Flytte hjemmefra når du er 8

[Gjest Liza i London]

Så da ser du ikke din 9/10 åring på over 2 uker med andre ord? Kunne ikke falt meg inn. Flott at skolene har mye tilbud og bra undervisning og ferier og alt dette, men de trenger faktisk sine foreldre og.

Det hender faktisk at det blir sjeldnere fordi vi har flyttet og bor nå langt fra skolene

[Axcia]

Det hender faktisk at det blir sjeldnere fordi vi har flyttet og bor nå langt fra skolene

Vil du være fornøyd med å treffe ditt barn i alderen 8-16 år kun hver 3. eller 4. helg?

:-(

[Gjest togli]

de minste kan komme hjem hver helg - selv om det faktisk frarådes. Det blir ofte til at de enkelte helger blir med venner hjem ( og våre har tilsvarende venner her)

Samtidig er det lagt opp til så mye populært på skolen i helgene at ungene vegrer seg for å reise.

I løpet av året er det mer ferier enn i Norge - tror jeg, er ikke helt sikker

Ok...jeg tror ikke jeg hadde fiksa det... Hadde nok følt at jeg mista endel viktig tid sammen med barna mine... Fra ungdomsskolealder hadde jeg muligens vært mer åpen for en slik løsning. Jeg tror kanskje man mister litt av den helt nære kontakten når man ikke vokser opp sammen med foreldrene sine daglig? Kjenner til misjonærbarn som nå, i voksen alder, har følt på dette...

Det er kanskje heller ikke uten grunn at mange døve som har vokst opp på internat på døveskolen sier det er de døve som er deres "familie", ikke den egentlige familien... Men her blander vi jo også inn språkkode, og det er vanskelig å si om det er språkkoden eller om det er det daglige fraværet av foreldre/søsken som har betydning her..

[Gjest Liza i London]

Jeg er veldig glad for at jeg kan ha mine barn hjemme i oppveksten.

Du har allerede bestemt deg for at han skal flytte som 8-åring? Hverdagen (= det meste av årets 365 dager) skal barnet være separert fra foreldrene, og det er til det beste for barnet?!? Kun for barn med dårlig egnede foreldre er jeg enig. Barna er prisgitt fremmede lærere og vaktfolk på døgnbasis.

The hand that rocks the cradle, is the hand that rules the world.

Lykke til, uansett. Jeg verdsetter hver eneste hverdag med ungene rundt meg, selv om det er mye styr hit og dit og ut og opp. Forskjellen er at vi foreldrene, er med på aktivitetene i Norge, mens deres kultur tilsier at ungene "spesialiseres" på fritiden, via boardingschool.

Hva er galt med den vanlige skolen? Bor ikke dere i et fint strøk?

Det er et par gode dag skoler i nærheten.

men så er det dette med tradisjon - og det å ikke være det ene barnet som blir "annerledes" enn de andre i slekten.

Det samme ville nok gjelde for et barn som ble boarder mens alle andre i familen og nærmiljøet gikk hjem etter skoletid.

Og som jeg har skrevet et annet sted : Den tiden vi har sammen er ren kvalitetstid.

I tillegg så er samfunnet her så utrolig forskjellig fra det norske

[Sør]

Vil du være fornøyd med å treffe ditt barn i alderen 8-16 år kun hver 3. eller 4. helg?

:-(

Det er vel ikke så langt unna for foreldre som jobber på skip?

Sommerferien på skolen jeg gikk på varte til september, muligvis oktober. Det var mye lengre ferier, for mange av elevene kom fra andre kontinenter, og det var LANG vei hjem til foreldre.

Med vennlig hilsen

[tzatziki1365380058]

Nei, aldri!

[Gjest togli]

Legger til at jeg flytta hjemmefra femten år gammel og at dette var svært verdifullt for meg (handler sikkert mest om det sosiale siden jeg endelig fikk være i et kommunikasjonsmiljø der jeg var helt "normal"). Jeg har alltid hatt tett kontakt med foreldre og søsken, og har det også idag. Men..det er forskjell på å være åtte og femten...

[Gjest løten]

''Men hva synes dere, kunne dere tenke dere å sende 8-åringer hjemmefra?''

Det syntes jeg er 3-4 år for tidlig. Rett og slett nære barnemishandling.

[Sør]

Legger til at jeg flytta hjemmefra femten år gammel og at dette var svært verdifullt for meg (handler sikkert mest om det sosiale siden jeg endelig fikk være i et kommunikasjonsmiljø der jeg var helt "normal"). Jeg har alltid hatt tett kontakt med foreldre og søsken, og har det også idag. Men..det er forskjell på å være åtte og femten...

Det er også meget stor forskjell på å være borte et skoleår (ca 8 måneder), og å være borte regelmessig fra man er 8 år, og egentlig resten av livet. (Man bor jo ikke hjemme senere heller.)

Med vennlig hilsen

[tzatziki1365380058]

Bang on!

Takk

Jeg kjenner da opptil flere med barn i England som benytter offentlig skole, og som synes det er bra. Og jeg kjenner engelskmenn som har kommet seg bra til, har høy utdanning og gode jobber, uten å ha gått på boarding school. Men klart, en del av adelen og overklassen, blir man jo ikke på den måten.

Dere underbygger jo bare et ganske håpløst system ved å sende barna på boarding school. Men jeg skjønner jo at det er nødvendig, ut i fra deres familiebakgrunn. Kate Middleton er "av folket", men hun hadde aldri blitt prinsesse dersom hun ikke hadde hatt foreldre med penger nok til å sende henne på de "riktige" skolene. Så at det har effekt er sikkert, sikkert først og fremst for å få de "riktige" kontaktene, men det betyr ikke at man er dødsdømt i England dersom man ikke blir sendt av gårde som 8-åring. Det finnes da nok av eksempler på at man ikke er det.

[Gjest Been there done that.]

Det hender faktisk at det blir sjeldnere fordi vi har flyttet og bor nå langt fra skolene

Og det er helt greit for deg fordi det er "tradisjon" og fordi "alle andre" gjør det? Joda, kulturen og samfunnet er annerledes i England, har tross alt bodd der, men vi snakker om 8-9 og 10 åringer som ikke får se sine foreldre mer enn 1 helg eller 2 i måneden.

[tzatziki1365380058]

Nei! Selv om min 8 åring helt klart hadde hatt godt av å lære seg litt av livets harde realiteter.... Han er bortskjemt og noen ganger meget frekk.

''Han er bortskjemt og noen ganger meget frekk.''

Hvis du skal være ærlig Det var rene ord for penga...

Jeg kunne nok sagt det samme om en av mine Krysser fingrene for at vi skal få luket det bort uten å måtte sende ham på boarding school

[Gjest Been there done that.]

Jeg kjenner da opptil flere med barn i England som benytter offentlig skole, og som synes det er bra. Og jeg kjenner engelskmenn som har kommet seg bra til, har høy utdanning og gode jobber, uten å ha gått på boarding school. Men klart, en del av adelen og overklassen, blir man jo ikke på den måten.

Dere underbygger jo bare et ganske håpløst system ved å sende barna på boarding school. Men jeg skjønner jo at det er nødvendig, ut i fra deres familiebakgrunn. Kate Middleton er "av folket", men hun hadde aldri blitt prinsesse dersom hun ikke hadde hatt foreldre med penger nok til å sende henne på de "riktige" skolene. Så at det har effekt er sikkert, sikkert først og fremst for å få de "riktige" kontaktene, men det betyr ikke at man er dødsdømt i England dersom man ikke blir sendt av gårde som 8-åring. Det finnes da nok av eksempler på at man ikke er det.

Ja det ble folk av mine venners barn og, de valgte offentlig. "Tradisjon" og "eksklusivitet" henger høyere i England enn i Norge.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes også det er hardt - de første ukene.

Hvor vanlig det er varierer jo med hvor du vender blikket. De aller fleste i slekten og omgangskretsen sender sine barn på boarding - og skolene har stor pågang.

Hvor vanlig det er, måles vel heller i hvor stor andel av befolkningen som gjør det, ikke av "hvor man vender blikket".

Men jeg skjønner at du tilhører en omganskrets hvor det er vanlig, og en familie med sterke tradisjoner. Adel, antar jeg.

Det gjør det vanskeligere å stå i mot, sikkert, men ikke umulig. Dersom jeg hadde giftet meg inn i et sånt system, vet jeg at det å slippe å sende barna av gårde som 8-åringer, er en av de kampene jeg hadde tatt, og hadde vært helt kompromissløs i forhold til.

[Axcia]

Det er vel ikke så langt unna for foreldre som jobber på skip?

Sommerferien på skolen jeg gikk på varte til september, muligvis oktober. Det var mye lengre ferier, for mange av elevene kom fra andre kontinenter, og det var LANG vei hjem til foreldre.

Med vennlig hilsen

Det tåler ikke sammenligning. Ungene våre vokser opp hjemme i eget nærmiljø med sine venner som bor her, mamma er hjemme hver ettermiddag, pappa har like lange friperioder, som jobbeuker og er engasjert og aktiv med ungene når han er hjemme. Ungene har kun skole, ikke SFO, gjør unna lekser og kan dra på fjorden å fiske med pappa om de så vil. I tillegg har ungene aktive besteforeldre som stepper inn om det er tidsnød (flere barn, mange aktiviteter).

[Axcia]

Det er et par gode dag skoler i nærheten.

men så er det dette med tradisjon - og det å ikke være det ene barnet som blir "annerledes" enn de andre i slekten.

Det samme ville nok gjelde for et barn som ble boarder mens alle andre i familen og nærmiljøet gikk hjem etter skoletid.

Og som jeg har skrevet et annet sted : Den tiden vi har sammen er ren kvalitetstid.

I tillegg så er samfunnet her så utrolig forskjellig fra det norske

Jeg hadde ikke taklet det, for jeg vil være MOR.

Barn er også forskjellige. Hva sier barnet? Lytter du til hjertet ditt, eller er du redd han skiller seg ut om han får gå på skole i nærheten?

[Gjest Liza i London]

Jeg hadde ikke taklet det, for jeg vil være MOR.

Barn er også forskjellige. Hva sier barnet? Lytter du til hjertet ditt, eller er du redd han skiller seg ut om han får gå på skole i nærheten?

Jeg opplever meg selv som 100% mamma!

Jeg tror minstemann, når den dagen kommer, hadde blitt svært frustrert over at han ikke skulle gjøre som sine søsken.

[Axcia]

Hvor vanlig det er, måles vel heller i hvor stor andel av befolkningen som gjør det, ikke av "hvor man vender blikket".

Men jeg skjønner at du tilhører en omganskrets hvor det er vanlig, og en familie med sterke tradisjoner. Adel, antar jeg.

Det gjør det vanskeligere å stå i mot, sikkert, men ikke umulig. Dersom jeg hadde giftet meg inn i et sånt system, vet jeg at det å slippe å sende barna av gårde som 8-åringer, er en av de kampene jeg hadde tatt, og hadde vært helt kompromissløs i forhold til.

''Dersom jeg hadde giftet meg inn i et sånt system, vet jeg at det å slippe å sende barna av gårde som 8-åringer, er en av de kampene jeg hadde tatt, og hadde vært helt kompromissløs i forhold til.''

Enig.

[Axcia]

Jeg opplever meg selv som 100% mamma!

Jeg tror minstemann, når den dagen kommer, hadde blitt svært frustrert over at han ikke skulle gjøre som sine søsken.

Hvorfor som 8-åring? :-(

[Gjest Liza i London]

''Dersom jeg hadde giftet meg inn i et sånt system, vet jeg at det å slippe å sende barna av gårde som 8-åringer, er en av de kampene jeg hadde tatt, og hadde vært helt kompromissløs i forhold til.''

Enig.

Nå har jeg ikke bare giftet meg inn i dette systemet.

Jeg er oppvokst delvis i Norge, delvis her og var nok i utgangspunktet preget av samfunnet her.

Jeg er ikke i tvil om at det er bedre å være barn i Norge (stort sett)

Og det er svært mye med britisk barneoppdragelse jeg virkelig gjør opprør mot. Men boarding skolene ser jeg ikke utpreget negativt på. Hadde jeg gjort det, så hadde nok ikke noen av barna mine blitt sendt dit