Er det for tidlig?

[Gjest Tenker på henne]

Ei venninne/kollega mistet mannen sin for 2 mnd siden. Hun er fortsatt sykemeldt og hun har det sikkert ikke helt bra. Jeg tenkte å invitere henne med ut for å feire min bursdag. Vi blir 4 stk som skal ute å ta noen øl og høre på musikk. Er det for tidlig å be henne med ut?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror det er oppleves som hyggelig om du inviterer. Du viser jo da interesse. Om hun ikke føler seg konfortabel med å dra ut, så sier hun det vel.

[EnolaGay]

Ikke godt å si, men jeg hadde invitert i alle fall, og sagt at "jeg forstår veldig godt hvis du ikke føler deg klar. Men du skal vite at vi alle ville satt pris på ditt selskap."

Og så latt henne få valget. Om ikke annet så vet hun at dere tenker på henne og ikke har glemt henne.

[Gjest signert]

Synes det er fint gjort av dere,men jeg tror ikke jeg ville tatt henne med på én feiring enda. Én annen sammenheng ville vært bedre etter min mening.

[frosken]

Jeg synes ikke det er for tidlig å be henne med ut, tvert i mot, - men at det samtidig kan være greit å formidle at det er helt opp til henne om hun har lyst/orker eller ikke.

[rudolfine]

Vanskelig å vite om det er for tidlig for venninna di, men det "dummeste" er nok å ikke invitere henne.

Ikke la ho føle seg "utestengt" om dere unngår å invitere ho, fordi dere ikke vet om det er for tidlig....

Ha en fin feiring!

[Gjest togli]

Klart du må invitere henne med ut! Det er jo nå hun trenger å vite at vennene tenker på henne. Om hun ikke orker å bli med ut, så vet hun allikevel at dere husker henne:)

[Gjest segunda]

Inviter henne på en vanlig måte og la det bli opp til henne. Mange kan føle det som en lettelse å bli invitert så det får anledning til å gå ut, men la henne få lov å styre på en naturlig måte om hun vil gå tidligere hjem f.eks. Jeg ville ikke brukt for mange ord på at du forstår hvis hun ikke kommer osv. Da kan hun fort føle at du synes at hun ikke skal komme. Vær varsom her.

[Gjest sjøstjerna]

Inviter henne på en vanlig måte og la det bli opp til henne. Mange kan føle det som en lettelse å bli invitert så det får anledning til å gå ut, men la henne få lov å styre på en naturlig måte om hun vil gå tidligere hjem f.eks. Jeg ville ikke brukt for mange ord på at du forstår hvis hun ikke kommer osv. Da kan hun fort føle at du synes at hun ikke skal komme. Vær varsom her.

Enig.

Det er viktig å invitere - det blir på et vis en "pause i sorgen". Så får det bli opp til den sørgende om det passer eller ikke.

[Gjest segunda]

Enig.

Det er viktig å invitere - det blir på et vis en "pause i sorgen". Så får det bli opp til den sørgende om det passer eller ikke.

Jeg mistet min bror for noen få uker siden. Det beste er å få styre selv uten at noen andre viser noen form for meninger. Av og til er det godt å være sammen med andre og andre ganger har man mest lyst å være alene. Det beste er at det blir respektert og at man slipper å forklare.

[annegunn]

Inviter henne, for all del. Det er slett ikke sikkert hun orker å invitere noen til noe selv,og min erfering er at venninner er kjempeviktige når sånt skjer, hverdagen blir jo snudd helt på hodet, når hjemmearenaen plutselig forsvinner.

Om hun ikke orker er det selvfølgelig helt forståelig - da kan dere kansje finne på noe bare dere to om en liten stund?

[Helmi]

Du må rett og slett spørre henne Orker hun ikke, så vil hun helt sikkert si i fra om det.

[Angustia]

Støtter de andre som sier at du skal invitere henne, så lenge ho har en retrettmulighet uten sure miner.

For å snakke for meg sjøl: Jeg var i tilsvarende situasjon som henne for få år siden. Var så heldig å ha gode venner som pressa meg litt, men ikke blei fornærma om jeg takka nei i siste liten.For min del var det snakk om alt fra fotturer, kaffebesøk, shopping (iiiik!) til bursdagsfeiringer.

Det viktigste er å få muligheten (i motsetning til å bli ignorert fordi mange blir usikre og redde).

Som sagt: Inviter henne! Takker ho nei, ligger det etter all sannsynlighet ikke noe personlig bak.

[Cherry Lady]

Venner som inviterer og så godtar et nei uten krav til forklaringer, er det beste en kan ha. Om en er i sorg eller ikke. Da jeg var i sorg, var jeg glad for alle invitasjoner jeg fikk, orket ikke ta initiativ selv, men ble samtidig deprimert av å være alene. Og orket jeg ikke, så sa jeg at jeg ble veldig glad for at de tenkte på meg, og at jeg gjerne ville bli med neste gang, men at dagen var for tung denne gangen. Noe lignende får kanskje du også høre. Det er aldri farlig å spørre om hyggelige ting, det er iallefall helt sikkert!

[ekte nick]

Jeg synes absolutt du skal invitere, samtidig som du er åpen for at hun kanskje ikke orker. Hvis hun nøler, eller uansett egentlig, så kan du jo foreslå at du og hun kan møtes på en kopp kaffe en dag før dette (eller istedenfor) hvis hun har lyst. Kanskje hun har behov for å prate med noen, eller bare treffes, og kanskje hun syns det er lettere med en om gangen, eller kanskje hun synes det er hyggelig å komme i et bursdagsselskap. Still deg åpen overfor henne, men for all del, ta et initiativ!

[Dark-Angel 82]

Nei, spør henne. Hun har godt av å komme ut en tur. Koble ut.

[jubalong70]

Absolutt ikke! Jeg vil tro hun vil føle det litt sårt om hun finner ut at hun ikke ble invitert.

Det er ikke sikkert hun føler for å bli med, men det er alltid hyggelig å bli invitert.

Så vær forberedt på at hun takker nei, vært glad om hun takker ja, og ha en koselig bursdag