Syk og engstlig mor

[avidi]

Mor er 80 år og hjemmeboende. Hun er syk men ingen forstår hva som feiler henne. Hun er ut og inn av sykehus og geriatrisk daghsospital uten at noen av oss blir klokere. På grunn av en liten hjerneblødning for 1 mnd siden har hun på kort tid blitt svært redusert og bevegeleshemmet og har generell dårlig almenntilstand.

Vi har søkt om korttidsplass på sykehjem men har fått avslag med den begrunnelse at hun har voksne barn som bor i nærheten og som kan hjelpe henne. Min søster og jeg deler oppgavene mellom oss og vi er hos mor 1-2 dager i uken hver.

Likevel føler hun seg ensom, hun er redd pga sterke smerter og har altfor god tid til å tenke på at hun har vondt, hun har ikke matlyst og glemmer ofte å få i seg mat og drikke.

Jeg skrev et innlegg om dette i vinter og fikk råd om å prøve å få en besøksvenn. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Vi fikk vite at det var 6 månedres ventetid på tildeling av en besøksvenn.

Nå begynner det for alvor å tære på krefterene både for min søster og meg og vi får mest lyst til å kutte ut alt vi gjør for mor for å få opp øynene hos bestillerenheten. Men samvittigheten vår tilsier at vi bare må fortsette oppfølgingen for at ikke mor skal bli helt overlatt til seg selv.

Dette var et hjertesukk i den"stille uke" hvor det meste av offentlige tilbud er stengt.

[jubalong70]

Det er så fortvilende at eldreomsorgen ikke har kapasitet til å ta seg av alle de eldre som trenger det.

Jeg synes dere skal søke igjen. Begrunn søknaden med stadig større angst, og med at dere som pårørende ikke har kapasitet til å være hos henne til alle tider.

Det er også viktig å fortelle at hun sliter med å spise og drikke nok. For lite mat og drikke fører til at hun stadig vil få en dårlige allmenntilstand, og øker risikoen for sykdommer og fall. Dette er det også viktig å ha med i en søknad.

[Gjest sykebil]

Dere ringer selvfølgelig etter en sykebil. Og kutter ut alt annet.

Jeg har selv vært i samme situasjon, og det går ikke. Man må gjøre seg hard. Så ring sykebil og få henne innlagt og ta det derfra.

[Dorthe]

Jeg tror jeg hadde ringt bestillerenheten en gang til. Det er ofte slik at man må søke og får avslag og så må anke. Finnes det noe dagsenter i nærheten hvor hun kan være om dagen?

Prøv og få en avtale med bestillerenheten og snakk med dem, det er ofte lettere for dem å forstå situasjonen når man møtes ansikt til ansikt og ikke bare er en stemme i telefonen.

[avidi]

Dere ringer selvfølgelig etter en sykebil. Og kutter ut alt annet.

Jeg har selv vært i samme situasjon, og det går ikke. Man må gjøre seg hard. Så ring sykebil og få henne innlagt og ta det derfra.

Det eri kke noe poeng i å ringe etter sykebil, de tykker ikke ut. Når mor er som mest engstlig og har store smerter ringer hun selv legevakten. Hun får da enten til svar at hun må kontakte fastlegen eller at hun må se situasjonen an noen dager.

[avidi]

Jeg tror jeg hadde ringt bestillerenheten en gang til. Det er ofte slik at man må søke og får avslag og så må anke. Finnes det noe dagsenter i nærheten hvor hun kan være om dagen?

Prøv og få en avtale med bestillerenheten og snakk med dem, det er ofte lettere for dem å forstå situasjonen når man møtes ansikt til ansikt og ikke bare er en stemme i telefonen.

Takk for svar Dorthe, vi skal prøve å få til et møte med bestillerenheten over påske og se om vi kommer noe lenger.

[Dorthe]

Takk for svar Dorthe, vi skal prøve å få til et møte med bestillerenheten over påske og se om vi kommer noe lenger.

Dere er klar over at hvis mora di plutselig trenger hjelp så kan hun ringe akutteamet på legevakta 23487046 og dersom hun ringer for mange ganger så ordner de med hjemmesykepleie? De på akutteamet er kjempesøte, de skiftet på brannsåret mitt i høst og så måtte hjemmesykepleien overta etter tre ganger.

[avidi]

Dere er klar over at hvis mora di plutselig trenger hjelp så kan hun ringe akutteamet på legevakta 23487046 og dersom hun ringer for mange ganger så ordner de med hjemmesykepleie? De på akutteamet er kjempesøte, de skiftet på brannsåret mitt i høst og så måtte hjemmesykepleien overta etter tre ganger.

Vi er klar over at vi kan ringe legevakta hvis situsjonen blir helt prekær, men som regel bli både vi og mor avvist og bedt om å kontakte fastlegen.

Hun får besøk av hjemmesykepleier to ganger pr dag, men de bare stikker hodet innom og spør om hun har tatt medisinene sine så løper de igjen.

[Dorthe]

Vi er klar over at vi kan ringe legevakta hvis situsjonen blir helt prekær, men som regel bli både vi og mor avvist og bedt om å kontakte fastlegen.

Hun får besøk av hjemmesykepleier to ganger pr dag, men de bare stikker hodet innom og spør om hun har tatt medisinene sine så løper de igjen.

Bortsett fra frivillighetssentralen i bydelen, har jeg ikke flere forslag dessverre. Foreldrene mine fikk 2 timer hjemmehjelp hver fjortende dag og 15 minutter hjemmesykepleie for å bade mora mi og hun var helt hinsides og faren min var så sliten at han døde.

[frosken]

Jeg støtter forslaget om at dere ber om et møte med kommunens søknadskontor.

Lurer imildertid på hva dere tror hun vil oppnå gjennom et korttidsopphold? Rehabilitering eller avlastning for familien? Eller ønsker dere egentlig et langtidsopphold, og hvem ønsker i såfall det? Hvis dere ønsker korttidsopphold pga behov for avlastning av dere som pårørende, så søk om nettopp dette. Hvis dere derimot mener at hun trenger enten rehabilitering eller varig opphold, så fokuser på dette.

Et alternativ vil også være en dagsenterplass.

Det kan godt hende at sykehjem vil være en god løsning for henne, men dere må være forberedt på at hennes trivsel kan bli enda dårligere der enn hjemme. Alt avhenger av kvaliteten på den omsorgen som gis på den aktuelle sykehjem, samt hennes evne til tilpasning.

De fleste sykehjemsbeboere er ganske nært avslutningen av livet, eller har mistet så mye funksjon at de ikke nødvendigvis bidrar mye til noen form for fellesskap blant de eldre. For eldre med kognitiv funksjon i behold, vil varig sykehjemsplassering kunne være en svært belastende situasjon å være i, men kvaliteten på omsorgen som gis varierer enormt. Jeg har dessverre det siste året sett noen tilfeller av oppsiktsvekkende lav faglig kvalitet i kombinasjon med løsninger som nærmer seg aktiv dødshjelp.

Jeg tror dere bør ta stilling til hvorvidt det er din mor eller dere som pårørende som har mest å vinne på sykehjemsopphold. Det er helt fair om dere ikke orker belastningen med oppfølgningen, men kanskje viktig å ikke gjøre seg falske forhåpninger om livskvalitet dersom det ikke er grunnlag for dette. Hvis dere ikke allerede har gjort det, så sjekk ut kvaliteten på aktuelle sykehjem.

Lykke til!

[avidi]

Jeg støtter forslaget om at dere ber om et møte med kommunens søknadskontor.

Lurer imildertid på hva dere tror hun vil oppnå gjennom et korttidsopphold? Rehabilitering eller avlastning for familien? Eller ønsker dere egentlig et langtidsopphold, og hvem ønsker i såfall det? Hvis dere ønsker korttidsopphold pga behov for avlastning av dere som pårørende, så søk om nettopp dette. Hvis dere derimot mener at hun trenger enten rehabilitering eller varig opphold, så fokuser på dette.

Et alternativ vil også være en dagsenterplass.

Det kan godt hende at sykehjem vil være en god løsning for henne, men dere må være forberedt på at hennes trivsel kan bli enda dårligere der enn hjemme. Alt avhenger av kvaliteten på den omsorgen som gis på den aktuelle sykehjem, samt hennes evne til tilpasning.

De fleste sykehjemsbeboere er ganske nært avslutningen av livet, eller har mistet så mye funksjon at de ikke nødvendigvis bidrar mye til noen form for fellesskap blant de eldre. For eldre med kognitiv funksjon i behold, vil varig sykehjemsplassering kunne være en svært belastende situasjon å være i, men kvaliteten på omsorgen som gis varierer enormt. Jeg har dessverre det siste året sett noen tilfeller av oppsiktsvekkende lav faglig kvalitet i kombinasjon med løsninger som nærmer seg aktiv dødshjelp.

Jeg tror dere bør ta stilling til hvorvidt det er din mor eller dere som pårørende som har mest å vinne på sykehjemsopphold. Det er helt fair om dere ikke orker belastningen med oppfølgningen, men kanskje viktig å ikke gjøre seg falske forhåpninger om livskvalitet dersom det ikke er grunnlag for dette. Hvis dere ikke allerede har gjort det, så sjekk ut kvaliteten på aktuelle sykehjem.

Lykke til!

Mange kloke betraktninger her. Jeg skal prøve å oppsummere litt.

På lang sikt ønsker vi en fulltidsplass på sykehjem da hun stadig bilr mer hjelpetrengende og får dårligere allmentilstand.

Vi har i første omgang søkt om korttidsplass eller "rullerende" plass hvor hun er på sykehjem noen uker og hjemme noen uker. Dette er noe hun ønsker selv pga den tryggheten det gir å ha helsepersonell rundt seg hele døgnet. En slik "rullerende" ordning hadde også vært godt for oss for å få et lite pusterom. Slik situsjonen er nå føler både min søster og jeg at vi burde være ennå mer tilstede hos mor enn det vi er i dag. Men samtidig skal vi ivareta egne interesser og ikke minst må jeg ivareta13-åringen min og følge opp ham.

Mor har tilbud om dagsenterplass en dag pr. uke rett ved der hun bor, men som oftest er hun så dårlig at hun ikke orker å dra dit. Hun blir dermed sittende hjemme og tenke og føle på alle "vondtene" og blir ennå mer engstlig og sosialt isolert. Når hun da i tillegg glemmer å spise og drikke fordi hun ikke føler sult blir jo situasjonen ennå værre for henne.

[frosken]

Mange kloke betraktninger her. Jeg skal prøve å oppsummere litt.

På lang sikt ønsker vi en fulltidsplass på sykehjem da hun stadig bilr mer hjelpetrengende og får dårligere allmentilstand.

Vi har i første omgang søkt om korttidsplass eller "rullerende" plass hvor hun er på sykehjem noen uker og hjemme noen uker. Dette er noe hun ønsker selv pga den tryggheten det gir å ha helsepersonell rundt seg hele døgnet. En slik "rullerende" ordning hadde også vært godt for oss for å få et lite pusterom. Slik situsjonen er nå føler både min søster og jeg at vi burde være ennå mer tilstede hos mor enn det vi er i dag. Men samtidig skal vi ivareta egne interesser og ikke minst må jeg ivareta13-åringen min og følge opp ham.

Mor har tilbud om dagsenterplass en dag pr. uke rett ved der hun bor, men som oftest er hun så dårlig at hun ikke orker å dra dit. Hun blir dermed sittende hjemme og tenke og føle på alle "vondtene" og blir ennå mer engstlig og sosialt isolert. Når hun da i tillegg glemmer å spise og drikke fordi hun ikke føler sult blir jo situasjonen ennå værre for henne.

Det høres ut som en ok løsning med rullerende sykehjemsplass, da får dere også sett hvorvidt hun trives eller ikke på sykehjemmet.

Inntil det evt. går i orden, så bør dere kunne få noe mer hjelp fra hjemmesykepleien. Det bør kunne gå an å etablere et tettere samarbeid, hvor de også forsøker å følge opp at hun får i seg noe mat (evt. næringsdrikker) de dagene verken du eller din søster er innom henne. I tillegg bør dere kanskje også se på muligheten av å ansvarliggjøre henne noe mer i forhold til egen helse.