Loddsalg til idrettslaget barna går på

[laban]

Det står mye fornuftig i svaret nedenfor som er undertegnet Gjør så godt du kan.

Hvis både kontingent og loddregningen er på giro uten kontakt med de ansvarlige, synes jeg du skal kontakte styret i idrettslaget og spørre hvilken av regningene det er minst problematisk at du venter litt med, og om det evt. er nok med de loddene du til da har fått solgt.

Det er sikkert ingen som kaster ut ungene dine den første måneden selv om en av regningene betales for sent. Men det kan hende det er viktig å prioritere kontingenten først pga. forsikringer eller lisenser.

Hvis det går rundt resten av tiden, slik at det bare er denne måneden med både kontingent og lodd som er vanskelig, håper jeg du ikke tar barna ut av aktiviteten.

[pekkaline]

Det virker som du betaler veldig mye for to barn i idretten. Har du da fått søskenrabatt?

Vi betaler 800kr 2 ganger i året for en person i håndball. Blir ikke regningen delt opp hos dere? Hør om det kan la seg gjøre..

Ang salg så forstår jeg deg veldig godt. Vi bor også slik til at det er problematisk å få solgt unna. Ledelsen i idrettslaget bør ikke la alle aldrestrinn selge samme type vare/lodd... Ofte har vi måtte kjøpe opp mot halvparten selv. Jeg har takket nei til enkelte salg pga problemet, men har stilt meg ledig til andre oppdrag i stedenfor. Det har vært helt i orden.

Har kjørt rundt på idrettsbarn, stått kioskvakt, bakt kaker osv. Hør om det finnes en slik ordning der du bor, eller om de kan tenke i de baner neste gang.

[ruskesnusk]

Det er nå engang slik, da, at idrettslagene trenger inntekter for å kunne drive aktiviteten. Enten må man betale direkte, eller få inn penger på annen måte. Loddsalg er en vanlig og kjærkommen inntektskilde for veldig mange.

Det er ikke slik at man har rett på å være med i idrettslag, det er helt valgfritt. Våre barn har f.eks. veldig lyst til å drive med hest, men der får de nei fordi det er rett og slett for dyrt. Sånn er det bare.

Skal barnet være med i den spesifikke idretten må du nok enten betale deg ut eller selge loddene. Penger må de ha, og de har full mulighet til å stille loddsalg som krav til å være medlem. Penger må de ha inn, uansett om vi liker det eller ei.

(Hvis barna har en far som synes det er verdifullt at de er med i akkurat den idretten kan han kanskje bidra?)

Vi tolker sikkert regelverket ulikt. Jeg tolker loven slik at man kan ta inn penger på dugnad, men man skal unngå det så langt man kan, og man kan ikke pålegge "ikke-medlemmer"(dvs foreldrene) å delta på dugnad. Dugnad skal være frivillig arbeid. (Så kan man jo også si at penger må komme fra ett sted, og blir det manko i kassa, så må kontigenten opp).

Idrettsadvokatene Kleven og Kristensen skriver på sine nettsider http://www.kleven-kristensen.no/lovportal.html#dugnad:

"Dugnadsplikt

NIFs lovutvalg har uttalt at utgangspunktet hva gjelder dugnadsarbeider er at ”et medlem kan avtale med laget at kontingenten skal betales helt eller delvis ved dugnad. Av dette følger at styret har svært begrenset adgang til å pålegge medlemmene dugnadsplikt.”

Hovedregelen er således at dugnadsarbeide må avtales med hvert enkelt medlem, og at slikt arbeid ikke kan påtvinges uten en slik særlig avtale. Det kan da heller ikke ilegges et gebyr for de medlemmer som uteblir fra dugnaden.

Dette utgangspunktet er relativt innlysende, all den tid den organiserte idretten er tuftet på frivillighet. Dersom ingen medlemmer er villige til å utføre dugnadsarbeid, er idrettslaget imidlertid avhengig av å hente inntekter andre steder, som f eks ved å forhøye medlemskontingenten og treningsavgiftene. Dugnadsarbeider vil således gjenspeiles i lavere aktivitetsavgifter og er derfor ofte selvregulerende. De fleste medlemmer er positive til slikt arbeid."

[Mammantil3]

Av og til må man flyte med. Anstendige mennesker vil jo gjerne unngå å lage krøll. Dessutten er det en komplisert affære å lage krøll fordi det krever kompetanse og stor innsats. Heri ligger redningen for de lokale idrettsbyråkratene.

Men det må i alle fall være lov å kritisere de nye arbeidsmåtene. Ansvaret er nå flyttet fra idrettslagsinstitusjonene til foreldrene. Dette kommer til uttrykk gjennom at terskelen for å sende fakturaer er betydelig lavere nå enn før, likeså terskelen for å sette foresatte i arbeid. Det hele ofte vakkert dandert med en moralsk pekefinger.

Nei, man må ikke - og absolutt skal ikke - bare flyte med om idrettslaget driver på slik du sier. Det de gjøre er ikke lovlig, de kan anmeldes til NIF og muligens også til politiet (avhengig av de pengene, hvor de tar veien). Dere bør absolutt ikke sitte stille å se på den type drift, for det går jo bare ut over medlemmene selv.

Idrettslagene er ikke organisert annerledes nå enn for lenge siden. Det eneste er at noen idrettslag har ansatte nå, men ellers er det fortsatt slik at foreldregruppa/medlemsgruppa er de som gjør det aller, aller meste - fra å sitte i styret til å være trenere til å drive dugnad/betale for aktiviteten.

Å sitte i et styre i et idrettslag er jamt over er noe utakknemlig oppgave, fordi man da ser hvor mye penger som skal til for å drifte aktiviteten, samtidig som man må forholde seg til folk som ikke ønsker å betale. Det er veldig slitsomt, og noe av det som gjør at folk ikke orker å være med.

[Mammantil3]

Vi tolker sikkert regelverket ulikt. Jeg tolker loven slik at man kan ta inn penger på dugnad, men man skal unngå det så langt man kan, og man kan ikke pålegge "ikke-medlemmer"(dvs foreldrene) å delta på dugnad. Dugnad skal være frivillig arbeid. (Så kan man jo også si at penger må komme fra ett sted, og blir det manko i kassa, så må kontigenten opp).

Idrettsadvokatene Kleven og Kristensen skriver på sine nettsider http://www.kleven-kristensen.no/lovportal.html#dugnad:

"Dugnadsplikt

NIFs lovutvalg har uttalt at utgangspunktet hva gjelder dugnadsarbeider er at ”et medlem kan avtale med laget at kontingenten skal betales helt eller delvis ved dugnad. Av dette følger at styret har svært begrenset adgang til å pålegge medlemmene dugnadsplikt.”

Hovedregelen er således at dugnadsarbeide må avtales med hvert enkelt medlem, og at slikt arbeid ikke kan påtvinges uten en slik særlig avtale. Det kan da heller ikke ilegges et gebyr for de medlemmer som uteblir fra dugnaden.

Dette utgangspunktet er relativt innlysende, all den tid den organiserte idretten er tuftet på frivillighet. Dersom ingen medlemmer er villige til å utføre dugnadsarbeid, er idrettslaget imidlertid avhengig av å hente inntekter andre steder, som f eks ved å forhøye medlemskontingenten og treningsavgiftene. Dugnadsarbeider vil således gjenspeiles i lavere aktivitetsavgifter og er derfor ofte selvregulerende. De fleste medlemmer er positive til slikt arbeid."

Neida, vi tolker ikke lovverket ulikt, for lovverket er klart og tydelig. Det er bare det, at når man melder inn barnet i en aktivitet så er det innlysende at barnet selv verken har midler (egne penger) eller arbeidskraft til å utføre dugnad (stort sett), og da blir det foreldrene som er ansvarlige. Dette er bl.a. grunnen til at endel idrettslag nå krever familiemedlemsskap når de tar inn et barn i idrettslaget - for da er ikke foreldrene "ikke-medlemmer".

Og som advokatene også skriver, hvis man ikke ønsker å delta i å drive inn penger på dugnad, så vil konsekvensen etterhvert bli at kontingent/treningsavgift økes.

Å drive et idrettslag er ikke så veldig enkelt lenger, for mange har verken tid eller penger de ønsker å bruke selv om de vil at barnet skal være med. Dette setter mange ildsjeler i et stort dilemma, for man skal jo ikke ekskludere noen heller. Å gjøre en jobb for andres barn er stort sett lite verdsatt, dessverre.

[ruskesnusk]

Neida, vi tolker ikke lovverket ulikt, for lovverket er klart og tydelig. Det er bare det, at når man melder inn barnet i en aktivitet så er det innlysende at barnet selv verken har midler (egne penger) eller arbeidskraft til å utføre dugnad (stort sett), og da blir det foreldrene som er ansvarlige. Dette er bl.a. grunnen til at endel idrettslag nå krever familiemedlemsskap når de tar inn et barn i idrettslaget - for da er ikke foreldrene "ikke-medlemmer".

Og som advokatene også skriver, hvis man ikke ønsker å delta i å drive inn penger på dugnad, så vil konsekvensen etterhvert bli at kontingent/treningsavgift økes.

Å drive et idrettslag er ikke så veldig enkelt lenger, for mange har verken tid eller penger de ønsker å bruke selv om de vil at barnet skal være med. Dette setter mange ildsjeler i et stort dilemma, for man skal jo ikke ekskludere noen heller. Å gjøre en jobb for andres barn er stort sett lite verdsatt, dessverre.

Enkelte foreldre har litt urealistiske forventninger til hva man kan kreve av laget. De trenger en påminning om at laget drives på dugnad, og at man ikke er ansatt ;-) -men nå driver vi i en idrett hvor foreldre _skal_ være med sine barn på trening, så vi er nok heldigere enn de fleste lag.

For å holde meg til tema; Det som blir dumt med tvungent loddsalg, er at enkelte føler seg presset til å kjøpe hele loddboken fordi det ikke er så enkelt å få solgt loddene i nabolaget f.eks. Noe jeg synes idrettslag skulle se mer på, er muligheten for sponsoravtaler for å få inn midler til å finansiere driften i stedet for salg av div. ting og tang. Men det krever jo igjen dugnadsinnsats. Sponsorene står ikke i kø utenfor døra og må kontaktes av noen ;-)

Dugnadsarbeid er noen ganger utakknemlig arbeid, men stort sett er det heldigvis bare moro

[tonie]

Galskap! Sånn kan de da ikke holde på?

[Mammantil3]

Enkelte foreldre har litt urealistiske forventninger til hva man kan kreve av laget. De trenger en påminning om at laget drives på dugnad, og at man ikke er ansatt ;-) -men nå driver vi i en idrett hvor foreldre _skal_ være med sine barn på trening, så vi er nok heldigere enn de fleste lag.

For å holde meg til tema; Det som blir dumt med tvungent loddsalg, er at enkelte føler seg presset til å kjøpe hele loddboken fordi det ikke er så enkelt å få solgt loddene i nabolaget f.eks. Noe jeg synes idrettslag skulle se mer på, er muligheten for sponsoravtaler for å få inn midler til å finansiere driften i stedet for salg av div. ting og tang. Men det krever jo igjen dugnadsinnsats. Sponsorene står ikke i kø utenfor døra og må kontaktes av noen ;-)

Dugnadsarbeid er noen ganger utakknemlig arbeid, men stort sett er det heldigvis bare moro

Enig i alt!

''Noe jeg synes idrettslag skulle se mer på, er muligheten for sponsoravtaler for å få inn midler til å finansiere driften i stedet for salg av div. ting og tang. Men det krever jo igjen dugnadsinnsats. Sponsorene står ikke i kø utenfor døra og må kontaktes av noen ;-)''

På små steder er det ofte slik at èn idrett - som starter på bokstaven F - stikker av med det vesle som er av sponsormidler. Det er om mulig enda vanskeligere å få tak i slike penger for de fleste idrettslag, dessverre, så en bedre fordeling av sponsorpengene hadde nok vært imøtesett med glede hos mange.

:-)