Er det virkelig flaut å ikke ha råd til ferie?

[Gjest GPn]

Det er overhode ikke flaut å ha dårlig råd.

Uansett inntektsnivå inngir de respekt å sette tæring etter næring.

Å leve over evne på penger en ikke har er derimot flaut og en særdeles dårlig egenskap.

[morsan]

En hytte koster da mye mer enn å reise bort. Vi reiser bort, men tar oss ikke råd til hytte.

Ja, det koster mer, men under her skrives det jo at det er de nye opplevelsene og fremmede steder som barn "må" ha for ikke å skille seg ut i gjengen.

[morsan]

I min familie var det heller ikke vanlig å reise på ferie, vi dro "på landet" til dem i familien som hadde gård, de var hjemme hele sommeren og kunne ta imot nevøer og nieser. -akkurat min del av familien hadde hytte i tillegg, så vi dro dit når foreldrene våre fikk fri. Tror jeg var på utenlandsferie (og da snakker vi Danmark) to ganger i oppveksten. Dette var på 70-tallet.

''I min familie var det heller ikke vanlig å reise på ferie, vi dro "på landet" til dem i familien som hadde gård, de var hjemme hele sommeren og kunne ta imot nevøer og nieser. -akkurat min del av familien hadde hytte i tillegg, så vi dro dit når foreldrene våre fikk fri. Tror jeg var på utenlandsferie (og da snakker vi Danmark) to ganger i oppveksten. Dette var på 70-tallet.''

Er du søstra mi? ;-)

Jeg kan også bare huske to utenlandsferier som barn, og det var til hhv Sverige og Danmark ;-)

Ellers var det campingferie _med telt_ i Norge, litt besøk hos familie på gårder osv, og mye hjemme.

Men da var det mange unger hjemme hele sommeren. Her hvor jeg bor nå, er det omtrent tomt for barn i juli.

[morsan]

Ferievridningen ser ut som en journalistisk greie for å få lesere, men jeg forstår problemet. Mange blir påvirket av den overfloden man ser rundt seg, og jeg kan ikke se for meg at det er enkelt å vite at barna kommer tilbake på skolen 2. nyttårsdag og skal fortelle at de fikk sokker og praktiske julegaver mens de andre barna flasher nye Iphoner, Playstation, ski til gud-vet-hvor-mange-tusen kroner, osv.

Ferien er kun en ting av mye denne kvinnen må forholde seg til i det velferdssamfunnet vi hele tiden hører at vi lever i (se på avisene: "I ÅR BRUKER NORDMENN I SNITT 15000 KRONER PÅ JULEGAVER, NORSKE FAMILIER BRUKER I SNITT 40000 KRONER PÅ SOMMERFERIEN, osv, osv - og det går ikke en uke uten diverse om hvor mye penger vi ha), her en verden denne kvinnen er utenfor.

Ja, det er et mye mer komplekst problem enn bare ferie.

[morsan]

Men det er helt fullstendig sosialt akseptert å ha dårlig råd i etableringsfasen. Folk i omgangskretsen er også gjerne i samme situasjon, så forskjellene blir ikke så store.

Det er også sosialt akesptert å ikke har rådt til ferie, dersom man sparer til noe.

Men det å være over etableringsfasen og ikke ha mulighet til å leve et liv som andre folk, med alt det innebærer, er noe helt annet. Da vil jeg tro det meste føles flaut. Inkludert å ikke har råd til ferie, når "alle andre har".

''Men det er helt fullstendig sosialt akseptert å ha dårlig råd i etableringsfasen. Folk i omgangskretsen er også gjerne i samme situasjon, så forskjellene blir ikke så store.''

Viktig poeng.

Selv har jeg jo vært "blakk student", men da var jo de aller fleste vennene i samme båt - ingen bodde fint, få hadde bil, osv osv. Jeg hadde det supert, men er jammen glad for at jeg ikke lever slik i dag.

[Mammantil3]

Det er forskjell på å få pensjon og sosialstønad, sosialstønaden blir utbetalt av bostedskommunen.

Ja, og jeg har allerede beklaget at jeg blandet begreper til morsan.

[MHC]

Nei det er ikke flaut.

Men- skal de som har god råd og tid og lyst la vær å reise på eksotiske steder etc. bare for å ikke skape missunnelse? Vi er litt der. Vi er veldig glade i å reise og oppleve nye steder. Har lyst til å gjøre så mye som mulig mens barna fortsatt bor hjemme og vil være med. I tillegg vet vi dessverre ikke hvor lenge vi får muligheten til å reise med familien. Noen kan bli alvorlig syke eller dø, selv om det ikke er noe man går rundt å tenker på. Mange i generasjonen over oss har ahtt som motto å samle opp reiseønsker til de blir pensjonister. Ikke alle er i stand til å gjennomføre ønskene sine da. Minstemann er 7 og vi har hatt mange flotte utenlandsturer (og noen i Norge- som forøvrig har blitt like dyre). Tenker å fortsett med denne praksisen og booket allerde i oktober for sommerferien. men ser jo problemet at barna går på skolen og forteller hvor de skal i sommer og kommer tilbake og kan fortelle om alt de har opplevd......

Et dilemma.

[Gjest signert]

Ja, jeg mentd/syntes det før. Men nå synes jeg ikke det lenger fordi det for meg handler om å forholde seg til realiteten.

Utover det har jeg også inntrykk av at det har er flere som "står frem" og sier det som det er - at man ikke har råd.

[Gjest Salmiakk]

Flaut og flaut fru Blom, men på en måte så forventes det jo at man skal reise på fine ferier og ha noe å fortelle om på høsten. Alle spør hvor man har vært, liksom.

Jeg kommer ikke til å reise på sommerferie i år, og gjorde det heller ikke i fjor, på grunn av jobb. Det er helt greit for meg, og sikkert greit for barna også (en baby og en 2-åring) som kan ha det gøy i nærområdene. Men det mest ubehagelige med det er jo faktisk at man ikke har noe å fortelle om når alle de andre snakker om de fantastiske feriene sine.

[Dark-Angel 82]

Når barna kommer tilbake til skolestart, er det ikke mye stas å være den eneste som ikke har vært andre plasser enn i nærmiljøet. Desverre..

Blåkors arrangerer i år hele ni turer (i Norge) for dem som av ulike grunner ikke kommer på ferie. Kjempe bra tiltak, og veldig artige ferier.