Hvorfor flørter psykologen med meg?

[Gjest nicosia]

Psykologen min flørter med meg, alt med kroppsspråk, fakter og blikk tilsier det.

Jeg vet han ikke er interessert i meg på den måten, og at det aldri kan bli meg og han. Samtidig er jeg sulteforet på kjærlighet og er redd jeg skal bli forelska i han hvis han fortsetter sånn. (Jeg har hatt en psykolog før, og han flørtet ikke. Han ble jeg til sammenligning bare veldig glad i, selv om han var en minst like attraktiv mann.) Jeg merker allerede må en kribling, og det tar fokuset bort fra temaene jeg trenger å snakke om. Dette er mer enn den gode følelsen av å bli sett og forstått.

Hvorfor gjør han det? Er det en del av terapien at jeg skal bli ulykkelig forelska i han, og avvist? Jeg ser ikke hva godt som skal komme ut av det. Jeg blir nesten litt småparanoid. Skal han indirekte lære meg å sette grenser for upassende flørting, lære meg å ikke bli påvirket av det, spør jeg meg selv om (Hvorfor i såfall, det har aldri vært et problem for meg tidligere.)

Og hvordan skal jeg forholde meg til det? Skal jeg la meg rive med, i verste fall bli veldig forelska og få kjærlighetssorg (igjen? Er bare et år siden den siste.), eller kommer dette til å gå over som en del av en prosess?

[cathlin]

Kan ikke se at det skulle være noen grunn til at han skulle flørte med deg. Jeg tror egentlig den eneste måten å finne ut av dette på er å ta opp med han det du skriver om her.

[Gjest nicosia]

Kan ikke se at det skulle være noen grunn til at han skulle flørte med deg. Jeg tror egentlig den eneste måten å finne ut av dette på er å ta opp med han det du skriver om her.

Kjenner jeg hans arbeidsmetode rett, kommer han da til å til å svare med "Interessant. Hvorfor føler du det?" ... Eventuelt kommer han til å gå i seg selv og si "Hm, jeg gjør kanskje det, men det er ikke meningen" og så slutte å gjøre det. Eller benytte anledningen til å påpeke at han ikke er interessert, noe som bare er unødvendig flaut og sårt, for det vet jeg da allerede.

Kanskje han gjør det for å gi meg bedre selvfølelse? Uten at jeg helt skjønner hvordan en flørt skal kunne gi meg det. Det gjør jeg da på byen stadig vekk uansett.

[Gjest MayLynn]

Kjenner jeg hans arbeidsmetode rett, kommer han da til å til å svare med "Interessant. Hvorfor føler du det?" ... Eventuelt kommer han til å gå i seg selv og si "Hm, jeg gjør kanskje det, men det er ikke meningen" og så slutte å gjøre det. Eller benytte anledningen til å påpeke at han ikke er interessert, noe som bare er unødvendig flaut og sårt, for det vet jeg da allerede.

Kanskje han gjør det for å gi meg bedre selvfølelse? Uten at jeg helt skjønner hvordan en flørt skal kunne gi meg det. Det gjør jeg da på byen stadig vekk uansett.

Er du sikker på at det ikke bare er hans måte å være på? Noen er mer "flørtete" i personligheten enn andre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis det faktisk er førting, har det uansett ingen faglig begrunnelse.

[Gjest nicosia]

Hvis det faktisk er førting, har det uansett ingen faglig begrunnelse.

Fint, da slipper jeg å tenke mer på at det skulle være en del av metoden.

Det kan være hans måte å være på. Eventuelt at han bare er litt smigret fordi han merker at jeg synes han er en attraktiv mann. (Samtidig skulle en tro at han er vant til å ha den effekten på kvinnelige klienter og ikke lar seg påvirke av det.)

Men uansett hva det er: hvordan skal jeg forholde meg til det, når _jeg_ blir så påvirket av det?

[Gjest nicosia]

Er du sikker på at det ikke bare er hans måte å være på? Noen er mer "flørtete" i personligheten enn andre.

Jeg skulle til å si det, ja, det kan være bare hans måte å være på.

[Gjest surikatt]

Jeg skulle til å si det, ja, det kan være bare hans måte å være på.

Jeg ville ikke gått til en behandler som jeg opplevde at flørtet med meg. Jeg ville ha sagt hvordan jeg opplevde/oppfattet hans væremåte og sagt at dette var en uakseptabel væremåte i behandling.