Blir litt frustrert

[Gjest Min feil ?]

Min brors kone og jeg har ett bra vennskap men merker no at jeg vil helst holde litt avstand. F eks i dag kom hun på besøk. Vi snakket og jeg sa at jeg var sliten pga mye jobb, unger og fritidsaktiviteter til barna. Hver dag er fyllt med det. Hun sier hun skjønne det men hun har ikke barn og er langtidssykmeldt så hun vet ikke noe om det. Når hun kom hjem sendte om mld og spurte om vi kunne dra til IKEA sammen før 17 mai. Jeg svarte at jeg fikk se hva jeg fikk til. Etter ei stund kom mld om jeg kan på torsdag. Jeg sa nei. Ikke denne uka men skal si ifra når det passe. Da ble hun sur. Enda hun hadde saft at vi tar det når det passe deg for hun har jo fri hele tiden. Jeg sa at jeg kunne ikke di en bestemt dag no pga jeg må se på kalenderen og snakke mrd mannen min så han er hjemme med barn. Da svarte hun ikke. Har hun grunn te å bli sur?

[Mandolaika]

Hvordan vet du at hun ble sur? Fordi om man ikke svarer på siste meldinga så behøver ikke det bety at man er sur.

Jeg skjønner forresten ikke at det går an å lage noe ut av dette her. Kan ikke hun bare dra på IKEA selv da, eller så snakker du med mannen din og så avtaler dere en dag før 17. mai?

[Gjest togli]

Nei, hun har ikke grunn til å bli sur, men det er ikke sikkert hun forstår grunnen til at du ikke vil på Ikea? Hvorfor ikke si at du er så sliten fordi dere har det så hektisk med jobb, barna, hjemmet osv..at du rett og slett ikke vet om du orker å dra på Ikea før 17.mai, men at du lover å si fra hvis du ombestemmer deg

Det har utrolig mye å si hvordan man ordlegger seg

[Gjest Min feil ?]

Hvordan vet du at hun ble sur? Fordi om man ikke svarer på siste meldinga så behøver ikke det bety at man er sur.

Jeg skjønner forresten ikke at det går an å lage noe ut av dette her. Kan ikke hun bare dra på IKEA selv da, eller så snakker du med mannen din og så avtaler dere en dag før 17. mai?

Det e det som er problemet. Vanskelig å avtale noe for det man dukke opp ett møte jeg må på eller en ekstra kamp for ungene

[Gjest Min feil ?]

Hvordan vet du at hun ble sur? Fordi om man ikke svarer på siste meldinga så behøver ikke det bety at man er sur.

Jeg skjønner forresten ikke at det går an å lage noe ut av dette her. Kan ikke hun bare dra på IKEA selv da, eller så snakker du med mannen din og så avtaler dere en dag før 17. mai?

Det virker ikke som om hun forstår meg. Har sagt mange ganger at de 2 dagene jeg har fri pr mnd og som ungene er på skolen er hellig for meg. Da sover jeg og lader batteriene og de dagene er bare til det. Men nesten hver uke spørr hun om jeg har en fri dag og om vi kan gjøre ditt og datt. Virker ikke som om hun hører meg

[Tonette]

Det virker ikke som om hun forstår meg. Har sagt mange ganger at de 2 dagene jeg har fri pr mnd og som ungene er på skolen er hellig for meg. Da sover jeg og lader batteriene og de dagene er bare til det. Men nesten hver uke spørr hun om jeg har en fri dag og om vi kan gjøre ditt og datt. Virker ikke som om hun hører meg

Du kan ikke forvente at hun forstår. Det å ha barn, og det å ikke ha barn, er to forskjellige verdener. Om hun blir sur eller ikke, får bli hennes problem

Jeg har også en barnløs venninne. Å få henne til å forstå at jeg ikke har tid til å stadig vekk finne på noe med henne, er nyttesløst. Jeg har rett og slett redusert kontakten med henne litt, og oppfordret henne til å ta kontakt med andre venner når jeg ikke har tid.

[Mandolaika]

Det virker ikke som om hun forstår meg. Har sagt mange ganger at de 2 dagene jeg har fri pr mnd og som ungene er på skolen er hellig for meg. Da sover jeg og lader batteriene og de dagene er bare til det. Men nesten hver uke spørr hun om jeg har en fri dag og om vi kan gjøre ditt og datt. Virker ikke som om hun hører meg

Ja, jeg skjønner at det der blir frustrerende. Jeg tror ikke hun forstår, uansett hvordan man forklarer det. Du har jo helt andre prioriteringer enn henne, er jo ikke sikkert det er så nøye akkurat for deg å komme deg på Ikea før 17. mai heller. Når man har barn er det også en god del ekstra i forbindelse med 17. mai, på skole, pentøy osv.

Jeg mistet forresten en veldig god venninne for flere år siden, da jeg fikk barn og hun ikke. Hun forsto bare ikke at jeg ikke lenger kunne komme til henne en tur på kvelden sånn på impuls 5 min. etter at hun ringte og spurte osv. Hun ble sur hvis jeg kom til henne med babyen 10 min. etter avtalt tid osv., selv om jeg forklarte at babyer gjerne gulper og driter akkurat når man skal dra.

Nå har hun, flere år senere, fått barn selv. Regner med at hun kanskje har gjort seg noen tanker....

Vet ikke hvilket råd jeg skal gi deg. Prioriter slik du selv vil og utifra barna, og så får hun bare bli sur.

[Cherry Lady]

Dette er jo et klassisk dilemma, og grunnen til at de fleste med småbarn omgås andre med småbarn. Folk med offentlige lederstillinger omgås andre med lederstillinger. Politikere omgås andre politikere. Osv osv. Like barn leker best!