Med angst under kontroll

[Gjest helt uten fast nick]

Jeg har lyst å fortelle at etter nesten ti år med bruk av xanor, sobril, stilnoct og imovane, med stor avhengighet etter hvert, så har jeg nå vært uten i over et år. Ikke en eneste pille har jeg tatt, og nå har jeg blitt elektrosjokket tilbake til livet etter denne forferdelige, alvorlige depresjonen som ble utløst som en del av abstinens, slik at jeg kan begynne å kjenne på dette.

Det er jeg stolt av, pillefri fra denne typen medisiner, men det jeg har lyst å fortelle er at jeg har mindre angst enn jeg noensinne har hatt. Ett år etter sobrilkutt, er jeg nesten angstfri. Bruk av benzo gav meg så mye angst, det ble en evig runddans av angst og avhengighet, og jeg klarte ikke å se det da. Jeg var overbevist om at jeg trengte sobril, men nå har jeg det så mye bedre med angsten, jeg er som et nytt menneske. Det første halvåret etter kutt var det enorm angst, langvarig abstinens, men nå har det roet seg. De tingene som gav meg angst for ti år siden eksisterer jo heller ikke lenger, og jeg er ikke et menneske som må ha angst i ett sett, slik jeg begynte å tenke til slutt. Jeg tenkte på meg selv som et menneske som bare måtte ha mye angst. Angsten var liksom en del av meg.

Ps! ikke at det var ect som fjernet angsten. Men så lenge jeg var alvorlig deprimert spilte ikke noe av dette en stor rolle.

Kanskje noen andre her inne også bør tenke gjennom bruken sin? Hvis du som meg er langt inne i en avhengighet, med stor angst.

[jubalong70]

Du bør sikkert poste dette på psykiatri-forumet, men uansett: Så utrolig flott! Gratulerer, du har all grunn til å være stolt av deg selv