Kan jeg si at jeg koser meg hjemme som ufør?

[Gjest Lonetter]

Jeg er i begynnelsen av 30-årene og har fått innvilget uføretrygd. Jeg koser meg hjemme om dagene, bekymringene er mindre og jeg kan styre min egen dag. Sykdommen er jo der, men utad er den lite synlig. Likevel tør jeg ikke si høyt at jeg har en fin hverdag som hjemmeværende. Jeg har noen hobbyer jeg sysler med, og dette er som medisin for meg. Men jeg synes det er vanskelig med å snakke med naboer og venner. Jeg får ofte spørrende blikk og litt sånn skjeve kommentarer. Burde kanskje ikke bry meg, men unner man ikke noen å ha det fint?

[Gjest hermine grang]

Kos deg du! Jeg har alltid sagt at fordelen med å være syk/ufør er at jeg er alltid hjemme når barna kommer fra skolen. En trenger ikke alltid bare se det triste i situasjonen, en må prøve å finne positive ting også

[Mandolaika]

Jeg er enig i alt du skriver i selve innlegget, men som svar på spørsmålet i emnefeltet "Kan jeg si at jeg koser meg hjemme som ufør?" er svaret nei, det behøver du ikke akkurat å si. Du kan bare kose deg, men jeg synes ikke du behøver å si det så direkte. Si at det går helt greit og at du forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen din f.eks.

[Gjest hvordan man sier ting]

Det kommer helt an på hvordan du sier det, og settingen du sier det i.

(Det antar jeg du forstår selv også, siden du spør).

Jeg er i full jobb nå, men har vært langvarig syk tidligere (mens jeg ventet lenge på en operasjon, og som rekonvalesent etter denne).

Jeg var fult klar over at det var de som jobbet rundt meg som holdt systemet i gang, og som med sin arbeidsinnsats og sitt skattetrekk, gjorde både at jeg kunne ha det bra mens jeg var hjemme.

Så jeg ville ikke sagt noe som kunne oppfattes som at jeg misbrukte en velferdsordning, at jeg ikke hadde stor respekt for de som jobber ved siden av å holde familie og privatliv i gang, at jeg var så aktiv i mine hobbier og fritidsaktiviteter at det virket rart at jeg ikke kunne vært i en deltidsstilling osv

Men på den annen side er det flott å gi utrykk for at en er takknemlig for at det er et system som ivaretar de som ikke har god nok helse til å jobbe, at man holder seg sosialt og fysisk aktiv slik at man ivaretar den metale og fysiske helsen man fortsatt har, at man har en bra livskvalitet osv.

Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, så lenge man vet at man har en grunn til å benytte seg av de velferdsordningene som er laget nettopp for slike tilfeller.

Men alt koker ned til hvordan man sier ting.

Noen latterliggjør nesten de som kan finne på å jobbe fulltid, hvitt, ved siden av private forpliktelser og interesser, fordi man like greit kan motta stønader fra staten. Der jeg bodde før, et lite sted i nordnorge, var det slik. Det likte jeg ikke.

[Gjest segunda]

Hvis du sa direkte til meg at du koste deg hjemme som ufør uten andre forklaringer så ville jeg bli mektig provosert. Hvis du derimot sa at du greide å kose deg som ufør er det mildere.

[Mandolaika]

Hvis du sa direkte til meg at du koste deg hjemme som ufør uten andre forklaringer så ville jeg bli mektig provosert. Hvis du derimot sa at du greide å kose deg som ufør er det mildere.

''Hvis du sa direkte til meg at du koste deg hjemme som ufør uten andre forklaringer så ville jeg bli mektig provosert. Hvis du derimot sa at du greide å kose deg som ufør er det mildere.''

Enig, jeg hadde tenkt å skrive det der med provosert først, men modererte meg fordi jeg tenkte det helt sikkert ville skape furore her inne....

[EnolaGay]

Har du ikke skjønt at tittelen "ufør" krever en viss holding, spesielle ansiktsuttrykk og mumlende tale? Du bor faktisk i Norge vet du. Man har per definisjon ikke lov å være lykkelig dersom man er ufør.

Jeg tror at mange uføre blir enda sykere av å leve opp til det påkrevde imaget tittelen medfører!

Så hvis man er lykkelig ufør bør man helst kunne skilte med kroppen i en plastpose på hatthylla og maskiner som sørger for at hjertet slår. *konstatere*

[Mammantil3]

Det er kanskje bedre å si noe sånn som at "jeg koser meg hjemme selv om jeg er ufør", og legger du til det du her sier om at du bekymrer deg mindre osv. nå, så burde det ikke bli noe særlig med skråblikk.

[Gjest Mirina]

Jeg synes du har all rett til å si at du koser deg hjemme. Jeg ville ikke reagert noe negativt på det. Ingen har noe med hvorfor du er uføretrygdet, det kan være mange grunner for det som andre ikke har noe forutsetninger til å sette seg inn i. Ikke bry deg om fordomsfulle mennesker som ikke unner andre å ha det bra.

[Gjest mirina]

Hvis du sa direkte til meg at du koste deg hjemme som ufør uten andre forklaringer så ville jeg bli mektig provosert. Hvis du derimot sa at du greide å kose deg som ufør er det mildere.

Har du noe med grunnen til at hun er blitt ufør? Det er en privatsak som du ikke har rett til å vite. Du virker fordomsfull!

[Angustia]

Jo, det syns jeg absolutt at du kan! Du er uføretrygda av en årsak, og som du skriver hjelper stønaden deg til å ha en god hverdag. Fatter ikke hvorfor du skulle skamme deg over dette, eller at noen kan bli provosert over at du har en kronisk lidelse som gjør deg ufør. Kos deg med god samvittighet, du, ingen er tjent med det motsatte

[ekte nick]

Jeg er enig i "Hvordan man sier ting" nedenfor, i at man bør velge formuleringer som ikke kan misforstås så lett for andre.

Hva med å si: "Jeg er dessverre ufør og har endel begrensninger, men heldigvis har jeg likevel klart å finne meningsfulle aktiviteter så jeg syns jeg i dag har et godt liv".

Eller noe sånt?

[Gjest segunda]

Har du noe med grunnen til at hun er blitt ufør? Det er en privatsak som du ikke har rett til å vite. Du virker fordomsfull!

Ja jeg har mye fordommer mot det å ønske seg uføretrygd. Jeg skrev ingenting om at jeg hadde noe med grunnen til uføretrygd, men at jeg reagerer på at noen sier at de koser seg med å være uføretrygdet.

[hidi, the scorpion]

Ja jeg har mye fordommer mot det å ønske seg uføretrygd. Jeg skrev ingenting om at jeg hadde noe med grunnen til uføretrygd, men at jeg reagerer på at noen sier at de koser seg med å være uføretrygdet.

''Ja jeg har mye fordommer mot det å ønske seg uføretrygd. Jeg skrev ingenting om at jeg hadde noe med grunnen til uføretrygd, men at jeg reagerer på at noen sier at de koser seg med å være uføretrygdet.''

Ingen med vettet i behold koser seg på uføretrygd, så de som "koser" seg, er kanskje de som trenger det mest!

[Gjest pingeling]

''Ja jeg har mye fordommer mot det å ønske seg uføretrygd. Jeg skrev ingenting om at jeg hadde noe med grunnen til uføretrygd, men at jeg reagerer på at noen sier at de koser seg med å være uføretrygdet.''

Ingen med vettet i behold koser seg på uføretrygd, så de som "koser" seg, er kanskje de som trenger det mest!

''Ingen med vettet i behold koser seg på uføretrygd,''

Jeg kan si at jeg innimellom koser meg hjemme i små perioder hvor jeg ikke er så syk. Koser meg jo ikke med trygden, men tilværelsen svinger og innimellom har også jeg det okey. Det må da være lov til å si dette?

Ellers har jo ikke jeg helt vettet i behold siden jeg er psykisk syk...

[Gjest xbellax]

Ja jeg har mye fordommer mot det å ønske seg uføretrygd. Jeg skrev ingenting om at jeg hadde noe med grunnen til uføretrygd, men at jeg reagerer på at noen sier at de koser seg med å være uføretrygdet.

"men at jeg reagerer på at noen sier at de koser seg med å være uføretrygdet"

Men du skjønner at det går dypere enn som så? Vedkommende går jo ikke hjemme og er salig fornøyd med å være uføre.

[Gjest xbellax]

Ja det kan du så absolutt. Du skal ikke unnskylde deg eller føle et behov for å forklare deg, ingen har noe med hva du gjør. Du er så åpen om din situasjon som det du føler deg komfortabel med, og har andre mennesker et snev av hjernekapasitet forstår de (forhåpentligvis) litt mer av situasjonen din.

[hidi, the scorpion]

''Ingen med vettet i behold koser seg på uføretrygd,''

Jeg kan si at jeg innimellom koser meg hjemme i små perioder hvor jeg ikke er så syk. Koser meg jo ikke med trygden, men tilværelsen svinger og innimellom har også jeg det okey. Det må da være lov til å si dette?

Ellers har jo ikke jeg helt vettet i behold siden jeg er psykisk syk...

Går man på uføretrygd, så kan selvføglig dagene variere, fra å føle seg bedre til dårlig.

Men ingen med vettet i behold vil kose seg hjemme med daglige smerter som hindrer enn fra å gjøre det èn egentlig vil!

Nåt man strever med daglige gjøremål pga smerter, så ville jeg valgt full arbeidsdag uten smerter!

Jeg elsket å studere og jeg elsket jobben min, nå sitter jeg hjemme og sliter med depresjon, smerter og følelsen av å være totalt unyttig.....

[Sør]

Ja det kan du så absolutt. Du skal ikke unnskylde deg eller føle et behov for å forklare deg, ingen har noe med hva du gjør. Du er så åpen om din situasjon som det du føler deg komfortabel med, og har andre mennesker et snev av hjernekapasitet forstår de (forhåpentligvis) litt mer av situasjonen din.

Et meget godt formulert svar, xbellax!

Alt godt,

[Gjest xbellax]

Et meget godt formulert svar, xbellax!

Alt godt,

Det samme sør, godt å se deg i sving :-)