Bygd eller by?

[Gjest svetliana]

Det er ofte mye stress, og man er "alltid på feil sted" - i Europa når det skjer spennende ting i Brasil, og omvendt, selvsagt.

Jeg synes det er best å bo i en storby, for da er man i hvert fall i "sentrum av der det skjer" oftest.

Jeg har nok et defekt interesse-gen for grantrær og gråsten.

Med vennlig hilsen

hehe. Jeg har nok en ganske velutviklet interesse for grantrær selv, men samtidig er jeg veldig glad i folkelivet:) Trær eller mennesker. Den er vanskelig.

[double]

Kunne aldri tenkt meg å flytte til en by igjen. Jeg trives ufattelig godt i nordnorsk landskap med hav og fjell, flott natur, turterreng og dyreliv tett innpå meg.

[mariaflyfly]

Har alltid bodd i Oslo, men aldri i sentrum.

Kunne ikke tenke meg å bosette meg på landet. Jeg trives med alt det Oslo har å tilby, men er glad jeg bor i utkanten der det er mindre trafikk og mer grøntarealer.

[Dorthe]

Jeg tror jeg passer best til å bo midt i byen. Tror ikke jeg skal flytte på landet eller i en av drabantbyene. Jeg har bodd i en drabantby altså, men har ikke lyst å flytte så langt unna sentrum igjen

[Gjest togli]

Har alltid bodd i Oslo, men aldri i sentrum.

Kunne ikke tenke meg å bosette meg på landet. Jeg trives med alt det Oslo har å tilby, men er glad jeg bor i utkanten der det er mindre trafikk og mer grøntarealer.

Jeg bodde bl.a. på Røa og på Nesodden og trivdes godt der, men det var allikevel ikke like lett å bli kjent med naboene som her jeg bor nå (på landet laaaangt fra Oslo ). Det er mulig dette har mer med "kultur" å gjøre? Min ekssvigermor fra Oslo sa alltid at hun merka stor forskjell på servicen i f.eks. butikker osv her oppe i forhold til på Østlandet - folk var blidere her oppe. Min eks er vaskekte oslogutt og kunne aldri tenkt seg tilbake til Oslo. Han sier han trives mye bedre med folka her, siden det er lettere å bli kjent osv. Dette er dog ikke mine ord, men deres

Jeg trivdes godt i Oslo i ungdomsåra, men har ingen spesiell følelse for den byen nå

[Gjest Liker både bygd og by]

Har bodd i Oslo i over 25 år og har for det meste vært glad for det og nesten synes synd på vennene mine som ble igjen i bygda. Men i de siste par årene har jeg begynt å lengte tilbake til deler av bygdelivet. Spesielt det at alle kjenner hverandre og alle prater med hverandre. Jeg gleder meg ikke til å bli gammel i Oslo, men nå er det for sent.

[Katt-ja]

Småby/bygd - men i rimelig nærhet til Oslo (et par timer) - og har 2-3 andre flyplasser å velge i.

Perfekt for meg. Slipper kø. Trenger ikke opera. Har hav og utsikt og skog og jobb. Slipper å bo meg ihjel.

[mariaflyfly]

Jeg bodde bl.a. på Røa og på Nesodden og trivdes godt der, men det var allikevel ikke like lett å bli kjent med naboene som her jeg bor nå (på landet laaaangt fra Oslo ). Det er mulig dette har mer med "kultur" å gjøre? Min ekssvigermor fra Oslo sa alltid at hun merka stor forskjell på servicen i f.eks. butikker osv her oppe i forhold til på Østlandet - folk var blidere her oppe. Min eks er vaskekte oslogutt og kunne aldri tenkt seg tilbake til Oslo. Han sier han trives mye bedre med folka her, siden det er lettere å bli kjent osv. Dette er dog ikke mine ord, men deres

Jeg trivdes godt i Oslo i ungdomsåra, men har ingen spesiell følelse for den byen nå

Jeg har noen av mine aller nærmeste venner her i nabolaget, og vi bor ganske tett. Alle kjenner hverandre i større eller mindre grad. Veit ikke hvordan dette er andre steder, verken her i byen eller andre steder i landet.

[Gjest togli]

Jeg har noen av mine aller nærmeste venner her i nabolaget, og vi bor ganske tett. Alle kjenner hverandre i større eller mindre grad. Veit ikke hvordan dette er andre steder, verken her i byen eller andre steder i landet.

Sånne steder er det godt å bo

[Angustia]

Det er ofte mye stress, og man er "alltid på feil sted" - i Europa når det skjer spennende ting i Brasil, og omvendt, selvsagt.

Jeg synes det er best å bo i en storby, for da er man i hvert fall i "sentrum av der det skjer" oftest.

Jeg har nok et defekt interesse-gen for grantrær og gråsten.

Med vennlig hilsen

''Jeg har nok et defekt interesse-gen for grantrær og gråsten.''

Tsk-tsk, det har du ;-) Kanskje du må ta deg en tur ut for å oppleve at skog er meir enn grantrær, og stein er meir enn gråstein, hehe For ikke å snakke om havet.... Sukk.

[Lillemus]

Født og oppvokst i byen, men har alltid lengtet ut på landet. Var på landet i alle ferier til jeg gikk ut ungdomsskolen og har kjæreste som bor i et mindre tettsted en drøy halvtimes kjøring fra byen. Flytter ut dit så fort jeg kan, men det er noen år til ennå.

[Gjest MayLynn]

Kommer fra en liten by - bor nå i nabobyen.

[Sør]

Jeg bodde bl.a. på Røa og på Nesodden og trivdes godt der, men det var allikevel ikke like lett å bli kjent med naboene som her jeg bor nå (på landet laaaangt fra Oslo ). Det er mulig dette har mer med "kultur" å gjøre? Min ekssvigermor fra Oslo sa alltid at hun merka stor forskjell på servicen i f.eks. butikker osv her oppe i forhold til på Østlandet - folk var blidere her oppe. Min eks er vaskekte oslogutt og kunne aldri tenkt seg tilbake til Oslo. Han sier han trives mye bedre med folka her, siden det er lettere å bli kjent osv. Dette er dog ikke mine ord, men deres

Jeg trivdes godt i Oslo i ungdomsåra, men har ingen spesiell følelse for den byen nå

Men togli, det kalles "bygdedyret" og ikke "bydyret"! ;-)

Hvis du hadde vært innflytter, så hadde kanskje din opplevelse vært forskjellig?

Med vennlig hilsen

[ShitDiddelyDo]

Jeg bodde bl.a. på Røa og på Nesodden og trivdes godt der, men det var allikevel ikke like lett å bli kjent med naboene som her jeg bor nå (på landet laaaangt fra Oslo ). Det er mulig dette har mer med "kultur" å gjøre? Min ekssvigermor fra Oslo sa alltid at hun merka stor forskjell på servicen i f.eks. butikker osv her oppe i forhold til på Østlandet - folk var blidere her oppe. Min eks er vaskekte oslogutt og kunne aldri tenkt seg tilbake til Oslo. Han sier han trives mye bedre med folka her, siden det er lettere å bli kjent osv. Dette er dog ikke mine ord, men deres

Jeg trivdes godt i Oslo i ungdomsåra, men har ingen spesiell følelse for den byen nå

Det tror jeg du har rett i. Jeg tilbrakte somrene som barn på to ulike "land", og alle kjente alle. Dette kan nok være både negativt og positivt, for alle vet også alt om alle.

Her hilser man knapt på naboen sin, og snakker du til noen du ikke kjenner vil du sannsynligvis bli avskrevet som lettere forstyrret.

Dette begynner å høres ut som en Beatles vs. Stones-debatt. Begge banda har selvfølgelig sine positive sider. Hver sin smak.

Det positive med storbyen, i den grad Oslo kan kalles en storby (i norsk sammenheng er den jo stor ...), er det Sør skriver om alt man har her. I tillegg har Oslo marka 10 minutter unna og stranda 10 minutter unna, så det er jo ikke akkurat Tokyo vi snakker om.

[Sør]

''Tilbud av kultur og butikker, mat, fasciliteter, utvalg av arbeidsplasser i store firma og jobbmuligheter.''

Nå er ikke jeg så veldig teaterinteressert, så den biten er jeg ikke så opptatt av - men store kulturhus har vi mange av i min "provins" også Vi har også det meste av tilbud innen mat og store firmaer med gode jobbmuligheter vil jeg si.. Rolls Royce, Ekornes etc..

''Kort vei til flyplass (19 min fra Oslo S), og direktefly til mange steder.''

Her er det ti-femten minutter til flyplassen fra sentrum. Direkteflytilbudet kunne med fordel vært større selv om det ikke plager meg personlig da jeg ikke reiser så mye utenlands.

''Mange mennesker, bevegelse, ting som "skjer" - man kan delta på et helt annet nivå i en stor by enn det man har mulighet for i provinsen.''

Jeg har aldri følt meg så ensom som da jeg bodde i Oslo. I Oslo kjente man stort sett ikke naboene, så det ble til at man holdt seg sammen med vennene sine. Her jeg bor kjenner jeg alle, mer eller mindre. Trenger vi nøkkel til barnas skole fordi vi må hente noe, så får vi låne nøkkelen av rektor - og man inkluderes på en helt annen måte enn i en by.

I kveld satt jeg på terrassen til langt på kveld.. Ungene hoppa på trampolina (noe vi neppe kunne hatt i en by), løp for å ta seg en kveldsdukkert etc. Slike ting var et stort savn for meg da jeg bodde i byen. Vi måtte ta bussen for å dra på badestranda, kjøre for å komme til skiterreng og gå for å finne en grønn flekk å sette oss på. Ting måtte planlegges bedre.

Her tror jeg folk er ulike, så det er ingen selvfølge at alle er som deg og helst foretrekker byen

''

Nå er ikke jeg så veldig teaterinteressert, så den biten er jeg ikke så opptatt av - men store kulturhus har vi mange av i min "provins" også Vi har også det meste av tilbud innen mat og store firmaer med gode jobbmuligheter vil jeg si.. Rolls Royce, Ekornes etc..''

Men det er jo mange flere konserter og "events" i Oslo, naturlig nok, siden det er flere folk her.

Det fleste firma innen min bransje er i Oslo/Akershus, og det er her "miljøet" er.

''

Her er det ti-femten minutter til flyplassen fra sentrum. Direkteflytilbudet kunne med fordel vært større selv om det ikke plager meg personlig da jeg ikke reiser så mye utenlands.''

Men det gjør jeg! :-) Til tider så mye at jeg får vondt i ørene av trykkforskjellene, og derfor er direktefly viktig for meg.

''Jeg har aldri følt meg så ensom som da jeg bodde i Oslo. I Oslo kjente man stort sett ikke naboene, så det ble til at man holdt seg sammen med vennene sine.''

Jeg kjenner alle i bygården, bortsett fra noen som akkurat har flyttet inn.

''Her jeg bor kjenner jeg alle, mer eller mindre. Trenger vi nøkkel til barnas skole fordi vi må hente noe, så får vi låne nøkkelen av rektor - og man inkluderes på en helt annen måte enn i en by.''

Men du er jo født der... Da er det noe helt annet enn hvis man flytter der (uten å være gift med noen). Spesielt hvis man er litt uvanlig - homofil, osv.

''

I kveld satt jeg på terrassen til langt på kveld.. Ungene hoppa på trampolina (noe vi neppe kunne hatt i en by), løp for å ta seg en kveldsdukkert etc. Slike ting var et stort savn for meg da jeg bodde i byen. Vi måtte ta bussen for å dra på badestranda, kjøre for å komme til skiterreng og gå for å finne en grønn flekk å sette oss på. Ting måtte planlegges bedre.''

Min søster bor i Oslo og har trampoline i hagen. Bussen går herfra til stranden, og T-banen går herfra til granskogen (tror jeg det er). Det er i hvert fall der folk går på ski! :-)

''Her tror jeg folk er ulike, så det er ingen selvfølge at alle er som deg og helst foretrekker byen ;)''

Jeg tror selvsagt ikke at alle er som meg, men for meg er det en selvfølge, og jeg skriver jo som meg! :-)

En annen ting er at man i Norge liksom "skal like bygden". Liker man bygden er det ingen som klager. Liker man storby, derimot, kommer det alltid en rekke motforestillinger. Dette vises også at NRK lager programmer om å bo langt ute på landet, men ikke om å bo i sentrum! :-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Shira :o)]

Jeg bodde i by som liten, flyttet så til bygd. I dag bor jeg på ett tettsted. Nå er det diverse grunner til at jeg havnet her, men jeg trives. Det er større enn bygda, mindre enn byen, det er godt samhold her, samtidig som jeg kan utvide bekjentskapskretsen om jeg ønsker det, for jeg kjenner langt fra alle.

Vi har greitt med tilbud her.

Samtidig har jeg ett lite bymenneske i meg, så jeg er jevnlig i byer, dvs Oslo og Bergen. Siden jeg nå er etablert med barn og hus, så vil jeg ikke flytte, men som sagt, jeg har relativt ofte byturer. Har venner som bor sentralt, samt at jeg har hotellweekender. Det funker for meg, jeg trives.

Samtidig er det godt å komme hjem til bygda. Jeg kjenner masse folk, det skjer faktisk endel der i helgene, vakker natur, jeg kan være sosial, men samtidig kan jeg finne roen 5 min unna sentrum i vakker natur. Jeg vil ikke bo der fast, det er for lite, for lite nye mennesker, med unntak i sommersesongen da det er turistbygd.

[Gjest GA]

Bor i småby ca 1 time fra storby og har det perfekt.

Bodde i storby og drabantby som barn. Flyttet ofte. Mine barn skal få vokse opp i ro i småbyen og gå på samme skole hele skoleløpet. Så kan de heller få flytte til storby når de skal studere (hvis de vil)

[Mammantil3]

Jeg vokste opp i ei mikrolita bygd, flyttet til mellomstor by for å gå på vgs, flyttet videre til Oslo etterpå og havnet etterhvert i en mindre by og bor nå i en mellomstor by med storby bare en drøy time unna. Og vi bor helt i ytterkant av denne byen, i et svært bygdeaktig miljø.

Alle ulike typer boplasser har sine fordeler og ulemper. Er man mest glad i å gå i skogen er det helt sikkert et helvete å bo midt i asfaltjunglen, men fikser man ikke mygg og mus blir det håpløst å bo i skogkanten. Det er neppe noen fasit for hvor det er best å bo for alle.

Vi føler at vi bor veldig godt nå, og at vi har det vi trenger i vår by. Samtidig skjønner jeg at om uteliv er viktigst, så vil man neppe trives så godt her. Det er ikke viktig for oss, men nærheten til skog og mark er vesentlig for trivselen - og det har vi rett utenfor stuedøra (helt bokstavelig talt).

[laguna1]

Jeg er vokst opp på bygda, mistrivdes der med det samme jeg ble tenåring (men hadde det fint som liten ), hadde en liten mellomlanding i nærmeste by, flytta til Oslo som 17-18 åring, og har blitt værende siden. Trives veldig godt i byen

Nå forsøker jeg meg på liten by, ser at den har sine fordeler også, sjø, oversikt, hyggelig liten hage til meg, ro og kort vei til badetur i både salt & i ferskt vann. Og under to timer tilbake til hovedstaden, om akutt hjemlengsel!

[Gjest luftslott]

Har vokst opp i bygd og ble fort rastløs, men drar gjerne tilbake dit noen dager på ferie nå. Flytta etter videregående. Nå bor jeg i liten by og trives kjempegodt, kort vei til kino og butikker men fortsatt natur rundt meg der huset ligger. Og kort vei til Oslo når konserter og storbyliv lokker!

Jeg vil aldri tilbake til bygda permanent. Men storby er heller ikke noe for meg, jeg trenger å ha natur tilgjengelig for rekreasjon.

Nå når jeg bor på flate østlandet merker jeg faktisk at jeg savner fjell, fjord og saltvann!