nok et godt forhold til mor. Er ikke intressert i å sende de bort eller få mor til å virke sinnsyk. I dag fikk han et raseriutbrudd og slo min sønn på 12 og ødela 2 dører og noen bilder. Har snakka med mor, som ønsker at han blir hos meg. Jeg har sagt ja. Jeg behandler alle likt. Her om dagen kom 15- åringen bort til meg og ga meg en stor klem. Hvis noen tok det for å henge ut mor, så var det ikke det, men for å hjelpe spesielt 15-åringen Her tror jeg det er feil å "behandle alle likt". Denne gutten virker mer følsom enn vanlig, trolig pga det han har opplevd av uro i familien og sikkert også fordi han er en ekstra følsom gutt i utgangspunktet. Barn reagerer forskjellig på utfordringer i livet. Jeg synes faktisk dere skal behandle ham anderledes enn de andre barna, gi ham mer trygghet og støtte akkurat nå. Senere kan det være et annet barn som trenger noe ekstra. Jeg tror det ofte er feil å behandle alle likt i en søskenflokk fordi barna i seg selv ikke er like. Bare se på familier der to søsken kan bli helt vanlige mens den tredje ender opp som narkoman (jf familien Stoltenberg...). Feilen kan jo nettopp være at de tre ble bahandlet likt, men burde ha blitt behandlet ulikt. 0 Siter
Sheelamor Skrevet 5. april 2011 Forfatter Skrevet 5. april 2011 Det jeg ønsker er at han får hjelp, men måtte høre med andre om hans oppførsel var normal på hans alder. Måtte også få med meg hva som har skjedd i hans liv, slik at jeg kunne få råd og synspunkter etter forholdene. Jeg er faktisk veldig glad i stesønnene mine. Og har utrolig nok et godt forhold til mor. Er ikke intressert i å sende de bort eller få mor til å virke sinnsyk. I dag fikk han et raseriutbrudd og slo min sønn på 12 og ødela 2 dører og noen bilder. Har snakka med mor, som ønsker at han blir hos meg. Jeg har sagt ja. Jeg behandler alle likt. Her om dagen kom 15- åringen bort til meg og ga meg en stor klem. Hvis noen tok det for å henge ut mor, så var det ikke det, men for å hjelpe spesielt 15-åringen I dag har ting roa seg ned. Vært i kontakt med helsesøster, som har tatt tak i saken. Jeg sto faktisk oppført som omsorgsperson og dermed kunne jeg snakke med helsesøster om saken. Det er mor som har skrivd meg opp. Har hatt en lang samtale med mor, og hun flytter ut i påska. Ho skal da ha guttene i påskehelga. Jeg og min samboer skulle vært alene helga før påske, men pga tingenes tilstand velger jeg å ta med guttene. Mine unger er da hos far. Slik at far kan være i lag med de mens jeg leser en god bok. Dette er ikke lett for noen, heller ikke mor, så jeg må prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. 15 åringen har snakket med helsesøster og vært mye gladere i dag. Håper dettte er et steg i riktig retning. Takk for alle råd. Og all ris og ros. Og uansett hva folk mener, så er jeg veldig glad i de guttene. Ikke en ting jeg ikke ville gjort for de. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.