Ett år idag

[Gjest Foreldreløs 50-åring]

siden min mamma døde. Og selv om vi ikke hadde et nært forhold, kverner det rundt i hodet på meg. Uff, klarer ikke konsentrere meg om jobben idag.

[Gjest også mistet kjære]

Uff en er aldri klar til å miste noen av foreldrene sine... Føler med deg.

Selv når man ikke står hverandre så nær heller er det sårt. Kanskje fordi en aldri får muligheten til å få sagt det man ville sagt...

Det er over 5 år siden min far døde,

vi stod hverandre egentlig ikke så veldig nær, det var litt så som så...

hadde våre problemer.

Men likevel var det sårt...

Du er 50, så din mor har vel fått sett sine barnebarn osv.

jeg er 20 år yngre og min far fikk aldri sett sine barnebarn.

Husker han sa til meg etter at han ble syk, skal jeg ikke få bli bestefar?

Tenker at han sitter der i himmelen og ser ned på oss og at vi har det godt og

for en gangs skyld er stolt av meg.