Selvskading?

[Gjest Vil bli bedre kjent]

Har en ny venninne som jeg tror har slitt med litt av hvert tidligere, men som nå er i ferd med å få det bedre.

Jeg fikk med meg noe på facebook i en diskusjon jeg ikke tror hun vet at vennene kan se, der det kom frem at hun har vært i fengsel?

Og jeg så at hun hadde masse kutt oppover armene sine.. tror dere det er selvskading?

Hvor mye kan jeg som ny venn snoke i hennes fortid, jeg vil jo vise interesse for henne

og man blir jo aldri helt kjent med hverandre om man ikke vet litt om hva vedk. har opplevd tidligere, for det er jo det som har gjort en til det man er i dag...

Samtidig er det jo nåtiden som teller.

Er jeg nysgjerrig om jeg spør?

Eller er det bra at jeg viser interesse?

Vil gjerne bli god venn med henne, og sånn vi har det nå føler jeg vi er mer på det overflatiske planet (hvordan går det? Bra...)

Vil liksom litt dypere inn.

[EnolaGay]

La det være! Om hun vil ha deg "dypere inn" så inviterer hun selv. Forøvrig kan det være at hun har gått videre og ikke vil minnes på det ved å "måtte" legge ut om det til alle "snokere" hun møter på sin vei, under dekke av at de bryr seg... En som BRYR seg lar henne ha hemmeligheter i fred.

[Gjest trådstarter]

La det være! Om hun vil ha deg "dypere inn" så inviterer hun selv. Forøvrig kan det være at hun har gått videre og ikke vil minnes på det ved å "måtte" legge ut om det til alle "snokere" hun møter på sin vei, under dekke av at de bryr seg... En som BRYR seg lar henne ha hemmeligheter i fred.

Ok, men hva om hun føler hun vil dele, men er redd folk skal dømme henne osv?

Jeg er ikke en person som dømmer og en person hun kan betro sånne ting til, har selv andre venner som har vært borti lignende... så skulle ønske hun ville betro seg til meg, ikke fordi jeg er nysgjerrig, men fordi jeg vil være en venn. Men jeg får bare gi henne tid, føler hun tiltro nok til meg og har behov for å åpne seg gjør hun vel det til slutt.

Det verste jeg vet er folk som snoker selv, nysgjerrigperer som spør og graver om ting de ikke har noe med å gjøre. Men jeg ønsker å være en nær venn, og nære venner deler vel alt? Eller... så lenge vi ikke vet så mye om fortiden til hverandre føler jeg at vi er mer på det overflatiske stadiet om du skjønner. Selv har jeg betrodd henne et par ting om fortiden, men vet ennå lite om hennes.

[Gjest Nerda]

Det er dessverre med sannsynlighet selvskading ja...

Jeg synes ikke det er dårlig egenskap å være nysgjerrig i seg selv med de gode intensjonene bak. Imdlertid ville jeg råde deg til å gå ekstremt forsiktig med det du nå tror du vet. Det tjener ikke til noe godt om hun skulle føle seg spionert på... Farene med Face og slike nettsamfunn er jo at man blottlegger seg litt. Men så fremt den gruppa skulle være hemlig, tror jeg du bær være meget forsiktig. Gi det heller litt tid, et dypere vennskap åpne seg når tida er inne.

[nitty-gritty]

Som tidligere selvskader (heldigvis mange år siden), så synes jeg faktisk det er greiest om folk bare spør angående arrene mine. Jeg opplever dessverre, selv med gamle arr, at enkelte mennesker som ser de trekker seg vekk. Enten av fordommer eller fordi de ikke helt vet hvordan de skal reagere, om de burde reagere eller hva de kan spørre om. Om de spør, så forklarer jeg bare at jeg hadde en psykisk diagnose når jeg var X år gammel, men at jeg har det veldig fint i dag.

Om dette gjelder venninnen din vet jeg ikke. Folk er så forskjellige, men jeg liker altså direkte spørsmål om det meste. Det faller meg ikke inn å fortelle ting om folk ikke spør.

[Gjest trådstarter]

Som tidligere selvskader (heldigvis mange år siden), så synes jeg faktisk det er greiest om folk bare spør angående arrene mine. Jeg opplever dessverre, selv med gamle arr, at enkelte mennesker som ser de trekker seg vekk. Enten av fordommer eller fordi de ikke helt vet hvordan de skal reagere, om de burde reagere eller hva de kan spørre om. Om de spør, så forklarer jeg bare at jeg hadde en psykisk diagnose når jeg var X år gammel, men at jeg har det veldig fint i dag.

Om dette gjelder venninnen din vet jeg ikke. Folk er så forskjellige, men jeg liker altså direkte spørsmål om det meste. Det faller meg ikke inn å fortelle ting om folk ikke spør.

Det var en annen venninne, dvs jeg holdt på å bli venninne med henne, men hun åpnet seg aldri og vi mistet kontakten etterhvert. Jeg spurte om et arr hun hadde på armen, jeg trodde det var en ulykke da hun var liten da, hun sa på spøk at hun hadde brent seg med en sigarett...

Så fikk jeg vite noen år senere av en felles bekjent at hun drev og skada seg hver gang livet gikk henne imot...

[nitty-gritty]

Det var en annen venninne, dvs jeg holdt på å bli venninne med henne, men hun åpnet seg aldri og vi mistet kontakten etterhvert. Jeg spurte om et arr hun hadde på armen, jeg trodde det var en ulykke da hun var liten da, hun sa på spøk at hun hadde brent seg med en sigarett...

Så fikk jeg vite noen år senere av en felles bekjent at hun drev og skada seg hver gang livet gikk henne imot...

Ja? Jeg vet ikke helt hva du ville med dette svaret

[Gjest trådstarter]

Ja? Jeg vet ikke helt hva du ville med dette svaret

At jeg spurte direkte, men ikke fikk et ærlig svar. Dvs hun svarte ærlig, men spøkefullt slik at jeg trodde d var på kødd... jeg trodde d var et uhell som liten

Det jeg tenker er at vi kanskje hadde kommet hverandre nærmere og beholdt kontakten nå om vi hadde kommet på det planet der hun betrodde meg dette.

Men skjønner jo at man ikke ønsker å fortelle hele verden om sånne ting da, er så lett at folk dømmer en....

[EnolaGay]

Ok, men hva om hun føler hun vil dele, men er redd folk skal dømme henne osv?

Jeg er ikke en person som dømmer og en person hun kan betro sånne ting til, har selv andre venner som har vært borti lignende... så skulle ønske hun ville betro seg til meg, ikke fordi jeg er nysgjerrig, men fordi jeg vil være en venn. Men jeg får bare gi henne tid, føler hun tiltro nok til meg og har behov for å åpne seg gjør hun vel det til slutt.

Det verste jeg vet er folk som snoker selv, nysgjerrigperer som spør og graver om ting de ikke har noe med å gjøre. Men jeg ønsker å være en nær venn, og nære venner deler vel alt? Eller... så lenge vi ikke vet så mye om fortiden til hverandre føler jeg at vi er mer på det overflatiske stadiet om du skjønner. Selv har jeg betrodd henne et par ting om fortiden, men vet ennå lite om hennes.

Nei nære venner deler ikke alt. Vennskap handler ikke om å vite alt om den andre. Det handler heller ikke om at "jeg har fortalt deg så du må fortelle meg".

Vennskap handler om respekt for hverandres grenser. Å godta at den andre parten ikke vil ha deg inn i sitt innerste.

[nitty-gritty]

At jeg spurte direkte, men ikke fikk et ærlig svar. Dvs hun svarte ærlig, men spøkefullt slik at jeg trodde d var på kødd... jeg trodde d var et uhell som liten

Det jeg tenker er at vi kanskje hadde kommet hverandre nærmere og beholdt kontakten nå om vi hadde kommet på det planet der hun betrodde meg dette.

Men skjønner jo at man ikke ønsker å fortelle hele verden om sånne ting da, er så lett at folk dømmer en....

Det er nok langt verre om man fremdeles er syk og skader seg selv.

Men jeg vet ikke helt om jeg er enig i at dette er en forutsetning for vennskap. Jeg snakker ikke om livets mørkeste hull med andre mennesker, bortsett fra en bestevenninne når det tilfeldigvis kommer opp. Altså; jeg skjuler ikke hvem jeg er, men jeg har ikke behov for betroelser eller støtte fra mer eller mindre perifære venner. Det er ikke dette som er avgjørende for om vi holder kontakten heller. Det går mer på interesser, periode i livet og kjemi.

[ekte nick]

Det er nok langt verre om man fremdeles er syk og skader seg selv.

Men jeg vet ikke helt om jeg er enig i at dette er en forutsetning for vennskap. Jeg snakker ikke om livets mørkeste hull med andre mennesker, bortsett fra en bestevenninne når det tilfeldigvis kommer opp. Altså; jeg skjuler ikke hvem jeg er, men jeg har ikke behov for betroelser eller støtte fra mer eller mindre perifære venner. Det er ikke dette som er avgjørende for om vi holder kontakten heller. Det går mer på interesser, periode i livet og kjemi.

Støtter denne. Man kan godt ha nære vennskap uten at de må vite absolutt alt om en. Ting som ligger år tilbake, kan gjerne ligge.

[Gjest lykke:tiiiiiil]

Ok, men hva om hun føler hun vil dele, men er redd folk skal dømme henne osv?

Jeg er ikke en person som dømmer og en person hun kan betro sånne ting til, har selv andre venner som har vært borti lignende... så skulle ønske hun ville betro seg til meg, ikke fordi jeg er nysgjerrig, men fordi jeg vil være en venn. Men jeg får bare gi henne tid, føler hun tiltro nok til meg og har behov for å åpne seg gjør hun vel det til slutt.

Det verste jeg vet er folk som snoker selv, nysgjerrigperer som spør og graver om ting de ikke har noe med å gjøre. Men jeg ønsker å være en nær venn, og nære venner deler vel alt? Eller... så lenge vi ikke vet så mye om fortiden til hverandre føler jeg at vi er mer på det overflatiske stadiet om du skjønner. Selv har jeg betrodd henne et par ting om fortiden, men vet ennå lite om hennes.

Folk er jo veldig forskjellig i forhold til hvor raskt en begynner å stole på noen. Jeg bruker lang tid på å stole på noen i forhold til å fortelle ting om fortiden min. Om noen ville forsøkt å tvinge det frem ville det nok ikke gått så veldig bra.

Det som har hjulpet meg er at andre har vist meg tillitt. Eks fortalt ting fra sin fortid som gjør at jeg ikke blir så redd for å åpne meg.

Så om du virkelig liker denne jenta får du vel bare gi det hele tid. Om du tør kan du jo også rett og slett si at du trenger ikke snakke om dette. Men de arrene du har på armen er det arr etter selvskading eller noe.

[Gjest Klaudia]

Nei nære venner deler ikke alt. Vennskap handler ikke om å vite alt om den andre. Det handler heller ikke om at "jeg har fortalt deg så du må fortelle meg".

Vennskap handler om respekt for hverandres grenser. Å godta at den andre parten ikke vil ha deg inn i sitt innerste.

"Vennskap handler om respekt for hverandres grenser. Å godta at den andre parten ikke vil ha deg inn i sitt innerste".

Gjelder dette kjærester også synes du?

Bare spør, fordi jeg har en kjæreste som mener han må få vite alt og at vi ikke skal ha noen som helst hemmeligheter for hverandre..

[Gjest trådstarter]

Folk er jo veldig forskjellig i forhold til hvor raskt en begynner å stole på noen. Jeg bruker lang tid på å stole på noen i forhold til å fortelle ting om fortiden min. Om noen ville forsøkt å tvinge det frem ville det nok ikke gått så veldig bra.

Det som har hjulpet meg er at andre har vist meg tillitt. Eks fortalt ting fra sin fortid som gjør at jeg ikke blir så redd for å åpne meg.

Så om du virkelig liker denne jenta får du vel bare gi det hele tid. Om du tør kan du jo også rett og slett si at du trenger ikke snakke om dette. Men de arrene du har på armen er det arr etter selvskading eller noe.

Takk, men det er vel litt frekt å spørre direkte om det er etter selvskading? Kanskje heller hinte om hva som har skjedd? Kunne jo like gjerne ha vært en ulykke... eller en gal eksmann... for alt jeg vet.

[Gjest trådstarter]

"Vennskap handler om respekt for hverandres grenser. Å godta at den andre parten ikke vil ha deg inn i sitt innerste".

Gjelder dette kjærester også synes du?

Bare spør, fordi jeg har en kjæreste som mener han må få vite alt og at vi ikke skal ha noen som helst hemmeligheter for hverandre..

Jeg mener fortid er fortid, man trenger ikke vite absolutt alt da, dette gjelder både vennskap og kjærlighet. Men hvis det er noe som har vært med på å forme en som person og som kan forklare hvorfor en er som en er- for å få bedre forståelse for hvordan denne personen er, så kan det kanskje være greit å fortelle om slike ting fra fortiden?

Men er dette noe en har lagt bak seg og har kommet videre, det vil aldri skje igjen osv,

så er det vel ikke noe verken kjæreste eller bestevenn MÅ vite?

[EnolaGay]

"Vennskap handler om respekt for hverandres grenser. Å godta at den andre parten ikke vil ha deg inn i sitt innerste".

Gjelder dette kjærester også synes du?

Bare spør, fordi jeg har en kjæreste som mener han må få vite alt og at vi ikke skal ha noen som helst hemmeligheter for hverandre..

Ja det synes jeg gjelder kjærester, ektemenn, brødre, søstre, mødre og kusiner i alle fasonger. Alle mennesker har rom i seg som de har full rett til å ha i fred. At en kjæreste sier slikt tyder på usikkerhet og kontrollbehov.

Følgelig "spiller" man litt med og tier når man vet det er best. ;0)

[Gjest Linnea79]

Her skal du gå veldig varsomt fram og la henne ta initiativet til å prate om det.

Du kan derimot uttrykke og vise henne med væremåten din at du er åpen for å ta opp vanskelige temaer og er til å stole på. Dette vil ikke være noe problem å vise henne om du faktiskhar denne personligheten i deg.

En fremgangsmåte kan være å fortelle henne personlige ting fra ditt liv. På denne måten viser du henne tillitt som kan være meg å gjøre henne tryggere på deg.

[Gjest lykke:tiiiiiil]

Jeg mener fortid er fortid, man trenger ikke vite absolutt alt da, dette gjelder både vennskap og kjærlighet. Men hvis det er noe som har vært med på å forme en som person og som kan forklare hvorfor en er som en er- for å få bedre forståelse for hvordan denne personen er, så kan det kanskje være greit å fortelle om slike ting fra fortiden?

Men er dette noe en har lagt bak seg og har kommet videre, det vil aldri skje igjen osv,

så er det vel ikke noe verken kjæreste eller bestevenn MÅ vite?

Jeg personlig hater arrene mine og den historien de forteller. Det er fortsatt noe jeg egentlig kun kan være åpen til de aller næreste om og til helsepersonell. Skammer meg over de og liker ikke å prate om de. Jeg vet jo at folk ser og kanskje gjør seg sine tanker. Og det er på en måte konsekvensen av det jeg har gjort. Men jeg liker likefult ikke og snakke om det egentlig. Skal være veldig trygg på en trygg på en person før jeg snakker om det. Og selv er akkurat det med selvskadingshistorien min veldig vanskelig.

Jeg føler på en måte at jeg ikke er klar for å snakke om det fordi jeg skammer meg enda over det jeg har gjort. Men likevel så forteller jeg ufrivillig min historie pga arrene som er der. Nå har jeg faktisk sånt plumpet ut med det engang på nachspiel med en venninne. Heldigvis så har det i grunn aldri blitt noe tema igjen. Det er endel av min historie jeg har lagt bak meg. Men det er fint at å oppleve at folk ikke behandler en annerledes selv om en har gjort noe så dumt tidligere.

Mine næreste venner liker jeg heller ikke å snakke med akkurat det om selvskadingen. Jeg kan snakke om veldig mye og ser på de som fortrolige venner. De vet om at jeg går til behandlingo g har vært innlagt og har slitt veldig mye. Men det er en slags offentlig hemmelighet vi ikke snakker særlig om.

Nå skrev jeg endel om meg selv men spennende tema du tar opp.