Gjest Nostalgiker Skrevet 5. april 2011 Skrevet 5. april 2011 Hei! Jeg er schizofren og har to korte innleggelser i 2002-03 og ettervern i de påfølgende to år. Jeg har gått til samtaler inntil 2008 og har hatt en ansvarsgruppe inntil 2008. Jeg har også hatt lengre perioder i ordinært arbeid. Siden 2002 har jeg inntatt risperidon 3 mg og gikk i fjor etter eget ønske, som et forsøk, ned til 2 mg, hvilket ikke har ført til noen psykisk forandring. Innleggelse nr 2 i 2003 var på tvang etter autoseponering. Nå har det gått 8 fredelige år og det er bra. Men, jeg begynner å bli bekymret for langtidsbivirkninger og ønsker å avslutte behandlingen. Er det meningen at behandling med antipsykotika skal være livsvarige? Ingen hadde akseptert livslang gips på beinet etter at dette har grodd. Hva skal til for at en lege skal innlede et samarbeid hvor målet er (ikke nødvendigvis for alltid) å seponere? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. april 2011 Skrevet 6. april 2011 Særdeles viktig spørsmål. Etter en lang tid (år) som stabil, kan personer med schizofreni ofte gjennomføre en gradvis reduksjon av medisindosene. Denne reduksjonen kan være betydelig om den gjennomføres sakte og kontrollert. Dette må dog ikke føre til den handling at en prøver seg uten medisiner. Det er enorm forskjell på en liten dose og ingen dose. Snakket senest med erfarne kolleger om dette for et par dager siden. Alles erfiaring er at en da nesten sikkert får et tilbakefall innen noen måneder. Deretter trenger en klart større doser igjen, en taper funksjonsevne, og det tar i snaitt 2 år før en er tilbake til der en var før seponeringen. Muligens kan du klare deg med noke en liten reduksjon - snakk med psykiateren din. Helt uten medisiner vil jeg på det sterkeste fraråde. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.