Ungdom med besøk til midnatt midt i uka??

[songbirdy]

Hei. Er mor til en gutt på 17 år som har rom i kjelleren. Han er vanskelig å få opp om morgenen, og uten vår vekkehjelp hadde han forsovet seg hver dag. Greit nok. Jeg pleier å si han skal legge seg ca kl 23, så ser han litt film, spiller litt eller hører musikk. Sovner ofte ganske fort. Selv sier han at han som regel ikke sovner før kl 24.

I kveld har han besøk av dama (?) si. Det nærmer seg midnatt og hun er fremdeles ikke hentet av foreldrene (det er litt langt, mørkt og kronglete å gå alene så seint). Hadde jeg visst det ble så seint kunne jeg kjørt henne hjem selv.

Hvor lenge syns dere det er greit å ha besøk i huset? Poden sier at hos ALLE ANDRE (den har vi aldri hørt før nei) er det HELT VANLIG å være på besøk til hverandre så seint midt i uka, og at han er den med tidligst innetid (2230) i ukedagene. Jeg syns det er ok at han har besøk til max 23 i uka. I helgene er det en annen sak, og der kan de gjerne døgne om de vil for meg. Bare de er rolige og lister seg rundt midt på natta (noe de ofte ikke gjør -digresjon).

Kanskje jeg er for streng, men vi har en situasjon her i huset som er ganske spesiell, samboer (ikke pappa til gutten) er svært syk og har dystre utsikter. Det er slitsomt med besøk i huset når man føler seg svak og redusert, og det er ikke alle man ønsker å vise seg slik for.... Dette tenker selvsagt ikke ungdommen på.

Det var helt tydelig nå i kveld at poden er svært provosert over strenge meg som syns det er helt hårreisende å være på besøk til midnatt midt i uka. De lager ikke bråk, og holder seg for seg selv, men..... det er noe med å ha folk i huset her likevel.........

Hva sier dere der ute? Hvordan har dere det?

[Mary Poppins]

I utgangspunktet synes jeg du er streng som ikke tillater at 17åringen har besøk etter kl 23. Men med tanke på deres situasjon der samboeren din er alvorlig syk så synes jeg saken blir litt annerledes, og kan skjønne deres behov for privatliv og fred på kvelden. På en annen side så kan jeg ikke helt skjønne at ungdommene bryr dere så mye når de bare er i kjellerstuen. Videre er det jo ikke så enkelt for sønnen din å si til en jente han er keen på at nå må hun komme seg hjem for mamma tillater ikke besøk så sent.

Så konklusjonen her blir at jeg nok synes du er litt vel streng i denne sammheng.

[-På Dol av og til]

Synest de må finne ut av det selv. Men da må de også ha ansvar for å ikke forsove seg og komme seg på arbeid eller skole.

[Gjest Mor til tenåringer]

Jeg hadde heller ikke likt å ha besøk så sent på hverdager. Men jeg reagerer på at du sier at 17åringen har leggetid 22:30. Her bestemmer barna selv når de skal legge seg fra de er ferdige med ungdomsskolen. Da er de store nok til å ta det ansvaret selv. Mange steder i landet må ungdommene bo på hybel når de går på videregående. Så da er det naturlig å gi hjemmeboende også litt ansvar for seg selv.

[jubalong70]

Jeg synes du skal bli enig med sønnen din om at han kan være oppe så lenge han vil, så lenge han selv tar ansvar for å komme seg opp om morgenen. Han er for gammel til at mamma skal vekke ham.

Hvis han ikke får det til, så får han forholde seg til inne- og leggetider også, for da er han faktisk ikke voksen nok til å ta ansvar for seg selv.

Når det gjelder besøk, så forstår jeg ikke hvorfor det skal være verre å ha besøk i ukedagene enn i helgene, så lenge de holder seg i kjelleren...

Jeg forstår at det kan være slitsomt å ha besøk når man er syk, ikke misforstå, men han er vel syk i helgene også...

[fyrlykt]

Jeg synes du er veldig streng.

Jeg ville stilt krav: Ikke bråke og forstyrre de som sover, og komme seg opp om morgenen. Hvis disse tingene fungerer ser jeg ingen grunn til å ha regler om når han skal legge seg.

[laban]

Jeg ser vel ikke den helt store forskjellen mellom 23 og 24, så lenge de kommer seg hjem på egenhånd (altså at jeg ikke må kjøre, og at det ikke betyr taxi og masse styr fordi evt. kollektivruter har tatt kvelden). Men hvis det er spesielle forhold hjemme hos dere akkurat nå, burde dere snakke sammen om akkurat det. Kanskje det kan gjøres unntak for akkurat kjæresten(?), hvis besøk av flere (som kanskje bråker mer) avsluttes kl. 23?

Selv hadde jeg sluttet med leggetider og vekking da datteren min var såpass gammel. Enten får han legge seg når han vil og selv ta ansvaret for å komme seg opp, ellers får han følge ditt opplegg selv om han synes det er strengt. Mamma kommer ikke til å være der om morgenen særlig mye lenger, så det er på tide å ta noe av det mindre morsomme ansvaret ved å være nesten voksen

synes

[nitty-gritty]

Jeg synes ikke du skal vekke han. Han kommer ikke til å forsove seg hver dag hele livet med mindre du ordner opp, han kommer til å ta seg sammen når han må. Dette er et godt tidspunkt for å måtte. Hjelp han å gå til innkjøp av en vekkerklokke som fungerer.

Når jeg var 17 bodde jeg for meg selv, så det høres helt absurd ut med leggetider. Leggetider hadde jeg vel sist når jeg var 12. Inne-tider hadde jeg heller ikke siden 13-årsalderen, så lenge foreldrene mine visste hvor jeg var og jeg stakk innom hjemme for å si 'hei' en gang i blant.

At du ikke vil ha besøk senere enn 23 synes jeg forøvrig er greit, men siden de i grunnen ikke plager dere, så er det jo en viss mulighet for at du kan hente noe i deg selv. Situasjonen deres er spesiell, så dere må snakke sammen om det, men lar du tanken på at "det er noen fremmede i huset" plage deg i for stor grad? Uansett synes jeg ikke du er urimelig der.

[pekkaline]

Jeg ville nok sagt at besøk til kl 23 på ukedagene er lenge nok, med tanke på din manns form.

Har han toalett og utgang nede? Da ser jeg annerledes på det. Da fører det ikke med seg uroligheter el menging med dere.

Selv liker jeg å vite at alt er ok før jeg legger meg. Dvs at dører er låst, alle er i hus (gjelder ikke eldstemann på 20 år) og lys blåst ut /slukket.

[Gjest snakk med ham]

Jeg synes en 17-åring er for stor til å måtte bli vekket om morgenen, og for stor til å måtte ha slike klokkeslettregler.

Ta en god samtale med ham, gjerne når dere kjører en tur sammen i bilen eller i en annen situasjon dere dere kan snakke rolig sammen, og hvor dere har litt tid.

Snakk sammen om hvordan situasjonen med den syke samboeren din påvirker dere. At du ser at trenger å kunne forholde deg til ham (sønnen din) som en nesten voksen, som tar ansvar for seg selv, og som er en ressurs i familien / huset.

At han tar vare på seg selv betyr at han selv må legge seg i tide til å klare å stå opp uten hjelp om morgenen, og at han får nok søvn til å orke hverdagen sin, og at han ikke snur døgnet mer i helgen enn at han klarer å fungere normalt fra og med mandag morgen.

La ham komme med forslag til hvordan han kan ha besøk, samtidig som resten av familien (særlig den syke mannen din) kan få litt privatliv i timene før leggetid. Har han besøk, må han vite hvordan besøket skal komme seg trygt hjem, i tide mht bussforbindelse, søvnbehov, lekser osv.

Be ham om å komme opp å snakke med dere i løpet av kvelden, kommer han opp og sier at faren til Lise henter henne kvart over elleve så har dere noe å forholde dere til, og en mulighet for å snakke sammen. Da behøver man ikke ha strikte regler om klokkeslett osv for nesten voksne mennesker, vhvis man kan snakke sammen og finne ut hva som fungerer.

Andre ting man skal ta ansvar for er å delta på måltider / gi beskjed hvis man ike skal delta på måltider, og ta litt sanvar for å holde orden i huset og på klærne sine osv. Men hvis dette fungerer ok, så kan du la dette ligge.

Hvis skolearbeidet fungerer ganske greit, så ville jeg latt det emnet ligge i denne samtalen.

[frosken]

Jeg synes det er greit å kreve at besøkende drar hjem kl 23 midt i uka.

[ekte nick]

Jeg syns ikke du er urimelig i det hele tatt.