Spm. dagdrømmer/virkelighetsflukt

[ung30]

Har de siste året tenkt over at jeg har hatt en tendens til å dagdrømme eller henfalle i min egen tankeverden der jeg har stengt alt ute.

Husker da vokste opp som barn og til nå i voksen alder så dagdrømte jeg hele tiden om å være en annen person eller annet sted. Da jeg var liten kunne jeg sitte i timer i min egen verden. Prate med andre så kunne falle inn i min egen verden igjen.

Er dette normalt eller tegn på at jeg har hatt et eller annet psykisk som jeg så smått har begynt å komme ut av?

[ShitDiddelyDo]

Hvis det ikke er normalt er jeg også unormal, og det er det vel ganske åpenbart at jeg ikke er. Bææææ.

[Gjest Urg the Unclean]

Jeg "faller ut" iblant jeg også, og kan være litt i min egen verden. Men det kommer jo litt an på hvor ofte det skjer, og hvor lett eller vanskelig det er å få deg "ned på jorda" igjen.

[ung30]

Jeg "faller ut" iblant jeg også, og kan være litt i min egen verden. Men det kommer jo litt an på hvor ofte det skjer, og hvor lett eller vanskelig det er å få deg "ned på jorda" igjen.

Å være i min egen drømmeverden er normalen og ikke unntaket. Hadde det vært untaksvis så hadde det ikke vært et problem, men 24/7 er mye.Det var så ille tidligere at jeg slet med å følge med på skolen og å få eller holde på jobber. Fant vel tilslutt en jobb jeg passet i.

Var aldri tilstede mentalt men svima rundt i mine egne tanker.

Blir borte mentalt under samtaler og begynte å tenke på helt trivielle ting.

[ung30]

Hvis det ikke er normalt er jeg også unormal, og det er det vel ganske åpenbart at jeg ikke er. Bææææ.

Kommer ann på om du har problemet 24/7 og ikke klarer å koble bort dagdrømmingen når den bør kobles bort. f.eks ved oppgaver som krever litt konsentrasjon og når du prater med andre.