Døm meg gjerne

[Gjest det gjorde jeg]

HVORDAN si det? Forslag noen?

Er kjemperedd for å "stå fram", men ønsker jo ikke å ha det slik som dette heller!

Jeg hoppet i det, ble overveldet av følelser (selvfølgelig) og sa sikkert mye irrasjonelt, ville bare dø, men holdt ut. Det var forferdelig, men også godt, og jeg skjønte at jeg måtte gjøre det hvis jeg skulle komme noen vei. Nå er jeg mye bedre. (Har mine små tilbakefall fremdeles, men stadig sjeldnere. Føler meg langt mer solid på mange områder, selv om jeg nok alltid kommer til å være litt skadet. Det går som regel greit så lenge ikke noe(n) pirker i sårene.)

Hadde jeg vært behandler hadde jeg hatt et genuint ønske om å hjelpe, og da hadde det nok vært svært viktig for meg å føle at jeg nådde helt inn til min klient og at hun viste meg hele seg så jeg kunne være der for henne slik hun trengte.

[Gjest Komatøs]

Jeg hoppet i det, ble overveldet av følelser (selvfølgelig) og sa sikkert mye irrasjonelt, ville bare dø, men holdt ut. Det var forferdelig, men også godt, og jeg skjønte at jeg måtte gjøre det hvis jeg skulle komme noen vei. Nå er jeg mye bedre. (Har mine små tilbakefall fremdeles, men stadig sjeldnere. Føler meg langt mer solid på mange områder, selv om jeg nok alltid kommer til å være litt skadet. Det går som regel greit så lenge ikke noe(n) pirker i sårene.)

Hadde jeg vært behandler hadde jeg hatt et genuint ønske om å hjelpe, og da hadde det nok vært svært viktig for meg å føle at jeg nådde helt inn til min klient og at hun viste meg hele seg så jeg kunne være der for henne slik hun trengte.

Huh, takk. Er bare - i tillegg til skummelt - så utrolig pinlig å innrømme at det er slik. Jeg er jo voksen, og vel så det....

Kjenner at alle innspillene deres hjelper meg på vei, TAKK!

[Gjest det gjorde jeg]

Huh, takk. Er bare - i tillegg til skummelt - så utrolig pinlig å innrømme at det er slik. Jeg er jo voksen, og vel så det....

Kjenner at alle innspillene deres hjelper meg på vei, TAKK!

Jeg syntes også det var utrolig pinlig å være som et trengende barn og så skjør, men pinlig-tankene gikk over og ble erstattet med tanker som er mye mer riktig: Det er utrolig LOGISK at man har det sånn. Man er tross alt utviklingshemmet (Et glimrende beskrivende uttrykk jeg liker veldig godt). Altså, man har ikke hatt det man har trengt for å utvikle seg til å føle seg som en hel, selvstendig, voksen person. Noe har kanskje satt en stopper for det. Det er ikke noe man kan noe for!

Noen med min type bakgrunn blir iskalde drittsekker som bruker andre og lyver for seg selv for å slippe å føle seg svake. Jeg er glad og stolt over at jeg til tross for mine skader og hvor mange ydmykende situasjoner det har satt meg i, ikke taklet det med å bli en overflatisk, iskald egoist. Jeg prøver alltid å være ærlig med meg selv, det er en fin kvalitet, og den kvaliteten har tydeligvis også du ....og den gir deg muligheten til å fikse opp i deg selv.

Så for meg føles det ikke særlig pinlig lenger. (Og tro meg, jeg syntes det var veeeeldig pinlig! Hadde lyst til å synke i jorda første gang jeg brøt sammen foran en behandler, og måtte gå hele veien hjem etterpå. Men jeg overlevde da det og

Ikke glem at følelseslivet er irrasjonelt. Psykologkontorer er et glimrende sted for det irrasjonelle Jeg tror nesten det kan være mer givende for en behandler og, å "få tak i" det irrasjonelle heller enn å ha en pasient som sitter der og prøver å fremstå så balansert som mulig. (For hvordan skal psykologen da kunne hjelpe?)

[Gjest pointless]

Har det litt som deg i syke perioder. Ønsker for deg at du blir sett og forstått og kan dra nytte av den hjelpen du får.

[Spenol(1)]

Jeg har en behandler, og er diagnostisert med ptsd, bipolar rc og eupf.

Impulskontrollen min er helt klart elendig i perioder, til vanlig går jeg jo ikke rundt og er destruktiv, det er i dårlige perioder jeg blir bokstavelig talt livsfarlig.

Og voksen er jeg, i hvert fall i kroppen. Synd hodet ikke henger med.

Det var da veldig mange diagnoser ? Det høres ut som om de alle overlapper hverandre. Jeg er bare pasient, men jeg forstår ikke at det er mulig å få disse tre samtidig, en diagnose burde vel være nok?

har du vurdert gruppeterapi? Jeg vet om folk som har fått et veldig bra utbytte av det. Du får tilbakemeldinger fra medpasienter og ikke terapeuter. En får ikke alltid høre det en ønsker å høre, men det er likevel bra å høre det.

[Gjest Komatøs]

Det var da veldig mange diagnoser ? Det høres ut som om de alle overlapper hverandre. Jeg er bare pasient, men jeg forstår ikke at det er mulig å få disse tre samtidig, en diagnose burde vel være nok?

har du vurdert gruppeterapi? Jeg vet om folk som har fått et veldig bra utbytte av det. Du får tilbakemeldinger fra medpasienter og ikke terapeuter. En får ikke alltid høre det en ønsker å høre, men det er likevel bra å høre det.

Ja, mange diagnoser.

Ptsd var veldig plagsomt før, men det er sjelden denne gjør livet vanskelig for meg nå, så jeg er usikker på om det fremdeles er en diagnose for meg. Mest dissosiering nå. De to andre kjenner jeg meg begge godt igjen i, og diagnosene er selvfølgelig foretatt av leger/psykiatere.

Har ikke gått i gruppeterapi, det finnes ikke der jeg bor. Går forøvrig i selvhjelpsgruppe, veldig bra, men enkelte ting tar jeg ikke opp der. Som dette. DET hadde ikke gått.

[Spenol(1)]

Ja, mange diagnoser.

Ptsd var veldig plagsomt før, men det er sjelden denne gjør livet vanskelig for meg nå, så jeg er usikker på om det fremdeles er en diagnose for meg. Mest dissosiering nå. De to andre kjenner jeg meg begge godt igjen i, og diagnosene er selvfølgelig foretatt av leger/psykiatere.

Har ikke gått i gruppeterapi, det finnes ikke der jeg bor. Går forøvrig i selvhjelpsgruppe, veldig bra, men enkelte ting tar jeg ikke opp der. Som dette. DET hadde ikke gått.

hvordan vet du at DET ikke hadde gått?

[Gjest Komatøs]

hvordan vet du at DET ikke hadde gått?

Vel, en del ting har vi felles, det er veldig godt å kunne dele omkring dette. Men jeg tror dette er vanskelig å forstå for folk som ikke har det slik selv. Mildt sagt.

De var i hvert fall ganske sjokka da de fikk høre om en episode nylig, jeg tror det får holde.

[Spenol(1)]

Vel, en del ting har vi felles, det er veldig godt å kunne dele omkring dette. Men jeg tror dette er vanskelig å forstå for folk som ikke har det slik selv. Mildt sagt.

De var i hvert fall ganske sjokka da de fikk høre om en episode nylig, jeg tror det får holde.

Det er jo en grunn til at de er i gruppa. Om noen forstår det så er det jo dem. Men hva folk tør innrømme , det er en annen sak. Men du er heller ikke der for å bli godtatt og sosialiseres med dem!!. Du er der for å få hjelp. Og paradoksalt nok så er det ikke alltid sånn at den beste hjelpen er blant dem som har opplevd det selv . Jeg tror en får mest utbytte av en gruppe om en tør å si ting som det er, selv om det fører til at en kan bli mislikt. Men du trenger jo ikke å si alt på en gang. Du kan jo starte i det små.

Det første steget er å innse at denne overdosen (eller hva det enn var) er din siste. Nå må du komme igang!

[Gjest Komatøs]

Det er jo en grunn til at de er i gruppa. Om noen forstår det så er det jo dem. Men hva folk tør innrømme , det er en annen sak. Men du er heller ikke der for å bli godtatt og sosialiseres med dem!!. Du er der for å få hjelp. Og paradoksalt nok så er det ikke alltid sånn at den beste hjelpen er blant dem som har opplevd det selv . Jeg tror en får mest utbytte av en gruppe om en tør å si ting som det er, selv om det fører til at en kan bli mislikt. Men du trenger jo ikke å si alt på en gang. Du kan jo starte i det små.

Det første steget er å innse at denne overdosen (eller hva det enn var) er din siste. Nå må du komme igang!

Takk for mange svar