Hårfjerning på jente, 9 år

[Gjest synes synd på jenta mi...]

Min vakre lille datter har gyllen hud, nesten svarte øyne og kullsort hår. På overleppa har hun, som alle oss andre, tynne, fine hårstrå.

Disse hårene vises selvsagt mye bedre på henne enn mine lyse gjør på meg, og hun har i lengre tid fått mange kommentarer og slengere etter seg ang. "barten" sin. Det er selvsagt ikke noen skikkelig mustasje det er snakk om her, men godt synlig er det.

Jeg har bedt læreren hennes ta det opp med de det gjelder og jeg har snakket med foreldre, det hjelper en stund men så kommer det nye til - som bare MÅ gjøre henne oppmerksom på at hun har BART. Jeg har selvsagt snakket med henne om det også (utallige ganger) både om at behåringen hennes er helt normal, men at den synes ekstra godt på henne som er mørk, og om at det i grunnen er synd på mennesker som ikke har lært at man ikke driver og kommenterer utseendet til andre.

Så langt har ingenting ført fram, og hun er veldig ulykkelig over at hun stadig får kommentarer på dette.

Nå vurderer jeg rett og slett å fjerne hårveksten. Hun kommer garantert til å gjøre dette selv når hun blir større uansett, og hvis det kan få andre til å slutte med kommentarene sine tror jeg det ville gjøre henne godt. På den andre siden er hun veldig ung, og jeg syns det er trist at hun skal være nødt til å justere sitt eget utseende for å holde mål i andres øyne.

Er det galt av meg å gjøre dette? Hvorfor/hvorfor ikke? Og er hårfjerningskrem den beste metoden?

[Mandolaika]

Dette synes jeg er fryktelig vanskelig, så jeg er spent på hvilke svar du får. Selv har jeg to sønner og jeg aner ikke hva jeg ville gjort om jeg hadde en datter og vi var i samme situasjon. Har prøvd å tenke lenge på det og sette meg inn i det, men synes det er skikkelig vanskelig å gi et råd.

Egentlig mener jeg det er helt hårreisende (!) å fjerne hår på ei så ung jente.

[Gjest Nickløsheletiden]

Er det ikke bedre å farge dem enn å fjerne dem?

[Tonette]

Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i din situasjon, men i første omgang ville jeg ha prøvd å få henne til å akseptere at sånn er det bare. Vi mennesker er forskjellige og alle har si greie som de er flau over, og som mange ikke greier å la være å kommentere.

Nå har jenta di faktisk en mulighet til å gjøre noe med problemet sitt. Det kan ikke mitt barn som når han begynner i 5 klasse til høsten, ser ut som en førsteklassing. Han er veldig liten, og det får han støtt og stadig kommentarer på. Heldigvis har han akseptert at sånn er det bare. Vi har snakket mye om det hjemme at folk er forskjellige og at vi skal akseptere at folk er anderledes enn oss, og at vi er anderledes enn andre. Verden hadde vært kjedelig om vi alle var like. Jeg har også mi "greie" som jeg stadig vekk fikk kommentarer om i oppveksten, og fortsatt får kommentarer om. Jeg har snakket med ungene mine hvordan jeg taklet det, og det synes de er spennende å høre om.

[hidi, the scorpion]

''Er det galt av meg å gjøre dette? Hvorfor/hvorfor ikke? Og er hårfjerningskrem den beste metoden?''

Jeg ville gjort det for min datter. Er ikke laser beste metode, som fjerner det for godt?

Synes det er herlig at du vil hjelpe din datter, med et problem som virkelig plager henne;)

Lykke til!

[ariadne]

Dere har forsøkt lenge og mye. Jeg stemmer for fjerning. Hun vil komme til å fjerne den når hun blir eldre, jeg ser ikke helt hva som skal være bedre for henne med å beholde den.

[Mary Poppins]

Jeg ville fjernet eller farget hårene. Jeg skjønner at det virker feil å gjøre noe sånt på en så ung jente, men det er bedre det enn at hun skal føle seg stygg/annerledes enn andre, og kanskje risikere å bli mobbet.

[Gjest luftslott]

Skjønner godt du vurderer å fjerne hårene. Bart er et sensitivt tema selv for oss voksne damene, for en 9-åring må det være helt grusomt.

Sjekk ut hvem i området ditt som driver med hårfjerning med laser, snakk gjerne med fastlegen om de vil anbefale noen. Gjør det skikkelig med en gang, voksing/bleking vil bare skjule problemet.

[Gjest xbellax]

Jeg aner ikke noe om metoder men jeg vil bare støtte de andre svarene du har fått her. Stakkars lille jenta, håper dere finner en bra løsning.

[Gjest Barte-Sam]

Jeg hadde også mørke hår på overleppa fra litt før puberteten av. Og det fikk ikke gå ubemerket hen. Det var stadig noen som bare måtte bortpå og fortelle meg det, og jeg ble selvsagt veldig oppmerksom på det, og følte omtrent at jeg hadde snurrebart. Skulle ønske jeg hadde hatt en handlekraftig mor som tok valget for meg og fikk fjernet de hårene, for etter at jeg lærte meg det selv har ikke hårene fått bli særlig lange, nei!

Ulempen er jo at det gjør vondt, da Et alternativ kan være å smøre på Emlakrem en times tid før voksing.

[Mammantil3]

Det er ikke vanskelig å føle med jenta, særlig for oss som er "velsignet" med solid hårvekst...

Problemet med å fjerne hår på overleppa er a) at det gjør vondt om man skal bruke voks, at det er kortvarig resultat om man skal bruke krem og c) at det blir mye styggere om man bruker høvel. Laser er et alternativ, men det gjør også vondt samt at det koster en god del.

Jeg har ingen gode råd, har selv ei på 10 med laaaange hår på leggene som hun ikke er noe glad i. Heldigvis er det foreløpig lyse, så de synes ikke så veldig godt.

Synes temaet er veldig, veldig vanskelig, og som en annen sier synes jeg egentlig ikke noe om å forandre på kroppene til så små barn - men samtidig er det veldig forståelig om man gjør noe... Huff.

[Elis31]

Dette synes jeg er fryktelig vanskelig, så jeg er spent på hvilke svar du får. Selv har jeg to sønner og jeg aner ikke hva jeg ville gjort om jeg hadde en datter og vi var i samme situasjon. Har prøvd å tenke lenge på det og sette meg inn i det, men synes det er skikkelig vanskelig å gi et råd.

Egentlig mener jeg det er helt hårreisende (!) å fjerne hår på ei så ung jente.

Men du hadde sikkert ikke latt ungene dine gå med veldig utstående ører, eller andre skjemmende ting som enkelt kunne fikses. Synes derfor det blir feil å tenke på at man ikke skal fjerne på så små.

[Elis31]

Evt kan dere også ta elektrolyse. Det fjerner det permanent. Men hvorfor ikke kontakte noen som driver med det seriøst?

Dersom hun blir veldig plaget av det synes jeg dere kan fjerne det. Det er jo egentlig en veldig liten ting.

[Sør]

Hei,

En idé - snakk med legen om det offentlige kan betale for laser eller annen permanent fjerning for henne.

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Men du hadde sikkert ikke latt ungene dine gå med veldig utstående ører, eller andre skjemmende ting som enkelt kunne fikses. Synes derfor det blir feil å tenke på at man ikke skal fjerne på så små.

Det har du helt rett i, et veldig godt poeng.

[Gjest Har hatt bart selv]

Synest helt klart du gjør rett i å fjene hårene. Snakk med en hudpleier eller lignende. Lykke til.

[brilleslangen]

Hårfjerningskrem skal ikke brukes i ansiktet, så du må nok finne et annet alternativ.

Opplevde det samme hos min datter. Ho høres ut som din.. sort hår, mørkebrune øyne og gyllen hud.. Ho var utrolig sårbar for kommentarer om "barten" hennes. Jeg prøvde å overbevise ho om at ho ikke hadde noen bart, og at det var normalt å ha små dunhår på leppa. Ho fikk studere mine dun og så at jeg hadde masse hår på min overleppe, og jeg forklarte at den eneste forskjellen var at hennes hår var mørkt og mitt var lyst... Så derfor vistes ikke mitt like godt som hennes.. Men at alt var som det skulle

Månedene gikk og ho var fortsatt like sårbar angående dette.. Oppriktig lei seg var ho.. Og det hjalp ikke hva jeg sa.. så en dag spurte jeg.. Vil du jeg skal kjøpe noe som tar bort hårene for ei stund? Ho lyste opp.. Det var nettopp det ho ønsket.. Og ho var såvidt fylt 7 år..

Jeg syntes det var helt horribelt å skulle kjøpe noe slikt til en 7åring, men samtidig påvirket det henne såpass mye at det var helt feil å ikke hjelpe ho og. Jeg ønsket ho skulle være stolt av utseendet sitt slik ho er født, men innså at det var ho så absolutt ikke... Og det ville ho heller ikke bli så lenge ho følte ho hadde bart og var så sårbar for kommentarer om den, så dermed blåste jeg i fornuft som sa at dette var sinnsykt, og valgte å følge hjertet istedet. Og det sa jeg sakulle kjøpe noe datteren min kunne fjerne hårene med..

Jeg trålte nettet for å se hvilke alternativer som fantes... Og jeg fant ut at hårfjerningskrem ikke skal brukes i ansiktet.. så det torde jeg ikke prøve.. barbering var et alternativ som jeg også ville prøve å unngå. elektrolyse kunne jo vært prøvd for det hørtes ut som et godt alternativ, Men det jeg gikk for var slipepapir beregnet for bruk på overleppa som sliper vekk hårene.

Ho ble kjempeglad da pakken med slipepapir kom og ho dermed fikk mulighet til å fjerne leppehårene, Ho ville bruke slipepapiret selv...Og det ble gjort litt før leggetid.. Ei stund etter hårfjerningen ble ho øm på overleppa(pga slipingen) mulig vi slipte for mye.. jeg vet ikke, men ho var iallfall helt fin igjen neste dag... Så kanskje er det bare slik at man kan bli litt øm etter slipingen uansett.. Vet ikke. Har jo ikke prøvd det selv.. Men hårene forsvant iallfall..

Og ho studerte seg nøye i speilet og kommenterte at nå kan ikke lenger xx si at jeg har bart... Og virket å være veldig fornøyd med resultatet

Så hørte jeg ikke mer om saken før det var gått noen måneder. Da sa ho.. "Du hadde rett du mamma. Jeg har ikke bart..Det er bare dunhår, og mine vises bedre siden jeg har sort hår"

Jeg støttet ho i det..

Dunhårene på leppa har jo vokst ut igjen for lenge siden. Og esken med slipepapir ligger fortsatt på badet. Jenta mi er nå snart 9 år og vet ho har mulighet til å få dunet fjernet om ho vil.. Men det har blitt brukt bare en gang. men vet det finnes og vet ho kan bruke det om ho vil..

Jeg vet ikke riktig hva som skjedde. Muligens var det det at jeg tok problemet hennes på alvor og fikk tak i noe slik ho ønsket, som gjorde at ho tilslutt endret syn på saken? at ho fikk prøve alternativet? Jeg vet ikke... Men er bare glad for at hårveksten på leppa ikke er noe stort problem for ho i dag. Det kommer sikkert en dag ho vil ha vekk hårene igjen, men jeg håper det blir lenge til...

Jeg vet ikke om jeg gjorde det riktige valget da jeg valgte å kjøpe hårfjerningsprodukt til min datter på 7 år, men jeg tror det var riktig. Tror det var viktig for ho at ho følte at ho ble tatt på alvor, og at problemet hennes ikke bare ble dyttet vekk og bagatellisert. det var jo et reelt problem for ho mens det sto på..

Jeg ønsker deg masse lykke til uansett valg

[Persille1365381127]

Datteren min er 8, og har det samme problemet på leggene. I det øyeblikket hun sier at hun vil gjøre noe med det, så kommer jeg til å la henne få vokse leggene (alternativt bruke hårfjerningskrem) slik at hun ikke skal finne på å barbere det bort eller tilsvarende som bare gjør det verre.

Ser ingen grunn til å nekte henne det dersom det blir viktigere for henne enn det er nå.

[Angustia]

Jeg skreiv et liknende innlegg for ei tid tilbake. Vesla mi var 7 år og hadde kjempekomplekser for hår på leggene. Skjønner at ansiktshår kan oppleves mye meir sårbart, men for henne blei det et stort problem.

Jeg kjempa som deg med dilemmaet; barn skal få lov til å være barn uten pålagte skjønnhetskrav osv. Etter å ha snakka alvorlig med Vesla, konferert med venner av meg, helsesøster og her på DOL, bestemte jeg meg for å fjerne hårene.

Ho blei overlykkelig, og som 'brilleslangen' forteller holdt det med denne ene gangen. Kanskje fordi ho veit at det er mulig? Jeg aner ikke, men angrer ikke et sekund.

Du kjenner dattera di best, gjør det du / dere føler er riktig. Nydelig er ho garantert uansett, men kanskje ho trenger hjelp til å bekjempe komplekser det er mulig å gjøre noe med? Hjertet mitt blør for små barn som blir utsatt for dette presset, men prinsippene mine har smuldra bort....

Lykke til uansett hva dere beslutter :-)

[ekte nick]

Det finns argumenter for og i mot begge deler.

Hvis du bestemmer deg for å fjerne det (jeg tror jeg ville valgt det samme om det gjaldt min datter), så ville jeg definitivt gått til en seriøs hudklinikk der de kan fjerne det med laser. Det koster en del, og man må ha kanskje 3-4 behandlinger, men da blir det permanent fjernet.