Paranoid

[Gondor]

For noen år tilbake fikk jeg diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse. Jeg fnøs foraktelig da jeg fikk diagnosen. Tenkte at psykologen var en stor dust. I det siste har jeg innsett at det kanskje kan stemme. Det sitter så dypt forankret i meg at jeg ikke har lagt merke til det før nå. Stadig vekk er det folk som er ute etter meg. Det er en stor plage. Hva kan jeg nå gjøre? Er det noen grep jeg kan ta for å få det bedre?

[Gjest SMIRnøff]

For det første kan det vel hjelpe med små doser antipsykotika. For det andre kan det hjelpe hvis du ikke "oppfører deg paranoid" ovenfor behandleren din, slik du gjorde da du "fnøys" av diagnosen... :-)

[Gondor]

For det første kan det vel hjelpe med små doser antipsykotika. For det andre kan det hjelpe hvis du ikke "oppfører deg paranoid" ovenfor behandleren din, slik du gjorde da du "fnøys" av diagnosen... :-)

Står på antipsykotika.....

[Gjest Libera]

Hei,

jeg har hatt mye paranoia, men som begynner å bli litt bedre. Det startet med at jeg følte folk kunne finne på å ta meg, alt fra kolleger, forelskede damer til venner. Det toppet seg da jeg fikk tanker om at psykologen min ikke var et menneske, men besatt av djevelen og ville skade meg.

Det som har hjulpet meg, har vært å notere ned følgende i de situasjonene hvor jeg har følt meg redd:

Hva var situasjonen?

Hvordan tolket jeg den?

Hva følte jeg da?

Hvordan handlet jeg etterpå?

I starten kunne det være feks. sånn:

Hva var situasjonen?

- En kollega ser lurt på meg og han er generelt en stille person.

Hvordan tolket jeg den?

- Han er en psykisk ustabil person ettersom han alltid er så stille, og han er ute etter meg fordi han så lurt på meg.

Hva følte jeg da?

- Jeg følte meg usikker og livredd.

Hvordan handlet jeg etterpå?

- Unngikk å være i nærheten av han. I verste fall ikke turte å gå på jobb.

Så skal man skrive ned/eller tenke andre løsninger på spørsmålene, og etterpå velge hva man vil tro på mest. F.eks. slik:

Hva var situasjonen?

- En kollega ser lurt på meg og han er generelt en stille person.

Hvordan tolket jeg den?

- Han kan ikke noe for at han ser lur ut når han ser på folk, og han er kanskje stille fordi han er beskjeden. Kanskje han så på meg fordi han egentlig vil bli kjent med meg.

Hva følte jeg da?

- Hyggelig at noen vil bli kjent med meg. Men kanskje litt irriterende at han ikke gjør noen innsats for det selv?

Hvordan handlet jeg etterpå?

- Snakket til han, eller overså det.

I starten kan det være lurt skrive ned slik jeg har gjort nå. Meningen er at du skal se at det finnes andre alternativer enn den paranoide som gir deg mye uro.

Etter hvert vil du klare å tenke sånn midt oppi situasjonene også. Kanskje vil du til slutt lære at man ikke trenger å være så redd for andre.

[Gondor]

Hei,

jeg har hatt mye paranoia, men som begynner å bli litt bedre. Det startet med at jeg følte folk kunne finne på å ta meg, alt fra kolleger, forelskede damer til venner. Det toppet seg da jeg fikk tanker om at psykologen min ikke var et menneske, men besatt av djevelen og ville skade meg.

Det som har hjulpet meg, har vært å notere ned følgende i de situasjonene hvor jeg har følt meg redd:

Hva var situasjonen?

Hvordan tolket jeg den?

Hva følte jeg da?

Hvordan handlet jeg etterpå?

I starten kunne det være feks. sånn:

Hva var situasjonen?

- En kollega ser lurt på meg og han er generelt en stille person.

Hvordan tolket jeg den?

- Han er en psykisk ustabil person ettersom han alltid er så stille, og han er ute etter meg fordi han så lurt på meg.

Hva følte jeg da?

- Jeg følte meg usikker og livredd.

Hvordan handlet jeg etterpå?

- Unngikk å være i nærheten av han. I verste fall ikke turte å gå på jobb.

Så skal man skrive ned/eller tenke andre løsninger på spørsmålene, og etterpå velge hva man vil tro på mest. F.eks. slik:

Hva var situasjonen?

- En kollega ser lurt på meg og han er generelt en stille person.

Hvordan tolket jeg den?

- Han kan ikke noe for at han ser lur ut når han ser på folk, og han er kanskje stille fordi han er beskjeden. Kanskje han så på meg fordi han egentlig vil bli kjent med meg.

Hva følte jeg da?

- Hyggelig at noen vil bli kjent med meg. Men kanskje litt irriterende at han ikke gjør noen innsats for det selv?

Hvordan handlet jeg etterpå?

- Snakket til han, eller overså det.

I starten kan det være lurt skrive ned slik jeg har gjort nå. Meningen er at du skal se at det finnes andre alternativer enn den paranoide som gir deg mye uro.

Etter hvert vil du klare å tenke sånn midt oppi situasjonene også. Kanskje vil du til slutt lære at man ikke trenger å være så redd for andre.

Takk for utfyllende svar. Jeg har skrevet ned spørsmålene dine i notisboken min og skal titte på dem når jeg hver dag ser i boken. Det er en belasting å være paranoid.

[Gjest Libera]

Takk for utfyllende svar. Jeg har skrevet ned spørsmålene dine i notisboken min og skal titte på dem når jeg hver dag ser i boken. Det er en belasting å være paranoid.

Så bra at du tar tak selv! Det er mye mer enn mange gjør. Å gjøre slike oppgaver kan være fryktelig tungt å sette i gang med ( i hvert fall var det det for meg). Men vil man bli bedre, så er det ingen utvei.

Jeg anbefaler deg å skrive ned konkrete situasjoner i din hverdag som har gjort deg redd. Ikke bare se eller tenke på spørsmålene.

[Gondor]

Så bra at du tar tak selv! Det er mye mer enn mange gjør. Å gjøre slike oppgaver kan være fryktelig tungt å sette i gang med ( i hvert fall var det det for meg). Men vil man bli bedre, så er det ingen utvei.

Jeg anbefaler deg å skrive ned konkrete situasjoner i din hverdag som har gjort deg redd. Ikke bare se eller tenke på spørsmålene.

Enda et forbedringsprosjekt.... Jeg må ta opp dette med psykologen min (en ny en :-) Jeg tror jeg på en måte lurer psykologen min litt. Spiller eplekjekk. Kanskje han ikke lar seg lure i det hele tatt. Godt å få hull på denne byllen.

[Gondor]

Så bra at du tar tak selv! Det er mye mer enn mange gjør. Å gjøre slike oppgaver kan være fryktelig tungt å sette i gang med ( i hvert fall var det det for meg). Men vil man bli bedre, så er det ingen utvei.

Jeg anbefaler deg å skrive ned konkrete situasjoner i din hverdag som har gjort deg redd. Ikke bare se eller tenke på spørsmålene.

Libera. De spørsmålene dine er i grunnen ganske skumle. Får helt angst jeg nå.

[tjohei]

NHD har tidligere anbefalt en liten dose antipsykotika for paranoid personlighetforstyrrelse.

[Gondor]

NHD har tidligere anbefalt en liten dose antipsykotika for paranoid personlighetforstyrrelse.

Takk for svar. Jeg står på antipsykotika. Har gjort det i endel år. Men det er kanskje fordi jeg er så stabil nå at dette kommer opp til overflaten og jeg kan kjenne på det.

[Gjest det er mitt råd]

Takk for svar. Jeg står på antipsykotika. Har gjort det i endel år. Men det er kanskje fordi jeg er så stabil nå at dette kommer opp til overflaten og jeg kan kjenne på det.

Det er kanskje også fordi du står på AP at du har vært så stabil i mange år. Veldig fornuftig av deg. Men få en time med en psykiater for å optimalisere dosen du står på. Kanskje du bør gå litt opp, eller prøve et skifte.

Ikke fall for fristelsen til å kutte når du blir stabil, det er pga medisinene du blir det.

[tjohei]

Takk for svar. Jeg står på antipsykotika. Har gjort det i endel år. Men det er kanskje fordi jeg er så stabil nå at dette kommer opp til overflaten og jeg kan kjenne på det.

Hvilken medisin tar du og hvor høy dose?