Føler meg frekk nå

[Kolesjanka]

Da jeg var barn, og det er da faen ikke så lenge siden, ble vi oppmuntret til å spikke. Jeg fikk til og med kniver i gave til bursdager. Brukte dem til fisking, lagde fløyter, osv. Det siste husker jeg til og med vi gjorde i forbindelse med klassen. Vi hadde med oss kniver på tur, og i det hele tatt.

Og vi kappa land (noen ganger med sår som resultat ). Dagens unge vet vel ikke engang hva det vil si å kappe land.

Ved å bruke kniven på denne måten fikk vi et fornuftig forhold til knivens bruksområder (kanskje med unntak av landkappinga, for det er nok ikke så fornuftig bruk av kniv ). I dag ser kniv ut til å være noe skummelt, og det tviler jeg på at noen er tjent med.

Men da jeg var barn fikk vi til og med lov til å klatre i klatrestativ som ikke hadde vært igjennom et vannvittig godkjenningsbyråkrati, og vi forsøkte alltid på jorda rundt i huska (uten at jeg kan huske (...) at noen klarte det). På skolen hadde vi også sånne dumpehusker der vi virkelig måtte holde oss fast mens feite-mona (som var sterk!) og de største og sterkeste gutta i klassene over forsøkte med all sin makt å ta livet av de som satt på huska. Klatra opp i trær gjorde vi også, og bygde hytter høyt over bakken. Noen av de tøffeste apekattene måtte til og med hentes ned av brannvesenet.

Det hendte vi gikk på snørra, og de virkelig uheldige knakk nok et og annet bein, men herregud. Er ikke dette en del av barndommen?

I dag er alt farlig. Nå skrives åpenbart kontrakter rundt lek.

Det er vannvidd, og den dagen en unge står i skogen med bruk for en kniv kommer han til å kappe seg opp fordi han ikke kan bruke denne mystiske dingsen som utrolig nok er skarpere enn de han bruker til å smøre smør på skiva.

Men jeg ser jo at de fleste i tråden også ser ut til å mene dette er vannvidd. Heldigvis.

Fra SSB:

''Sterk reduksjon i dødsulykker blant barn.

I løpet av de siste 30 årene fram til 1990-tallet har dødeligheten av ulykker blant barn under 15 år blitt mer enn halvert. Hvis trygghet betyr å være mindre utsatt for å dø av ulykker, så har aldri barn hatt det så trygt som nå. I 1950- og 1960-årene døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. I 1996 var det 41 barn som døde på denne måten. Vi kan altså si at rundt seks ganger så mange barn ble drept i ulykker for 40-45 år siden i forhold til det vi opplever i dag.

Mulige forklaringer på denne positive utviklingen kan være endringer i barns lekevaner, at barn oppholder seg på steder med mindre ulykkes- og skaderisiko, at helsevesenet har blitt bedre til å redde liv, og at ulykkesforebyggende tiltak har ført til atferdsendring hos både foreldre og barn (Gjertsen 1992).''

http://www.ssb.no/ssp/utg/200104/01

[Gjest segunda]

Fordi jeg mener at min 8-åring skal ha kompiser på egen alder, ikke de som er 6 år eldre enn ham. Og det er ikke veldig synd på denne gutten. Men han er sylfrekk i kjeften, og presser seg på, samma hva jeg sier.

Hvis jeg lar denne gutten være her, så oppfordrer jeg til kontakt jeg ikke ønsker mellom små og store barn. Jeg føler meg temmelig alene om ansvaret for hauger av unger i rushet.

Ok det er vel egentlig problemene du har med gutten som diskuteres her, ikke underskriving av foreldre om trampoline hopping.

Jeg kom inn på en operasjonsstue i USA og måtte undertegne papirer fra både anestesi legen og kirurgen. Jeg husker minst av det som sto på de, men husker at det var noe me at jeg ikke kunne saksøke sykehuset hvis jeg fikk komplikasjoner med stemme, hals osv. etter narkosen. Jeg fikk de komplikasjonene, men har lyst å saksøke sykehuset av helt andre grunner.

[trollemor;o)]

Vår trampoline er mer et allemannseie... Jeg gidder ikke bry meg om hvem som hopper og jeg har heller ikke noe ansvar så lenge de hopper her uten å ha spurt først. Men så er ikke foreldre rundt her idioter heller...

[ShitDiddelyDo]

Fra SSB:

''Sterk reduksjon i dødsulykker blant barn.

I løpet av de siste 30 årene fram til 1990-tallet har dødeligheten av ulykker blant barn under 15 år blitt mer enn halvert. Hvis trygghet betyr å være mindre utsatt for å dø av ulykker, så har aldri barn hatt det så trygt som nå. I 1950- og 1960-årene døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. I 1996 var det 41 barn som døde på denne måten. Vi kan altså si at rundt seks ganger så mange barn ble drept i ulykker for 40-45 år siden i forhold til det vi opplever i dag.

Mulige forklaringer på denne positive utviklingen kan være endringer i barns lekevaner, at barn oppholder seg på steder med mindre ulykkes- og skaderisiko, at helsevesenet har blitt bedre til å redde liv, og at ulykkesforebyggende tiltak har ført til atferdsendring hos både foreldre og barn (Gjertsen 1992).''

http://www.ssb.no/ssp/utg/200104/01

Det er bra de overlever i høyere grad en før, og atferd har helt sikkert noe å si. Det er grenser for hva slags skader man kan utsette seg for når man i mindre grad enn før er ute og leker.

[trollemor;o)]

Da jeg var barn, og det er da faen ikke så lenge siden, ble vi oppmuntret til å spikke. Jeg fikk til og med kniver i gave til bursdager. Brukte dem til fisking, lagde fløyter, osv. Det siste husker jeg til og med vi gjorde i forbindelse med klassen. Vi hadde med oss kniver på tur, og i det hele tatt.

Og vi kappa land (noen ganger med sår som resultat ). Dagens unge vet vel ikke engang hva det vil si å kappe land.

Ved å bruke kniven på denne måten fikk vi et fornuftig forhold til knivens bruksområder (kanskje med unntak av landkappinga, for det er nok ikke så fornuftig bruk av kniv ). I dag ser kniv ut til å være noe skummelt, og det tviler jeg på at noen er tjent med.

Men da jeg var barn fikk vi til og med lov til å klatre i klatrestativ som ikke hadde vært igjennom et vannvittig godkjenningsbyråkrati, og vi forsøkte alltid på jorda rundt i huska (uten at jeg kan huske (...) at noen klarte det). På skolen hadde vi også sånne dumpehusker der vi virkelig måtte holde oss fast mens feite-mona (som var sterk!) og de største og sterkeste gutta i klassene over forsøkte med all sin makt å ta livet av de som satt på huska. Klatra opp i trær gjorde vi også, og bygde hytter høyt over bakken. Noen av de tøffeste apekattene måtte til og med hentes ned av brannvesenet.

Det hendte vi gikk på snørra, og de virkelig uheldige knakk nok et og annet bein, men herregud. Er ikke dette en del av barndommen?

I dag er alt farlig. Nå skrives åpenbart kontrakter rundt lek.

Det er vannvidd, og den dagen en unge står i skogen med bruk for en kniv kommer han til å kappe seg opp fordi han ikke kan bruke denne mystiske dingsen som utrolig nok er skarpere enn de han bruker til å smøre smør på skiva.

Men jeg ser jo at de fleste i tråden også ser ut til å mene dette er vannvidd. Heldigvis.

Ja det er nesten rart at vi fortsatt lever...

[Gjest Fru Vrang]

Vår trampoline er mer et allemannseie... Jeg gidder ikke bry meg om hvem som hopper og jeg har heller ikke noe ansvar så lenge de hopper her uten å ha spurt først. Men så er ikke foreldre rundt her idioter heller...

''Men så er ikke foreldre rundt her idioter heller...''

Neida, alle er greie i medgang ;-) Du "passer" ungene, og de andre foreldrene har fri. Her snakker vi worst-case-scenario. Hva skjer om nabojenta brekker nakken i saltoen? Da er du plutselig erstatningspliktig.

[BobbyPeru]

Dette caset viser at man må være tilnærmet komplett idiot for å installere en fuckings trampoline i hagen.

Hvorfor i helvete spleiser ikke et nabolag på denne greia og plasserer den langt faen ute i skauen? Det går til helvete med alt. Alle har trampoline og alle er på facebook. Nei og nei...

[Gjest Fru Vrang]

Dette caset viser at man må være tilnærmet komplett idiot for å installere en fuckings trampoline i hagen.

Hvorfor i helvete spleiser ikke et nabolag på denne greia og plasserer den langt faen ute i skauen? Det går til helvete med alt. Alle har trampoline og alle er på facebook. Nei og nei...

Her som vi bor, er det ulovlig å sette opp trampoline på felles grunn. Det er et privat leketøy.

[Dorthe]

''Jeg vet ikke om det er du som er gal eller om samfunnet er i ferd med å bli galt.''

For å snu det helt på hodet, kan du lese Dorthes svar til meg. Hun hadde sannsynligvis drept meg, om jeg hadde latt hennes sønn på 14-15 år hoppe på vår trampoline. Det betyr at ikke alle er like positive til aktiviteten, og at det blir nødvendig å sikre seg på alle bauger og kanter.

Jeg er enig med deg at det høres ekstremt ut med "kontrakt", men når jeg leser om erstatningskrav, blir jeg på alerten. Og det må da være greit for andre foreldre å vite hvor ungene holder hus, og hva de bedriver? Enkelte unger kan være her på timesvis, uten at foreldrene aner hvor de er.

Det største problemet for oss pr nå, er at dette trekker horder med unger, selv om aktiviteten ikke er noen nyhet. Og at jeg mener vi må sile unger ut i fra kompis, og ikke. De som er her til vanlig får hoppe, de som kommer rekende pga trampis'en, og ikke i kraft av å være venner av våre barn, får finne seg en annen hoppeleke i en annen hage.

LOL, drept deg hadde jeg nok ikke men antagelig skremt deg skikkelig med historier som er altfor lange til å skrive her og altfor utleverende. Og antagelig hadde jeg satt deg ansvarlig til å passe på at min unge ikke hoppet på din trampoline siden den var på din eiendom.

Leste du noen av artiklene jeg la ved om hvor farlig trampoline er. Jeg lar minstemann skate gjennom hele Oslo, stå snowboard som en villmann, han har fullt sikkerhetsutstyr og er vanligvis lite redd. Han brakk armen for to år siden på snowboard.

Jeg er bare redd to ting jeg og det er trampoline og ATV, det er utrolig mange ulykker med de tingene.

[ShitDiddelyDo]

LOL, drept deg hadde jeg nok ikke men antagelig skremt deg skikkelig med historier som er altfor lange til å skrive her og altfor utleverende. Og antagelig hadde jeg satt deg ansvarlig til å passe på at min unge ikke hoppet på din trampoline siden den var på din eiendom.

Leste du noen av artiklene jeg la ved om hvor farlig trampoline er. Jeg lar minstemann skate gjennom hele Oslo, stå snowboard som en villmann, han har fullt sikkerhetsutstyr og er vanligvis lite redd. Han brakk armen for to år siden på snowboard.

Jeg er bare redd to ting jeg og det er trampoline og ATV, det er utrolig mange ulykker med de tingene.

Rettelse: Trampoline, ATV og ... hva var det du skrev her om dagen at du var så fryktelig redd for? Nå trodde jeg at jeg skulle være morsom og huske det, men nå husker jeg det ikke lenger. Det var ikke postmannen? Nei, det var ikke det. Men det var på det nivået.

[ShitDiddelyDo]

LOL, drept deg hadde jeg nok ikke men antagelig skremt deg skikkelig med historier som er altfor lange til å skrive her og altfor utleverende. Og antagelig hadde jeg satt deg ansvarlig til å passe på at min unge ikke hoppet på din trampoline siden den var på din eiendom.

Leste du noen av artiklene jeg la ved om hvor farlig trampoline er. Jeg lar minstemann skate gjennom hele Oslo, stå snowboard som en villmann, han har fullt sikkerhetsutstyr og er vanligvis lite redd. Han brakk armen for to år siden på snowboard.

Jeg er bare redd to ting jeg og det er trampoline og ATV, det er utrolig mange ulykker med de tingene.

Det var kniv! Du har full noia for kniver.

[Gjest togli]

Jeg tror jo at du har rett. Synes i hvert fall det ser ut som om venners barn oppdras uten dette hysteriet man f.eks. ser i tråder som dette.

Det er vel sånn at de mest hysteriske hyler høyest, og på et forum som DOL synes de spesielt godt.

Godt mulig;)

En ting er jeg hysterisk på og det er bilsikring! Sykkelhjelm må ungene også ha - helt til de er gamle nok til å nekte Dvs. eldstejenta på 13 må ha hjelm dersom hun sykler på hovedveien, men jeg er ikke like striks om hun holder seg i byggefeltet osv..

[Dorthe]

Det var kniv! Du har full noia for kniver.

Det stemmer det )

Men jeg har kjørt ATV sjøl, men det er meg og ikke ungene. Og jeg er ikke redd når minstemann spikker heller så dette går veldig på om det gjelder meg eller ungene.

Men som du skrev, jeg er nok litt gærn ;o)

[tonie]

Det er slik det er blitt. Jeg lar ikke andres unger hoppe uhemmet på vår trampoline. Og kun tre om gangen. Ingen saltomortaler og de store får ikke hoppe med de små. Hadde vi bodd slik trådstarter gjør, så kan det godt være jeg og hadde sikret meg skriftlig tillatelse fra foreldre til andre unger først.

Du kan faktisk ikke hindre at en unge treffer stanga i nettet og knekker nakken, selv om du sitter og ser på. :0) En trampoline ER som en usikret brønn. Med mindre man hindrer ferdsel når man ikke er tilstede, eller bruker kontrakt for å sikre ansvar på de som hopper.

I bil dekker forsikringselskapet alle passasjerer. Men jeg tror faktisk at jeg kan få smellen der og dersom jeg godtar at barna sitter på uten egnede stoler/belte. Og uansett hvor gæli du mener at det er, så hjelper ikke det når erstatningskravet ligger i postkassa di. Hvorfor er det så vanskelig å skjønne?

Det er ikke vanskelig å skjønne, men det er vanskelig å godta at det er blitt sånn. Jeg vil ikke bidra til hysteriet, så jeg får nå heller risikere å gå til bunns hvis noe skjer. Jeg vil leve et normalt og fritt liv.

[EnolaGay]

Det er ikke vanskelig å skjønne, men det er vanskelig å godta at det er blitt sånn. Jeg vil ikke bidra til hysteriet, så jeg får nå heller risikere å gå til bunns hvis noe skjer. Jeg vil leve et normalt og fritt liv.

Ikke uenig i det, men synes det er litt..ja. Folk må få lov å være strenge uten å bli kalt hurpe..

[tonie]

Ikke uenig i det, men synes det er litt..ja. Folk må få lov å være strenge uten å bli kalt hurpe..

Det var helhetsinntrykket som gjorde at ordet hurpe dukket opp. Man kan oppføre seg som folk også mot unge folk, synes jeg.

[EnolaGay]

Det var helhetsinntrykket som gjorde at ordet hurpe dukket opp. Man kan oppføre seg som folk også mot unge folk, synes jeg.

Og det gjorde hun helt sikkert. Men det kommer ikke nødvendigvis frem skriftlig på et forum hvor man snakker med folk som er helt utenforståemde til saken (og frustrasjonen)

Kan være du hadde blitt litt spiss i truten du og over en fremmed fjortenåring som hevdet sin rett på din eiendom..?

[tonie]

Og det gjorde hun helt sikkert. Men det kommer ikke nødvendigvis frem skriftlig på et forum hvor man snakker med folk som er helt utenforståemde til saken (og frustrasjonen)

Kan være du hadde blitt litt spiss i truten du og over en fremmed fjortenåring som hevdet sin rett på din eiendom..?

Jeg hadde blitt forbanna og gått hjem til ham og snakket med faren selv. Igjen, helhetsinntrykket jeg sitter igjen med her er hurpete myrsnipe. Hun kaller seg jo også fru Vrang, og føler seg frekk i etterkant av episoden. Det mener jeg altså hun har grunn til. Jeg er veldig glad for at det ikke finnes mange slike i nabolaget vårt. Her er de fleste vennlige og inkluderende, heldigvis.

Nå påstår de at jeg må jobbe her! Makan. Det var i grunnen litt forstyrrende, hehe.

[Gjest Shira :o)]

En 8-klassing kan være ganske sterk og tung, og hoppe de andre ungene høyt til værs - med tilsvarende lang vei ned igjen. Det blir gjerne mye mer voldsomt, og sammen med mindre unger er dette ikke forsvarlig. Særlig ikke når 8-klassingen er en helt ukjent unge som står og ypper mot deg i din egen hage.

Så den ser jeg, altså. :-)

Jeg ser også den. Det var vel mest den bastante avvisningen jeg reagerte på.

Så leste jeg jo nedover i tråden at selve trampolina er ett problem med ørten og førti unger, da kan det jo koke over for hvem som helst.

[Gjest er mamma til to]

Han siste jeg hørte om som skadet seg fikk 10 millioner i erstatning og jeg hadde sannsynelig drept deg om du hadde latt min 9klassing hoppe. Det er nettopp trampoline som ligger øverst på lista over farlige ting barn og unge kan gjøre. Jeg vet om voksne som har gjort det også jeg så jeg er helt antitrampoline.

http://www.dailymail.co.uk/health/article-1023766/Bounding-danger-One-womans-horrific-neck-injury-caused-jumping-trampoline.html

http://www.reuters.com/article/2007/07/12/us-trampoline-injuries-idUSCOL25621520070712

http://www.mayoclinic.com/health/trampoline-exercise/AN01570/rss=1

Helt enig med Dorthe.

Mine barn får ikke hoppe trampoline hos andre, hvis ikke to regler er oppfylt: at det er maks to barn om gangen, og som veier noenlunde likt (dette er godt kjente råd fra profesjonelle) og 2) det er voksne der som er villige til å passe på. Hvis de voksne ikke kan det (og det bebreider jeg dem ikke) så har jeg sagt klart fra at barna mine ikke får hoppe.

Jeg blir sett på som en overhysterisk raring pga det, men det driter jeg i.