Er dugnad ut?

[mariaflyfly]

http://oslopuls.aftenposten.no/byliv/article540437.ece

Fru firebarnsmor Pettersen mener at dugnad er avleggs:

''- Norge har forandret seg siden Gerhardsen-tiden. Vi har ikke det samme behovet i dag. Nå kjøper vi oss stadig flere tjenester. Det er paradoksalt å se dresskledde menn løpe fra jobb for å male benken i barnehagen, mens de har vaskehjelp hjemme, sier Pettersen.''

Jeg har ingen problemer med å forstå at det kan bli litt å følge opp med fire ungers fritidsaktiviteter og alle forpliktelser dette medfølger - dugnader inkludert. Men er ikke dette en del av pakka når man velger å sette fire unger til verden?

2011 er frivillighetens år. Jeg er glad for at dugnadsånden - både organisert og ikke - fortsatt lever i beste velgående i mitt borettslag.

Med fare for å høres ut som Gerhardsenungdommen: Er det virkelig ut med dugnad?

[nick]

Ja.

[EnolaGay]

Dugnad suger, og det er ut ja. :0) Det er ikke noe som heter gratis lenger. Barnehagen betaler man til øynene blør for et par unger. De får tilskudd til alt mulig, og enda skal de ha folk til å snekre og male?

Jeg er helt imot.

Dugnad er for vennegjenger og klubber med en eller annen felles agenda. Det offentlige har øyne og klør nok inn i folks private sfære.

[Mammantil3]

Dugnader i barnehage føles nok mer som "ubetalt arbeid" enn f.eks. dugnad i idrettslaget, og er kanskje på vei ut.

Ellers i samfunnet synes det å være stort behov for dugnad, men stadig færre som utfører og stadig flere som bare snylter på de som ser poenget.

[Gjest GA]

Håper da ikke dugnad er ut, det er faktisk ganske moro å sjaue ammen. Man blir fryktelig fornøyd med seg selv, kjent med ungenes venner og deres foreldre og støtter en god sak.

Familiedugnad er også hyggelig, masse skravling og latter under jobben.

[Gjest Modern77]

Dugnad er jo sosialt og, en fin måte å bli kjent med barnas foreldre :-)

[Gjest Kjøpe seg ut]

JA! Dugnad er ut.

Minstemann sin barnehage har allerede kuttet det ut for noen år tilbake.

Idrettslaget har i år valgt å heller høyne kontigenten med 600.-, jippi!!

De som synes kontigenten er høy, er uansett de samme som ALDRI møter opp på dugnadene.

Jeg kjøper meg gjerne fri enn at vi står samme gjengen og gjør jobben gang på gang

[annegunn]

Jeg hater dugnad, men gubben stiller gjerne opp, så vi snitter oss ut.

Jeg skulle ønske dugnad var ut....

[morsan]

Ikke bor jeg i borettslag og det er mange år siden jeg hadde barnehagebarn, så om det er "ut" med dugnad i slike settinger, aner jeg ikke.

Men da vi hadde barnehagebarn syntes jeg det var hyggelig med vårens dugnad. Vi traff de andre foreldrene i en setting som jeg syntes var hyggeligere enn mange av de mer rene sosiale sammenkomstene (påskefrokost, kaffeslabberas i forbindelse med foreldremøte o.l.)

Det er jo mye bedre plass utendørs, barna leker fritt og trygt, man kan se barna i naturlig lek der og man kan sirkulere og snakke litt med mange forskjellige foreldre og ikke bare dem som sitter til høyre og venstre for en rundt bordet.

Og arbeidsoppgavene var lette og enkle og gikk ut på å gjøre det trivelig for barna. Jeg syntes det bidro til å bli mer kjent med nærmiljøet og folkene som bor her, og det hjalp på å gjøre oss ekstra involvert i barnehagens ve og vel.

Jeg synes ikke kioskvakt for idrettslaget er like spennende, men gjør det også. Når man står fire timer i strekk og steker vafler, rekker man ikke å være spesielt sosial.

Det jeg misliker mest, er typisk at man får en bunke lodd tilsendt i posten, sammen med en giro, og så forventes det at dette beløpet skal innbetales åkkesom.

- - -

Jeg skjønner jo at det lettere kan bli litt vel mye dugnad og plikter når man har fire barn, men som du også er inne på: Det er en del av pakka!

Jeg synes det er litt fjern av henne å nærmes bruke antall barn som en unnskyldning for at hun burde få slippe dugnader: "Og jeg som har fire barn med enogtyve år mellom første og siste. Skal si jeg har fått min del av kaken... "

Har man fire barn, er det jo også fire barn som har nytt godt av dugnadsinnsatsen også.

Ta for eksempel dette med 17. mai-arrangement på skola. Hos oss er det et bestemt klassetrinn som arrangerer. En firebarnsmor (og -far) må da stille opp hele fire ganger, men så har de til gjengjeld nytt godt av alle andres 17. mai-innsats i svært mange flere år enn dem soom har færre barn ogg langt mindre aldersforskjell.

[Gjest prust]

Nei, jeg synes ikke at dugnad er ut. Både barnehage, skole, idrettslag, menighet og korps og andre ting krever ressurser, og dt er hyggelig å være mange sammen en gang eller to i året og ta i et tak!

Korpset vårt har en kjempedugnad annethvert år der vi står som arrangører for en enormt stor festival, og da går det i ett hele helga. Men så er det bare småting innimellom. Helt greit.

Idrettslaget har lodd som må selges, men det gjør som regel sønnen vår. Frem til nå har vi ikke blitt spurt om å stå i kiosk eller butikk, men vi må vel det etterhvert. KJøring til og fra kamper må vi av og til.

I velforeningen har vi dugnad en ettermiddag hver vår. Veldig hyggelig faktiskt :-)

Nei - jeg håper ikke det er på vei ut - vi treffer andre mennsesker i en annen setting enn vanlig, og det skaper relasjoner og en god følelse av å gjøre noe nyttig.

Mener jeg

[Katt-ja]

JA! Dugnad er ut.

Minstemann sin barnehage har allerede kuttet det ut for noen år tilbake.

Idrettslaget har i år valgt å heller høyne kontigenten med 600.-, jippi!!

De som synes kontigenten er høy, er uansett de samme som ALDRI møter opp på dugnadene.

Jeg kjøper meg gjerne fri enn at vi står samme gjengen og gjør jobben gang på gang

''Idrettslaget har i år valgt å heller høyne kontigenten med 600.-, jippi!! De som synes kontigenten er høy, er uansett de samme som ALDRI møter opp på dugnadene. ''

Forskjellen her blir da at det er noen barn som ikke får deltatt på aktiviteter fordi deres foreldre synes det blir for dyrt. Jeg driver gjerne dugnad en gang eller to i året for at flest mulig av ungene skal ha muligheten. Og ofte er det vel dem som har vanskeligst for å delta ved høy avgift som trenger best å være med.

Man kan jo delta og gjøre det beste ut av det (og det kan være riktig trivelig,om man har den rette innstillingen) i stedet for (typisk nok) å tjatre om hvor uuurettferdig det er at de samme aldri stiller opp.

[mariaflyfly]

Nei, jeg synes ikke at dugnad er ut. Både barnehage, skole, idrettslag, menighet og korps og andre ting krever ressurser, og dt er hyggelig å være mange sammen en gang eller to i året og ta i et tak!

Korpset vårt har en kjempedugnad annethvert år der vi står som arrangører for en enormt stor festival, og da går det i ett hele helga. Men så er det bare småting innimellom. Helt greit.

Idrettslaget har lodd som må selges, men det gjør som regel sønnen vår. Frem til nå har vi ikke blitt spurt om å stå i kiosk eller butikk, men vi må vel det etterhvert. KJøring til og fra kamper må vi av og til.

I velforeningen har vi dugnad en ettermiddag hver vår. Veldig hyggelig faktiskt :-)

Nei - jeg håper ikke det er på vei ut - vi treffer andre mennsesker i en annen setting enn vanlig, og det skaper relasjoner og en god følelse av å gjøre noe nyttig.

Mener jeg

''I velforeningen har vi dugnad en ettermiddag hver vår. Veldig hyggelig faktiskt :-)''

Vi har en vår- og en høstdugnad i borettslaget med påfølgende brus, øl & pølser etterpå. En veldig hyggelig ting for små og store beboere, og det er alltid god stemning. Og så blir det så fint på uteområdene etterpå. Jeg tror dette er med på å skape en fellesskapsfølelse og underbygge det felles ansvaret det er å ivareta fellesområdene og de verdiene dette innebærer. Og denne type holdninger bør jo definitivt ikke være på vei ut.

[mariaflyfly]

Ikke bor jeg i borettslag og det er mange år siden jeg hadde barnehagebarn, så om det er "ut" med dugnad i slike settinger, aner jeg ikke.

Men da vi hadde barnehagebarn syntes jeg det var hyggelig med vårens dugnad. Vi traff de andre foreldrene i en setting som jeg syntes var hyggeligere enn mange av de mer rene sosiale sammenkomstene (påskefrokost, kaffeslabberas i forbindelse med foreldremøte o.l.)

Det er jo mye bedre plass utendørs, barna leker fritt og trygt, man kan se barna i naturlig lek der og man kan sirkulere og snakke litt med mange forskjellige foreldre og ikke bare dem som sitter til høyre og venstre for en rundt bordet.

Og arbeidsoppgavene var lette og enkle og gikk ut på å gjøre det trivelig for barna. Jeg syntes det bidro til å bli mer kjent med nærmiljøet og folkene som bor her, og det hjalp på å gjøre oss ekstra involvert i barnehagens ve og vel.

Jeg synes ikke kioskvakt for idrettslaget er like spennende, men gjør det også. Når man står fire timer i strekk og steker vafler, rekker man ikke å være spesielt sosial.

Det jeg misliker mest, er typisk at man får en bunke lodd tilsendt i posten, sammen med en giro, og så forventes det at dette beløpet skal innbetales åkkesom.

- - -

Jeg skjønner jo at det lettere kan bli litt vel mye dugnad og plikter når man har fire barn, men som du også er inne på: Det er en del av pakka!

Jeg synes det er litt fjern av henne å nærmes bruke antall barn som en unnskyldning for at hun burde få slippe dugnader: "Og jeg som har fire barn med enogtyve år mellom første og siste. Skal si jeg har fått min del av kaken... "

Har man fire barn, er det jo også fire barn som har nytt godt av dugnadsinnsatsen også.

Ta for eksempel dette med 17. mai-arrangement på skola. Hos oss er det et bestemt klassetrinn som arrangerer. En firebarnsmor (og -far) må da stille opp hele fire ganger, men så har de til gjengjeld nytt godt av alle andres 17. mai-innsats i svært mange flere år enn dem soom har færre barn ogg langt mindre aldersforskjell.

''Men da vi hadde barnehagebarn syntes jeg det var hyggelig med vårens dugnad. Vi traff de andre foreldrene i en setting som jeg syntes var hyggeligere enn mange av de mer rene sosiale sammenkomstene (påskefrokost, kaffeslabberas i forbindelse med foreldremøte o.l.)''

Enig. Og jeg vil mye heller sjaue litt et par timer og slå av en prat her og der enn å skvises inn i en sosial happening som gjerne inkluderer småfyll & sladder slik som et par av mammatreffene på kveldstid har vært i klassen til Guttungen. Kleint!

''Det er jo mye bedre plass utendørs, barna leker fritt og trygt, man kan se barna i naturlig lek der og man kan sirkulere og snakke litt med mange forskjellige foreldre og ikke bare dem som sitter til høyre og venstre for en rundt bordet.''

Nettopp.

''Og arbeidsoppgavene var lette og enkle og gikk ut på å gjøre det trivelig for barna. Jeg syntes det bidro til å bli mer kjent med nærmiljøet og folkene som bor her, og det hjalp på å gjøre oss ekstra involvert i barnehagens ve og vel.''

Det er dette jeg mener også. Det er med på å bygge opp under en felles tanke om å ivareta noe bra.

''Jeg synes ikke kioskvakt for idrettslaget er like spennende, men gjør det også. Når man står fire timer i strekk og steker vafler, rekker man ikke å være spesielt sosial.

Det jeg misliker mest, er typisk at man får en bunke lodd tilsendt i posten, sammen med en giro, og så forventes det at dette beløpet skal innbetales åkkesom.''

Igjen enig.

[Gjest prust]

''I velforeningen har vi dugnad en ettermiddag hver vår. Veldig hyggelig faktiskt :-)''

Vi har en vår- og en høstdugnad i borettslaget med påfølgende brus, øl & pølser etterpå. En veldig hyggelig ting for små og store beboere, og det er alltid god stemning. Og så blir det så fint på uteområdene etterpå. Jeg tror dette er med på å skape en fellesskapsfølelse og underbygge det felles ansvaret det er å ivareta fellesområdene og de verdiene dette innebærer. Og denne type holdninger bør jo definitivt ikke være på vei ut.

''Jeg tror dette er med på å skape en fellesskapsfølelse og underbygge det felles ansvaret det er å ivareta fellesområdene og de verdiene dette innebærer. Og denne type holdninger bør jo definitivt ikke være på vei ut.

''

Veldig enig i dette! Hvis ingen av beboerne tar ansvar, men bare venter på at KOMMUNEN skal ordne opp og gjøre det fint, tror jeg vi mister eierskapet til det å ha det fint rundt oss.

[Gjest prust]

''Men da vi hadde barnehagebarn syntes jeg det var hyggelig med vårens dugnad. Vi traff de andre foreldrene i en setting som jeg syntes var hyggeligere enn mange av de mer rene sosiale sammenkomstene (påskefrokost, kaffeslabberas i forbindelse med foreldremøte o.l.)''

Enig. Og jeg vil mye heller sjaue litt et par timer og slå av en prat her og der enn å skvises inn i en sosial happening som gjerne inkluderer småfyll & sladder slik som et par av mammatreffene på kveldstid har vært i klassen til Guttungen. Kleint!

''Det er jo mye bedre plass utendørs, barna leker fritt og trygt, man kan se barna i naturlig lek der og man kan sirkulere og snakke litt med mange forskjellige foreldre og ikke bare dem som sitter til høyre og venstre for en rundt bordet.''

Nettopp.

''Og arbeidsoppgavene var lette og enkle og gikk ut på å gjøre det trivelig for barna. Jeg syntes det bidro til å bli mer kjent med nærmiljøet og folkene som bor her, og det hjalp på å gjøre oss ekstra involvert i barnehagens ve og vel.''

Det er dette jeg mener også. Det er med på å bygge opp under en felles tanke om å ivareta noe bra.

''Jeg synes ikke kioskvakt for idrettslaget er like spennende, men gjør det også. Når man står fire timer i strekk og steker vafler, rekker man ikke å være spesielt sosial.

Det jeg misliker mest, er typisk at man får en bunke lodd tilsendt i posten, sammen med en giro, og så forventes det at dette beløpet skal innbetales åkkesom.''

Igjen enig.

Ser du har dårlig erfaring med mammatreff på skolen. Vi har hatt dette et par ganger, og begge gangene var veldig positive. Vi var noen som hadde god kontakt med hverandre, men ante omtrent ikke hvem noen av mammaene var.

Ift hun ene har vi fått et godt samarbeid med kjøring til trening + at jentene har blitt mer kjent og faktisk skal på leir sammen (min mellomste og hennes to) - og det var etter dette mammatreffet.

Og i eldstemanns klasse kjente jeg stort sett bare guttemammaene, etter mammatreffet ble jeg litt mer kjent med jentemammaene. Syntes dette var veldig greit :-)

[Helmi]

Jeg skulle ønske dugnad var ut... har aldri skjønt at foreldre skal vedlikeholde f.eks. kommunale barnehager.

[Gjest dugnad er ut!]

Denne diskusjonen er jo oppe flere ganger i året her inne på DOL.

Jeg må bare si som vanlig, at jeg hater dugnader! Mine barn kan ikke lenger være med på fotball pga av alle dugnadene, kjøringen og vaffelstekingen vi skal bli med på. Det har vi rett og slett ikke tid til. Og slett ikke en del av pakken når man får barn. Hvorfor skulle det være det?

Så nå er ungene med på f eks bryting og der er det null dugnad. Ikke har vi cup'er eller andre tidkrevende ting å være med på heller. Og ungene elsker det.

Så dugnad er ut, for vår del i alle fall!

[laban]

Det der beviser jo bare det man stadig ser eksempler på - at vi i snitt har mye mer penger privat enn før (til å leie hjelp til ditt og datt), mens det er mye offentlig sparing og fattigdom (f.eks. i kommunale barnehager). Barnehager, uansett hvem som driver dem, kan ikke leie inn profesjonelle til å gjøre småarbeider som å legge ny bark under huskene og male litt, det ville øke satsene noe veldig.

Rent salg (eksempelvis som de dorullene det sto om i artikkelen), kan jeg styre meg for. I slike tilfeller er det jo også enklere å gi folk et valg mellom å betale seg ut eller selge varene. Det handler jo bare om penger, ikke om å få reparert anlegget. Samtidig synes jeg det er viktig at det ikke blir så dyrt at mange barn utelukkes, så det bør være et valg av typen selg en sekk tipakninger doruller eller betal hele beløpet klubben ville tjent.

De store idrettslotteriene er ofte drevet av forbundene og har mye å si for klubbenes økonomi, så jeg har stor forståelse for dem.

Det er viktig at fritidsaktivitetene er åpne om hva man forplikter seg til. Det er stor forskjell på loppemarked én gang i året og kakelotteri eller kioskvakt én gang i måneden. Man bør være forberedt på å stille opp, men det kan ikke forlanges at alle skal være super-ildsjeler som bruker all sin fritid på en bestemt aktivitet (selv om de også trengs veldig).

Man må begrense antall aktiviteter til det som er mulig for familien totalt. Det gjelder enten man har enebarn, tvillinger eller fire barn med stor aldersforskjell.

Mener man at klubben drives feil, kan man gå inn i styret. De trenger sikkert folk. Sett i lys av hva mange styremedlemmer, lagledere, oppmenn, trenere, dommere, instruktører osv., ofte bidrar med uten noen godtgjørelse i det hele tatt, synes jeg foreldre som f.eks. må selge noen kakelodd pr. semester stiller langt bak i køen når det gjelder rett til å syte.

[Gjest GA]

Det er ihvertfall ikke noe moro å være det barnet hvis foreldre aldri stilte opp på dugnad!

Jeg er eldst av 4 søsken med stor aldersforskjell, og min stakkars mor hadde ikke sjans til å følge opp (faderen så seg for god til å delta på slike unge-greier). Så jeg stilte på loppemarked selv for å gjøre dugnaden for min forening - i en alder av 14 år og fikk kjeft for det av styret. Det ble tilogmed årsmøtesak av det husker jeg - ikke særlig morsomt å sitte og høre dem diskutere manglende dugnadsinnsats over hodet på en.

har man unger så får man for skams skyld stille opp, om ikke annet så for å ikke sette barnet i forlegenhet mener jeg.

[Gjest Tatjana]

Ikke bor jeg i borettslag og det er mange år siden jeg hadde barnehagebarn, så om det er "ut" med dugnad i slike settinger, aner jeg ikke.

Men da vi hadde barnehagebarn syntes jeg det var hyggelig med vårens dugnad. Vi traff de andre foreldrene i en setting som jeg syntes var hyggeligere enn mange av de mer rene sosiale sammenkomstene (påskefrokost, kaffeslabberas i forbindelse med foreldremøte o.l.)

Det er jo mye bedre plass utendørs, barna leker fritt og trygt, man kan se barna i naturlig lek der og man kan sirkulere og snakke litt med mange forskjellige foreldre og ikke bare dem som sitter til høyre og venstre for en rundt bordet.

Og arbeidsoppgavene var lette og enkle og gikk ut på å gjøre det trivelig for barna. Jeg syntes det bidro til å bli mer kjent med nærmiljøet og folkene som bor her, og det hjalp på å gjøre oss ekstra involvert i barnehagens ve og vel.

Jeg synes ikke kioskvakt for idrettslaget er like spennende, men gjør det også. Når man står fire timer i strekk og steker vafler, rekker man ikke å være spesielt sosial.

Det jeg misliker mest, er typisk at man får en bunke lodd tilsendt i posten, sammen med en giro, og så forventes det at dette beløpet skal innbetales åkkesom.

- - -

Jeg skjønner jo at det lettere kan bli litt vel mye dugnad og plikter når man har fire barn, men som du også er inne på: Det er en del av pakka!

Jeg synes det er litt fjern av henne å nærmes bruke antall barn som en unnskyldning for at hun burde få slippe dugnader: "Og jeg som har fire barn med enogtyve år mellom første og siste. Skal si jeg har fått min del av kaken... "

Har man fire barn, er det jo også fire barn som har nytt godt av dugnadsinnsatsen også.

Ta for eksempel dette med 17. mai-arrangement på skola. Hos oss er det et bestemt klassetrinn som arrangerer. En firebarnsmor (og -far) må da stille opp hele fire ganger, men så har de til gjengjeld nytt godt av alle andres 17. mai-innsats i svært mange flere år enn dem soom har færre barn ogg langt mindre aldersforskjell.

Et glimrende innlegg, og jeg er så enig med deg. Følte bare for å kommentere denne:

''Ta for eksempel dette med 17. mai-arrangement på skola. Hos oss er det et bestemt klassetrinn som arrangerer. En firebarnsmor (og -far) må da stille opp hele fire ganger, men så har de til gjengjeld nytt godt av alle andres 17. mai-innsats i svært mange flere år enn dem soom har færre barn ogg langt mindre aldersforskjell.''

Her går 17.mai-arrangementet på omgang, og min erfaring er at de som aldri vil sitte i komiteen og arrangere, også er de som står klar på døra og forlanger mat og kaffe presis på klokkeslettet, hvert år... Og også er de ivrigste til å klage, hvis ikke alt er etter forventningene.