Gjest Compleo Skrevet 19. mai 2011 Skrevet 19. mai 2011 Hei! Jeg vil først og nevne at dette blir litt langt og kronglete, men jeg setter ekstremt stor pris på svar Grunnen til at jeg henvender meg anonymt online er fordi jeg ikke ønsker et stort oppstyr dersom jeg blir erklært sinnssyk... Generell info:Jeg er en gutt på 17 år som har opplevd MYE merkelig i mitt liv, har en ganske ødelagt oppvekst generelt. Jeg tenkte bare å gjøre rede for ting jeg er i tvil om er normalt, eller det jeg "sliter" med på en måte. Skal prøve å holde det så kort som mulig samtidig som det er utfyllende nok. Hverdagslig fungerer jeg flott sosialt, har mange venner og er likt av stort sett alle. Problemet mitt er at jeg bryr meg ikke noe særlig om de menneskene rundt meg. Noen få mennesker er det jo, men det er snakk om 2-3 stk. Om jeg får vite at noen er kritisk syke eller død, som jeg tror jeg burde bry meg om så bryr jeg meg ikke det minste. Jeg later selvfølelig som om jeg er lei meg ovenfor andre. Generelt føler jeg meg lite glad. Det er ytterst få ganger jeg føler glede av noe som helst. Jeg har en kjæreste jeg har vært sammen med en god stund, men føler ikke noe spesielt følelsesmessig egentlig, bortsett fra noen få ganger, hvor jeg får små "glimt" av en euforisk følelse når jeg tenker på henne. MEN jeg føler alt det negative. Som for eksempel, jeg hadde en kjæreste en gang, og jeg følte ikke noe spesielt for henne, som jeg stort sett heller ikke gjør for noen, men hun hadde rota med noen andre på en fest, og da jeg fikk vite det bare svartna det helt for meg. Jeg ble skikkelig lei meg. Om jeg f.eks får høre et rykte om en person, og jeg vurderer å si det videre er det eneste jeg tenker: kan det ramme MEG på noen måte å fortelle det videre? Jeg driter langt i om personen blir lei seg, men det jeg tenker på er at jeg er redd for at den personen skal finne ut at JEG sa det videre å sette meg i et dårlig lys. Jeg prøver hele tiden å analysere meg selv i sosiale situasjoner, for å se hvor godt jeg stilt, om jeg faktisk er kul som jeg selv har inntrykket av, eller om jeg er en såkalt "taper". Jeg pleier å sette meg ned å se på hva jeg har. Ja, jeg har en pen kjæreste.. Eller er hun egentlig stygg, bare at jeg ikke innser det osv osv.. Dette er bare en liten promille av det som foregår i hodet mitt, men jeg hadde satt stor pris på om jeg kunne få en profesjonell evaluering, om det faktisk er normalt å ha det sånn oppe i hodet sitt, om jeg egentlig bør ha hjelp osv.. På forhånd, takk.. 0 Siter
Gondor Skrevet 21. mai 2011 Skrevet 21. mai 2011 Kanskje du rett og slett er deprimert? Det kan ofte føre til at en føler lite. Du kan henvende deg til helsesøster på skolen der du går. Hun kan være til hjelp med å evnt sende deg videre i hjelpeapparatet. Er ikke dette litt for mye for deg å bære alene? Det høres ut som du har en kompleks personlighet og at du trenger noen du kan snakkke og sortere ting med. 0 Siter
Gjest Compleo Skrevet 23. mai 2011 Skrevet 23. mai 2011 Kanskje du rett og slett er deprimert? Det kan ofte føre til at en føler lite. Du kan henvende deg til helsesøster på skolen der du går. Hun kan være til hjelp med å evnt sende deg videre i hjelpeapparatet. Er ikke dette litt for mye for deg å bære alene? Det høres ut som du har en kompleks personlighet og at du trenger noen du kan snakkke og sortere ting med. Får jeg spørre til hvilken grad av utdanning du har innen psykisk helse? "I alvorlige tilfeller kan mennesker med depresjon ha symptomer på psykose. Disse symptomene inkluderer vrangforestillinger, sjeldnere hallusinasjoner, som vanligvis oppleves som ubehagelige." - American Psychiatric Association 2000a... Jeg vil strekt bekrefte at jeg har en helt haug med vrangforestillinger. Og du sa jeg bør sortere ut ting med noen, hvorfor? jeg klarer da det helt fint selv, akkurat som jeg har gjort hele livet. Det kommer ikke noe positivt ut av at jeg deler problemene mine med andre, når jeg kan reflektere selv? Forresten, helesøster sa du? Haha, da jeg gikk på skole så ble jeg sendt til henne av en annen grunn, men ledelsen mente visst jeg trengte hjelp.. Jeg har lest en del psykologi over tiden, det endte med at jeg forklarte helsesøster alt fra hvordan myke og harde celleforbindelser tar vare på minner til atferdpsykologi. Så der var det jo mye hjelp å få.. Jeg ønsket en evaluering av en psykolog eller psykriater, er du ("Gondor") kvalifisert til den grad? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.