Er det virkelig flaut å ikke ha råd til ferie?

[Gjest GA]

LOL, jeg havner nok aldri på campingferie.

Men som de fleste andre så kan jeg ikke reise bort så lenge minstemann fremdeles går på skolen og jeg er av dem som ikke fikser å reise en eller to uker på ferie, jeg må reise bort så lenge at jeg rekker å ta meg inn igjen etter reisa før jeg skal hjem igjen. 14 timer på reise og jeg er ødelagt i minst fire dager etterpå.

Må du reise til et sted det tar 14 timer å komme til da?

[Mammantil3]

I min familie var det heller ikke vanlig å reise på ferie, vi dro "på landet" til dem i familien som hadde gård, de var hjemme hele sommeren og kunne ta imot nevøer og nieser. -akkurat min del av familien hadde hytte i tillegg, så vi dro dit når foreldrene våre fikk fri. Tror jeg var på utenlandsferie (og da snakker vi Danmark) to ganger i oppveksten. Dette var på 70-tallet.

Før jeg reiste "til syden" uten foreldre som 18-åring var min eneste utenlandserfaring en busstur til Arvika som 5-åring. Da snakker vi også 70-tallet.

;-)

Tidene forandrer seg.

[ShitDiddelyDo]

Før jeg reiste "til syden" uten foreldre som 18-åring var min eneste utenlandserfaring en busstur til Arvika som 5-åring. Da snakker vi også 70-tallet.

;-)

Tidene forandrer seg.

Jeg var aldri ute av landet med mine foreldre. Vi tilbrakte sommerferiene hos slekt på begge sider.

Syden var jeg første gang i som voksen, og jeg tror min første dansketur var da jeg var 18 eller noe sånt. Tror jeg var på Lisseberg et par ganger med ungdomsklubben.

Men det er nok annerledes i dag.

[tzatziki1365380058]

Jeg har så lite sansen for sånn sutring. Selv har det vært flere år da vi var i etableringsfasen og hadde små barn at vi slett ikke hadde råd til å reise på ferie.

"Norske kommuner gir like lite penger til sosialklientene sine, uansett hva slags parti de tilhører. Hva Eva Synnøve Johansen mener om politikk betyr derfor lite for lommeboken hennes."

Hva i all verden er det for noe å si? Dummeste jeg har lest på lenge.

Men det er helt fullstendig sosialt akseptert å ha dårlig råd i etableringsfasen. Folk i omgangskretsen er også gjerne i samme situasjon, så forskjellene blir ikke så store.

Det er også sosialt akesptert å ikke har rådt til ferie, dersom man sparer til noe.

Men det å være over etableringsfasen og ikke ha mulighet til å leve et liv som andre folk, med alt det innebærer, er noe helt annet. Da vil jeg tro det meste føles flaut. Inkludert å ikke har råd til ferie, når "alle andre har".

[Mandolaika]

Men det er helt fullstendig sosialt akseptert å ha dårlig råd i etableringsfasen. Folk i omgangskretsen er også gjerne i samme situasjon, så forskjellene blir ikke så store.

Det er også sosialt akesptert å ikke har rådt til ferie, dersom man sparer til noe.

Men det å være over etableringsfasen og ikke ha mulighet til å leve et liv som andre folk, med alt det innebærer, er noe helt annet. Da vil jeg tro det meste føles flaut. Inkludert å ikke har råd til ferie, når "alle andre har".

Du har nok rett i det.

[tzatziki1365380058]

''Samt at den eneste ferien som "teller" er den som man må kjøpe billetter til...;-)

*drømmer seg bort til en lang sommer på hytta*

Ja, en bør virkelig oppfordre sosialklientene til å reise til landstedet på Sørlandet i stedet for å mase om reiser!!

''Ja, en bør virkelig oppfordre sosialklientene til å reise til landstedet på Sørlandet i stedet for å mase om reiser!!''

Hehe, jeg tenkte det samme....

Det virker for hyttefolk som om det "bare" er å reise på hytta. Vi har aldri hatt tilgang til familiehytte, og skulle vi invistert i ei, ville det jo kostet minst en mill. Det er det da jammen ikke alle som har råd til, selv om man er i jobb.

[Mammantil3]

Jeg var aldri ute av landet med mine foreldre. Vi tilbrakte sommerferiene hos slekt på begge sider.

Syden var jeg første gang i som voksen, og jeg tror min første dansketur var da jeg var 18 eller noe sånt. Tror jeg var på Lisseberg et par ganger med ungdomsklubben.

Men det er nok annerledes i dag.

Ja, tidene har forandret seg, og det har skjedd _mye_ siden 70-tallet. På godt og vondt.

[tzatziki1365380058]

Som barn ønsker man å ha det "alle andre har", men som voksen må man da greie å heve seg over den misunnelsen. For flaut er det da virkelig ikke!

Jeg lurer litt på hva denne damen ville hatt, jeg, i måneden for ikke å jobbe. Og hva slags ferie vil hun ha penger nok til - snakker vi om cruice i Caribien, en chartertur til Grand Canaria eller noe litt mer eksotisk og all inclusive i Mexico?

Sosialsatsene må ikke bli så høye at det lønner seg å juge på seg sjukdom, det skal være nok til at man får dekket de basale behov. Ferie utenfor nærområdet er ikke med i de basale behov. Dessuten: Når man ikke jobber, så er vel heller ikke behovet for ferie så påtrengende. Man har ikke samme behovet for å reise bort og slappe av/koble ut hverdagen.

''Jeg lurer litt på hva denne damen ville hatt, jeg, i måneden for ikke å jobbe. Og hva slags ferie vil hun ha penger nok til - snakker vi om cruice i Caribien, en chartertur til Grand Canaria eller noe litt mer eksotisk og all inclusive i Mexico?''

Hun snakker om turer med venner hvor penger til kaffe og vaffel er problemet, så det er vel neppe cruise og charterturer hun tenker på.

Jeg, for min del, fatter ikke at det går an å leve på 4000 kroner måneden, så damen har min fulle sympati. Sosialstønad må ikke bli så høy at folk ikke vil jobbe, men 5200 kroner utbetalt, som denne damen har, hvis jeg skjønte det rett, er da uansett veldig lite.

Jeg synes ikke at det er for mye forlangt av sosialklienter, å kunne få seg en tur med naboene av og til, og kunne ta seg en kaffe og vaffel underveis...

[tzatziki1365380058]

I min familie var det heller ikke vanlig å reise på ferie, vi dro "på landet" til dem i familien som hadde gård, de var hjemme hele sommeren og kunne ta imot nevøer og nieser. -akkurat min del av familien hadde hytte i tillegg, så vi dro dit når foreldrene våre fikk fri. Tror jeg var på utenlandsferie (og da snakker vi Danmark) to ganger i oppveksten. Dette var på 70-tallet.

''vi dro "på landet" til dem i familien som hadde gård, de var hjemme hele sommeren''

Det gjorde vi også, til besteforeldre på andre kanter av landet, men vi definerte det da som ferie, likevel. Og det gjorde alle andre også.

Utenlandsferier var jeg ikke på før jeg begynte å reise selv. Men jeg var ikke noe unntak i klassen av den grunn.

[Mammantil3]

''Jeg lurer litt på hva denne damen ville hatt, jeg, i måneden for ikke å jobbe. Og hva slags ferie vil hun ha penger nok til - snakker vi om cruice i Caribien, en chartertur til Grand Canaria eller noe litt mer eksotisk og all inclusive i Mexico?''

Hun snakker om turer med venner hvor penger til kaffe og vaffel er problemet, så det er vel neppe cruise og charterturer hun tenker på.

Jeg, for min del, fatter ikke at det går an å leve på 4000 kroner måneden, så damen har min fulle sympati. Sosialstønad må ikke bli så høy at folk ikke vil jobbe, men 5200 kroner utbetalt, som denne damen har, hvis jeg skjønte det rett, er da uansett veldig lite.

Jeg synes ikke at det er for mye forlangt av sosialklienter, å kunne få seg en tur med naboene av og til, og kunne ta seg en kaffe og vaffel underveis...

For all del, jeg er ikke uenig i at man bør kunne ta en kaffe og vaffel på kafè innimellom, og jeg er heller ikke uenig i at 4000,- ikke er veldig mye penger (litt avhengig av hva som gjenstår utenom mat og klær, det kommer ikke helt fram av artiklen).

Samtidig så handler det også litt om hvordan man forvalter de pengene man har. Hvor man handler maten, hva slags mat, hvor flink man er til å utnytte råvarene osv. Noen lever jo fint på lite, mens andre ikke ville følt at de hadde et godt nok liv på samme sum.

Artiklen handlet i utgangspunktet om ferieproblematikk, i alle fall var det overskriften, og det jeg bare prøver å si er at det blir umulig å lage et system som tilfredsstiller alle om statens skal pålegges å gi ferie til sosialklienter. Fordi "ferie" ikke er likt definert av alle. Eksempelvis.

[ShitDiddelyDo]

Ja, tidene har forandret seg, og det har skjedd _mye_ siden 70-tallet. På godt og vondt.

Mye har skjedd siden åttitallet også. F.eks. er både Wham, Ball-genseren og Modern Talking nå fortrengte minner.

Verden går framover.

[Dorthe]

''jeg er av dem som ikke fikser å reise en eller to uker på ferie, jeg må reise bort så lenge at jeg rekker å ta meg inn igjen etter reisa før jeg skal hjem igjen.''

Om man må ha minst tre uker for å orke å reise på lagt på ferie, skjønner jeg jo at det ikke blir så ofte .

Enig i at reising er slitsomt, jeg får sjelden sove på fly og tidsforsjellen er enda verre enn selve reisen, da den henger i over lengre tid. Men sier ikke nei til lange reiser av kortere varighet av den grunn!

Jeg fikk tilbud om å være med venninna mi til Hellas i en uke, jeg orket ikke. Da har man ikke kommet seg etter reisa for man skal hjem igjen. Dette var på landet altså, hun har sommerhus og det er ikke langt fra der jeg hadde sommerhus da jeg var gift. Først til Athen og så buss eller tog videre og så buss videre igjen. Det er mange timer altså

[Dorthe]

Må du reise til et sted det tar 14 timer å komme til da?

Det er dit jeg har lyst til å reise

[Madelenemie]

Men Madelenemie, uten den norske velferdsstaten ville ikke jeg vært i live, og kanskje ikke du heller.

Staten kan ikke fikse "vennskapet med andre" for oss, men den kan sørge for at vi har det grunnleggende (selv om det ikke alltid funker). Det er mange som ikke engang har det (ei heller fellesskapet) i slummen.

Med vennlig hilsen, og god natt!

Hei!

Tror ikke jeg skjønner hva du mener, hva skrev jeg som fikk deg på de tankene?

[Dorthe]

''på skolene rundt her jeg bor har de sportsutstyr til utlån fordi mange av ungene ikke har sportsutstyr, ikke engang skøyter og vanlige langrennsski. ''

Men er det slik at alle de barna som må låne langrennsski osv fra skola ikke har det fordi foreldrene er fattige? Det er kanskje vel så sannsynlig at de ikke har det fordi de ikke prioriterer penger på slike ting, kanskje fordi de har en annen kulturbakgrunn?

Det gjelder nok ofte barn av utenlands opprinnelse, men ikke norske unger. Da er nok pengemangel grunnen

[Gjest luftslott]

Da jeg var barn i en familie som aldri hadde råd til ferie, syns jeg det var dritflaut. Ikke bare snakket alle elevene om feriene sine, men vi skulle skrive stil om hva vi hadde gjort i ferien. Og lese opp foran klassen. For meg var det et lite helvete å stå der og lese " i sommer har jeg plukket jordbær og syklet mye, vi syklet til setra og overnattet i telt. Det var fint for vi fikk sjokolade" etter å ha hørt alle som leste om båtturer, flyturer og spennende byer i andre land. Selv camping hørtes eksotisk ut.

Økonomi er en av grunnene til at jeg ikke vil ha barn selv. Jeg ser at fokuset på penger og pengeforbruk øker, også blandt barna. Jeg ser ungdomsskoleelever med mye flottere mobiler enn jeg har selv, dyre sykler, stor garberobe og hyppige utenlandsturer. Jeg ser da at jeg ikke ville hatt sjans til å gi et barn de samme godene, og ville levd med konstant dårlig samvittighet for at jeg dermed påførte barnet det samme stempelet jeg selv fikk, bare i ennå større grad.

Forøvrig skal jeg selv dra på ferie i år for første gang i mitt voksne liv, jeg skal dra utenlands i hele tre dager. For meg er det STORT!

[Gjest Høstløv]

Åjoda, det bor maaaaaange nordmenn som er trygdemottakere i grensesona. Jeg snakker med utallige slike jevnlig, og jeg har ingen grunn til å tro at de juger.

Det er forskjell på å få pensjon og sosialstønad, sosialstønaden blir utbetalt av bostedskommunen.

[tzatziki1365380058]

Nei, jeg vet ikke jeg heller, altså, i artiklen står

''og har drøye 4000 kroner i måneden å bruke på mat og klær, etter at husleie og strøm er betalt.''

noe som jo kan bety at det du nevner også skal inn i de 4000,-. Da er det kanskje igjen 3200-3300 i måneden til mat og klær, men det er vel heller ikke spesielt trangt. Hvis man ikke røyker, da, og bor langt unna svenskegrensa.

Jo, det er kjempetrangt! Det er kun plass til det aller, aller nødvendigste på et sånt budsjett. Og det utelukker alt av småkjøp som en avis her, et ukeblad der, en kafe-tur der. For ikke å snakke om sosialt liv, kjøpe bursdags - og julegaver, ha besøk osv. Det er ikke nødvendige ting for å overleve, men det er ting som folk vanligvis har råd til. Og som single absolutt bør ha råd til.

Jeg kan godt sitte hjemme hver kveld i ukesvis og spille spill osv med mann og barn. Det var mye verre å sitte hjemme i ukesvis som voksen, singel. Da blir man fort ensom.

Og hvor langt rekker budsjettet hvis radioen eller tv'n ryker. Heller ikke livsnødvendige ting, men det blir fort trist uten.

Klart det går for en måned eller tre. Men over lengre tid, vil jeg si at det er utrolig lite penger.

[Katt-ja]

''Nok en gang ser jeg at det settes likhetstegn mellom ferie og det å reise bort... ''

Samt at den eneste ferien som "teller" er den som man må kjøpe billetter til...;-)

*drømmer seg bort til en lang sommer på hytta*

Ja, ikke sant :-)

[Gjest bølger]

''Jeg lurer litt på hva denne damen ville hatt, jeg, i måneden for ikke å jobbe. Og hva slags ferie vil hun ha penger nok til - snakker vi om cruice i Caribien, en chartertur til Grand Canaria eller noe litt mer eksotisk og all inclusive i Mexico?''

Hun snakker om turer med venner hvor penger til kaffe og vaffel er problemet, så det er vel neppe cruise og charterturer hun tenker på.

Jeg, for min del, fatter ikke at det går an å leve på 4000 kroner måneden, så damen har min fulle sympati. Sosialstønad må ikke bli så høy at folk ikke vil jobbe, men 5200 kroner utbetalt, som denne damen har, hvis jeg skjønte det rett, er da uansett veldig lite.

Jeg synes ikke at det er for mye forlangt av sosialklienter, å kunne få seg en tur med naboene av og til, og kunne ta seg en kaffe og vaffel underveis...

Jeg tok meg aldri råd til å gå på kafe selv før. Følte det var å kaste penger. Ba heller folk komme hjem på billig hjemmelaget kake. I dag er barna voksne og vi har bedre råd, så det hender vi spanderer på oss middag på kafe en sjelden gang.