Å forstå systemene!

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har tenkt på en sak flere dager nå og nå kom jeg på det mens jeg kjørte bil at dette må jeg spørre min psykiater om. Jeg skal finne spørsmålene også skal jeg skrive dem ned på mail og sende dem, hun printer dem ut og svarer systematisk.

Dette lurer jeg veldig på:

Hvorfor går man på byen?

Hvorfor går man på bar-runder?

Hvorfor fester man og går man på diskotek når man er tenråing og i 20-årene?

Jeg lurer på dette fordi da jeg var 17 år tok to jenter i klassen meg med på diskotek i byen, de kjente dørvakten så vi kom inn. Stedet het Cats og det gikk ikke så bra, det kan jeg si ble det rene mareritt og jeg gikk fort da jeg fikk et slags sammenbrudd da jeg ikke viste hvor jeg var pga av den høye musikken. Dørvakten sa jeg var søt, han fikk mitt telefonnr og kjørte meg hjem, mens jeg gråt.

Det var altså et mareritt som jeg aldri gjentok. Musikken var så høy at jeg ikke hørte hva noen sa, og lysene blinket og det ble for mye for hodet mitt og jeg prøvde å danse men det gikk ikke, for jeg måtte lukke øynene og jentene i klassen ble borte og jeg holdt meg for ørene også, så kom det noen snille mennesker og hjalp meg, men da gråt jeg bare alt jeg kunne.

Etter dette prøvde jeg systemet med å gå på byen igjen for ca et år siden. En venn sa "Jeg skal vise deg oslo by night" og siden min mann ikke var hjemme syns jeg dette virket interessant. Jeg ble med, ruslet på karl Johan og spurte litt hvorfor vi gjorde dette. Min venn svarte at det er hyggelig. Jeg spurte om hun trodde min psykiater gjorde dette og hun svarte "ja det tror jeg".

Etter på dro vi på stedet der de prostituerte holder til, min mann vet ikke dette, men jeg ville se det og jeg likte meg ikke der.

Så gikk vi på salsaklubb og siden jeg holdt henne i hånden hele tiden, gikk det på et vis, men pga av den høye musikken ville jeg neppe klart meg der alene, jeg klarer ikke å forklare hvorfor, men det er noe feil med min hjerne som gjør at den fortere blir overbelastet.

Vi danset og jeg trodde jeg likte det, men så fikk jeg en overbelastning som ble vond og derfor skal jeg ikke gå på sånne steder igjen.

Jeg trives bedre i min hage, hjemme hos meg selv og jeg vet ikke hvorfor man skal gå frem og tilbake på karl Johan? Eller fra sted til sted i byen og bli sliten?

Nå skal jeg spørre min psykiater "Hvorfor hun gjør dette" samt om hun festet da hun var ung og hvorfor man gjør det, slik at jeg muligens forstår systemet.

Mens jeg har tenkt på dette noen dager nå så oppdaget jeg at jeg nok har asperger syndrom. Ja for det er muligens derfor jeg lurer på dette og ikke forstår systemet med hvorfor man skal slite seg ut med å gå på byen når man kan hygge seg hjemme hos seg selv. Jeg håper ikke min psykiater nå har glemt eller forandret oppfatning om at jeg har asperger syndrom for jeg begynner å se det og skjønne det selv, for selv om jeg ikke vil ha asperger syndrom, så skjønner jeg at jeg er såpass annerledes enn andre at jeg har det.

Siden min psykiater er så 100% sikker på at jeg har dette og ikke noe annet, samt har jobbet på mange ulike psykiatriske sykehus (dvs hun har mye og lang erfaring) så stemmer det nok, selv om ingen ting syns i speilet, ja for jeg har ikke hår som står rett opp eller kler meg klovneaktig osv... Men en ting har jeg oppdaget, jeg slenger ikke med armene når jeg går, men når jeg husker at det skal man gjøre så gjør jeg det.

[Madelenemie]

Hei!

Dette vil jeg ha svar på:

Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk?

Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette?

Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?

Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket?

Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet?

Kan det tenkes?

Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker? I hyggelige og rolige omgivelser.

Hvis noen har svar blir jeg glad.

[Mammantil3]

Hei!

Dette vil jeg ha svar på:

Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk?

Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette?

Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?

Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket?

Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet?

Kan det tenkes?

Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker? I hyggelige og rolige omgivelser.

Hvis noen har svar blir jeg glad.

Jeg har ikke noe fasitsvar til deg, men kan svare ut fra mine tanker og meninger:

''Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk?''

Når jeg går ut på byen, så er det fordi jeg vil være sammen med andre mennesker jeg kjenner og liker, og fordi jeg gjerne vil bli kjent med nye mennesker. I yngre år var også flørting og sjekking en del av "gamet".

Det er ikke alle av oss som plages av musikken som du gjør. På en pub, f.eks., kan man fint sitte og snakke sammen, selv om det er musikk på. Og av og til har man bare lyst til å danse, og da passer det godt med høy musikk slik at man ikke trenger å snakke sammen. :-)

''Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette?''

Alle blir ikke syke av alkohol, for mange gjør alkohol at man blir lettere til sinns, har det morsommere og slapper av. Jeg har forresten heller aldri skjønt de som gang på gang drikker seg stupfulle, blir syke og ødelegger hele helga, men alle gjør altså ikke det.

''Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?''

Ikke alle blir slitne av det, jeg synes f.eks. det er veldig hyggelig. :-)

''Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket?''

Det er hyggelig å gå på bibilioteket også, men når man har lyst på liv og røre og musikk og en drink, så er ikke biblioteket riktig sted. Alt til sin tid.

''Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet? Kan det tenkes?''

Det kan godt hende, men de som går på pub og diskotek/nattklubb vil nok ikke velge biblioteket foran pub/diskotek/nattklubb. Det er veldig ulike steder.

''Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker? I hyggelige og rolige omgivelser.''

For de fleste er det ikke et "enten eller", men "Ja takk, begge deler" til ulike tider. Personlig ville jeg aldri dratt på biblioteket og lest bøker om natta, og jeg tror ikke du vil finne så mange som ville gjøre det.

''Hvis noen har svar blir jeg glad.''

:-)

[Madelenemie]

Jeg har ikke noe fasitsvar til deg, men kan svare ut fra mine tanker og meninger:

''Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk?''

Når jeg går ut på byen, så er det fordi jeg vil være sammen med andre mennesker jeg kjenner og liker, og fordi jeg gjerne vil bli kjent med nye mennesker. I yngre år var også flørting og sjekking en del av "gamet".

Det er ikke alle av oss som plages av musikken som du gjør. På en pub, f.eks., kan man fint sitte og snakke sammen, selv om det er musikk på. Og av og til har man bare lyst til å danse, og da passer det godt med høy musikk slik at man ikke trenger å snakke sammen. :-)

''Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette?''

Alle blir ikke syke av alkohol, for mange gjør alkohol at man blir lettere til sinns, har det morsommere og slapper av. Jeg har forresten heller aldri skjønt de som gang på gang drikker seg stupfulle, blir syke og ødelegger hele helga, men alle gjør altså ikke det.

''Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?''

Ikke alle blir slitne av det, jeg synes f.eks. det er veldig hyggelig. :-)

''Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket?''

Det er hyggelig å gå på bibilioteket også, men når man har lyst på liv og røre og musikk og en drink, så er ikke biblioteket riktig sted. Alt til sin tid.

''Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet? Kan det tenkes?''

Det kan godt hende, men de som går på pub og diskotek/nattklubb vil nok ikke velge biblioteket foran pub/diskotek/nattklubb. Det er veldig ulike steder.

''Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker? I hyggelige og rolige omgivelser.''

For de fleste er det ikke et "enten eller", men "Ja takk, begge deler" til ulike tider. Personlig ville jeg aldri dratt på biblioteket og lest bøker om natta, og jeg tror ikke du vil finne så mange som ville gjøre det.

''Hvis noen har svar blir jeg glad.''

:-)

Hei!

Takk for ryddige svar.

Nå skal jeg tenke på dem i dag.

Jeg skal bake 2 kaker og luke i hagen, klippe gresset, ta hønsehuset, hente på skolen, vanne, klippe rosebusken, rydde inne.

I går kveld kl 22.15 ca ble jeg ferdig med å pusse alle vinduer unntatt kjøkken vinduet på utsiden, for det er noe feil med det.

Det er fint å ha noe å tenke på når jeg får tid inni mellom, mest sannsynlig i kveld når jeg legger meg.

Du får det til å høres veldig enkelt ut å forstå, jeg skulle med andre ord spurt noen før. Men du glemte å svare på hvorfor man spaserer frem og tilbake på Karl Johan? Dette sa min venn er fordi det er hyggelig, men jeg skjønner ikke helt hva som er hyggelig med det?

[Mirabell]

Hei!

Dette vil jeg ha svar på:

Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk?

Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette?

Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?

Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket?

Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet?

Kan det tenkes?

Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker? I hyggelige og rolige omgivelser.

Hvis noen har svar blir jeg glad.

Nå er det ikke sånn at absolutt alle mennesker liker å drikke seg fulle og gå på bråkete utesteder. Men mange gjør det, i alle fall i perioder i ungdommen, og i mange kulturer. Og dette er vel et veldig tydelig eksempel på hvordan folk med AS er forskjellige fra "folk flest". Og du beskriver det så bra :-) Du liker vel rett og slett ikke å treffe mange nye folk. Og du klarer ikke høye lyder.

Jeg skal prøve å svare:

''Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk? ''

Man går på byen for å møte folk og hygge seg, ikke for å føre samtaler. Dansing er også et element. Et viktig element er ofte å flørte og treffe kjærestekandidater. Gjerne også styrke vennskap i venneflokken man går ut sammen med også.

''Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette? Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?''

Godt spørsmål :-) Når man drikker, mister man hemninger og får det ofte hyggeligere med andre folk. Og bråkete barer, flørting, høy musikk og dansing blir morsommere og føles mindre bråkete. I begynnelse blir det bare morsommere og morsommere for hver drink. Noen stopper ikke før det blir for mye og de blir syk av det. Når de gjentar dette neste gang de er på byen, kan det være fordi de har det så gøy på byen at de rett og slett syns bakrusen er verdt det. Mange folk liker liv og røre og å møte nye folk, rett og slett.

'' Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket? ''

Biblioteket er vel generelt stille, fredelig å har et helt annet formål enn nevnt over. Klart det kan være hyggelig, men det er jo ikke akkurat "hæla i taket"...

''Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet? Kan det tenkes?''

Neppe... Hvis de ikke får alkoholservering...

'' Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker? ''

Folk gjør jo dette også, men ikke for å treffe nye folk og ha det gøy. Mer for å slappe av eller hygge seg med noen man allerede kjenner.

[Mirabell]

Jeg glemte å si at mange faktisk ikke blir så slitne av en tur på byen. Man kan rett og slett føle at batteriene lades av å treffe folk, skravle, danse og gjøre noe helt annet enn i hverdagen.

[Mammantil3]

Hei!

Takk for ryddige svar.

Nå skal jeg tenke på dem i dag.

Jeg skal bake 2 kaker og luke i hagen, klippe gresset, ta hønsehuset, hente på skolen, vanne, klippe rosebusken, rydde inne.

I går kveld kl 22.15 ca ble jeg ferdig med å pusse alle vinduer unntatt kjøkken vinduet på utsiden, for det er noe feil med det.

Det er fint å ha noe å tenke på når jeg får tid inni mellom, mest sannsynlig i kveld når jeg legger meg.

Du får det til å høres veldig enkelt ut å forstå, jeg skulle med andre ord spurt noen før. Men du glemte å svare på hvorfor man spaserer frem og tilbake på Karl Johan? Dette sa min venn er fordi det er hyggelig, men jeg skjønner ikke helt hva som er hyggelig med det?

''Men du glemte å svare på hvorfor man spaserer frem og tilbake på Karl Johan? Dette sa min venn er fordi det er hyggelig, men jeg skjønner ikke helt hva som er hyggelig med det?''

Det handler igjen om det å være sammen med andre, og å oppleve en stemning. Å rusle på Karl Johan en sommerdag er nydelig, man opplever god stemning, treffer kjentfolk, kan høre på gatemusikantene, stikke innom en pub kanskje, eller bare rusle og se på vindusutstillingene og snakke med den/de man er sammen med.

Det handler vel i bunn og grunn om hva man liker å gjøre.

Jeg er ikke så veldig glad i å gå "frem og tilbake" i ei gate. Jeg bor ikke i Oslo, men er der ganske ofte. Om sommeren går jeg gjerne fra Oslo S og oppover Karl Johan når jeg skal treffe mine venner f.eks. på Hard Rock Cafè, i steden for å ta banen til Nationalteateret. Fordi jeg liker å se på folk, liker å treffe folk, og jeg synes det er hyggelig stemning. Men som sagt, da går jeg til et bestemmelsessted, og blir der/eventuelt går sammen med mine venner til et nytt sted.

Å gå frem og tilbake på Karl Johan gjør man kanskje når man er litt yngre, tenker jeg.

Du høres ut til å ha en travel dag, kos deg med dine gjøremål! :-)

[Gjest prust]

Mange liker å gå på byen, mange liker å feste, men slett ikke alle. Faktisk er det ganske mange som gjør dette veldig sjelden, og en del som aldri gjør det.

Jeg går veldig sjelden på byen. Når jeg gjør det, er det som regel når jeg er på jobbreise, og da er det typisk at en etter en middag ute på restaurant eller på konferansestedet, går på en pub. Alkohol gjør at en prater mer, ting blir ofte mer morsomt, og jeg liker den rusen som gjør en avslappet og litt sløv - og en snakkker ofte om mindre faglige ting enn en gjør tiø vanlig. Men også jobbsaker kan bli diskutert på en pub!

Jeg har aldri likt diskotek, heller ikke da jeg var ungdom. Var jo med andre noen ganger, men likte meg aldri. Altfor høy musikk, vanskelig å prate, og dansingen fikk jeg aldri tak på...

Det å gå og rusle på Karl Johan, synes jeg er kjempekoselig. Særlig om sommeren/våren - når det er mange folk ute - kikke på folk, kjenne lukter, se i vinduer, prate osv - uten noe annet formål enn å rusle og gjerne være sammen med noen. Men de gangene jeg er avgårde alene, liker jeg også å tusle rundt og bare kikke på hus og bygninger og plasser og se på folk.

Som regel når jeg skal slappe av, liker jeg stillhet. Ligge i badekaret i glovarmt vann, gjerne med ei bok, eller jobbe i hagen, eller gå tur i skogen, eller ligge og sole meg ved sjøen.

Når det gjelder festing og alkohol, drikker jeg aldri mye på offentlige steder (puber og barer og restauranter). Foretrekker private fester med gode venner som jeg vet jeg kan stole på.

[Lillemus]

Jeg er en av de som aldri er på byen. ) Har prøvd noen få ganger å gå på disko og andre typiske uteplasser med høy musikk, mye folk og sånt, men det er virkelig ikke noe for meg.

Kan godt gå ut med kjæresten eller noen venner og spise på restaurant da, men trives best hjemme eller ute på tur i naturen f.eks. Heldigvis er kjæresten min likedan så vi koser oss sammen i ro og fred med det vi liker best. )

[Gjest Elextra]

Hei!

Dette vil jeg ha svar på:

Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk?

Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette?

Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?

Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket?

Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet?

Kan det tenkes?

Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker? I hyggelige og rolige omgivelser.

Hvis noen har svar blir jeg glad.

''Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk?''

Jeg liker å gå på byen i blant, til og med steder man omtrent ikke kan snakke sammen (men foretrekker mulighet til å snakke). Gjorde det mer før, både fordi jeg da var singel, mer rastløs, og dessuten hadde et ørlite håp om å treffe noen (selv om jeg visste sjansene var større andre steder). I tillegg hadde jeg selvfølgelig større anledning. Jeg kan like stemningen ute blant folk i feststemning, være en del av dette, liker også muligheten for å komme i kontakt med noen, uten dermed nødvendigvis å være på jakt etter en kjæreste.

'' Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette?''

Det er vel få som synes det er morsomt å bli syk av å drikke, men mange synes selve drikkingen er så morsom at det er verd å bli dårlig av det. Selv synes jeg også det er morsomt å drikke seg ørlite beruset sammen med venner, men det er ikke morsomt om jeg selv eller andre blir direkte fulle.

'' Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?''

Samme grunner som over.

'' Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket?

Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet? Kan det tenkes? Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker?''''

Det er ingen motsetning mellom å like biblioteker og barer, men stedene fyller jo to helt ulike behov. Ikke helt umulig at jeg i mellom ville oppsøke biblioteker på natten om jeg hadde anledning en gang, men da neppe for å fylle et sosialt behov, og ikke som alternativ til bar med venner.

Forøvrig vil jeg tilføye at det er mange som ikke liker å gå på barer og diskoteker, også folk uten noen som helst diagnose. Dessuten vet jeg om mange som likte det til en viss grad når de var single, men som sluttet helt når de fikk seg kjæreste. Jeg er blant de som liker det i blant selv om jeg har mann.

[Madelenemie]

Jeg er en av de som aldri er på byen. ) Har prøvd noen få ganger å gå på disko og andre typiske uteplasser med høy musikk, mye folk og sånt, men det er virkelig ikke noe for meg.

Kan godt gå ut med kjæresten eller noen venner og spise på restaurant da, men trives best hjemme eller ute på tur i naturen f.eks. Heldigvis er kjæresten min likedan så vi koser oss sammen i ro og fred med det vi liker best. )

Hei!

Takk

Det kan jo hende det er snakk om en % av befolkningen som gjør dette, og at det ikke er så vanlig som jeg tror.

Selv liker jeg/eller begynner jeg å venne meg til å gå ut å spise, min mann syns det er så koselig, så da gjør vi det.

Det er hyggeligst å gjøre noe syns jeg, feks gå på konsert eller på museum.

[Madelenemie]

Mange liker å gå på byen, mange liker å feste, men slett ikke alle. Faktisk er det ganske mange som gjør dette veldig sjelden, og en del som aldri gjør det.

Jeg går veldig sjelden på byen. Når jeg gjør det, er det som regel når jeg er på jobbreise, og da er det typisk at en etter en middag ute på restaurant eller på konferansestedet, går på en pub. Alkohol gjør at en prater mer, ting blir ofte mer morsomt, og jeg liker den rusen som gjør en avslappet og litt sløv - og en snakkker ofte om mindre faglige ting enn en gjør tiø vanlig. Men også jobbsaker kan bli diskutert på en pub!

Jeg har aldri likt diskotek, heller ikke da jeg var ungdom. Var jo med andre noen ganger, men likte meg aldri. Altfor høy musikk, vanskelig å prate, og dansingen fikk jeg aldri tak på...

Det å gå og rusle på Karl Johan, synes jeg er kjempekoselig. Særlig om sommeren/våren - når det er mange folk ute - kikke på folk, kjenne lukter, se i vinduer, prate osv - uten noe annet formål enn å rusle og gjerne være sammen med noen. Men de gangene jeg er avgårde alene, liker jeg også å tusle rundt og bare kikke på hus og bygninger og plasser og se på folk.

Som regel når jeg skal slappe av, liker jeg stillhet. Ligge i badekaret i glovarmt vann, gjerne med ei bok, eller jobbe i hagen, eller gå tur i skogen, eller ligge og sole meg ved sjøen.

Når det gjelder festing og alkohol, drikker jeg aldri mye på offentlige steder (puber og barer og restauranter). Foretrekker private fester med gode venner som jeg vet jeg kan stole på.

Hei!

Takk nå begynner jeg virkelig å forstå at det dreier seg om en % av befolkningen og da en stor % i min familie som fester ute på byen, drikker seg fulle, krangler og ler i rusen, samt er dårlige dagen etter på.

Jeg er glad for å høre at så mange mennesker nettopp som meg ikke går på byen, eller trives med det, ja for da er jeg jo høyst normal på det området.

Jeg føler meg så alene når andre ler og noen ganger nevner sin ungdomstid, ja da de var russ og traff sin mann osv... da tror jeg at det er sånn med alle sammen, men nå oppdager jeg at jeg altså er normal også når jeg ikke liker høy musikk osv...

Jeg liker ikke å se på mennesker, jeg liker det ikke!, men jeg elsker å se på hus og på de små skiltene som Oslo Byantikvar har hengt opp på hus og som forteller om historien til huset og stedet. Jeg har så lyst til å ta en sånn byvandring med min mann, sånt syns jeg er interessant.

Mange takk for svar. Jeg skal lese dem igjen senere:)

[Madelenemie]

Jeg glemte å si at mange faktisk ikke blir så slitne av en tur på byen. Man kan rett og slett føle at batteriene lades av å treffe folk, skravle, danse og gjøre noe helt annet enn i hverdagen.

Hei!

Ja akkurat ja.

Det at jeg ikke takler slike turer på byen tror jeg har med en hjernefeil å gjøre, selv om min psykiater sier jeg ikke har noen hjernefeil, så tviler jeg på at hun har rett.

Jeg blir jo overbelastet fort.

Jeg kan til og med henge meg opp i trafikklys.

[Madelenemie]

''Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk?''

Jeg liker å gå på byen i blant, til og med steder man omtrent ikke kan snakke sammen (men foretrekker mulighet til å snakke). Gjorde det mer før, både fordi jeg da var singel, mer rastløs, og dessuten hadde et ørlite håp om å treffe noen (selv om jeg visste sjansene var større andre steder). I tillegg hadde jeg selvfølgelig større anledning. Jeg kan like stemningen ute blant folk i feststemning, være en del av dette, liker også muligheten for å komme i kontakt med noen, uten dermed nødvendigvis å være på jakt etter en kjæreste.

'' Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette?''

Det er vel få som synes det er morsomt å bli syk av å drikke, men mange synes selve drikkingen er så morsom at det er verd å bli dårlig av det. Selv synes jeg også det er morsomt å drikke seg ørlite beruset sammen med venner, men det er ikke morsomt om jeg selv eller andre blir direkte fulle.

'' Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?''

Samme grunner som over.

'' Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket?

Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet? Kan det tenkes? Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker?''''

Det er ingen motsetning mellom å like biblioteker og barer, men stedene fyller jo to helt ulike behov. Ikke helt umulig at jeg i mellom ville oppsøke biblioteker på natten om jeg hadde anledning en gang, men da neppe for å fylle et sosialt behov, og ikke som alternativ til bar med venner.

Forøvrig vil jeg tilføye at det er mange som ikke liker å gå på barer og diskoteker, også folk uten noen som helst diagnose. Dessuten vet jeg om mange som likte det til en viss grad når de var single, men som sluttet helt når de fikk seg kjæreste. Jeg er blant de som liker det i blant selv om jeg har mann.

Hei!

dere forklarer det så bra, jeg begynner nå å kunne dette og da kan jeg jo fortelle mennesker om dette når jeg treffer noen.

Og best er det å oppdage at mange er som meg.

Da kan det jo hende at min psykiater også er mer som meg og det håper jeg for jeg har så vanskelig med å se henne for meg på toppen av en russebuss men for 45 år siden.

Men på den annen siden så ser jeg at selv om du er et slikt menneske som liker fest og byliv, drikking osv... så gir jo du mange gode svar likevel, ja så det er også okey, bare man ikke lager bråk og drikker seg full når man er ute på byen for det så jeg flere tilfeller av og jeg likte det ikke.

[Madelenemie]

Nå er det ikke sånn at absolutt alle mennesker liker å drikke seg fulle og gå på bråkete utesteder. Men mange gjør det, i alle fall i perioder i ungdommen, og i mange kulturer. Og dette er vel et veldig tydelig eksempel på hvordan folk med AS er forskjellige fra "folk flest". Og du beskriver det så bra :-) Du liker vel rett og slett ikke å treffe mange nye folk. Og du klarer ikke høye lyder.

Jeg skal prøve å svare:

''Hvorfor går man på byen, når man ikke hører hva andre sier pga av musikk? ''

Man går på byen for å møte folk og hygge seg, ikke for å føre samtaler. Dansing er også et element. Et viktig element er ofte å flørte og treffe kjærestekandidater. Gjerne også styrke vennskap i venneflokken man går ut sammen med også.

''Hvorfor drikker man seg full når man blir syk av dette? Hvorfor går man fra bar til bar når man blir sliten av det?''

Godt spørsmål :-) Når man drikker, mister man hemninger og får det ofte hyggeligere med andre folk. Og bråkete barer, flørting, høy musikk og dansing blir morsommere og føles mindre bråkete. I begynnelse blir det bare morsommere og morsommere for hver drink. Noen stopper ikke før det blir for mye og de blir syk av det. Når de gjentar dette neste gang de er på byen, kan det være fordi de har det så gøy på byen at de rett og slett syns bakrusen er verdt det. Mange folk liker liv og røre og å møte nye folk, rett og slett.

'' Hvorfor er det ikke mye hyggeligere å feks gå på biblioteket? ''

Biblioteket er vel generelt stille, fredelig å har et helt annet formål enn nevnt over. Klart det kan være hyggelig, men det er jo ikke akkurat "hæla i taket"...

''Kanskje hvis bibliotekene ble kveldsåpent og natteåpent så ville flere gått hit istedet? Kan det tenkes?''

Neppe... Hvis de ikke får alkoholservering...

'' Er det tilbudet om natten som gjør at mennesker bare gjør dette og ikke gjør andre hyggeligere ting som feks å se en film eller titte på bøker? ''

Folk gjør jo dette også, men ikke for å treffe nye folk og ha det gøy. Mer for å slappe av eller hygge seg med noen man allerede kjenner.

Hei1

jeg har skrevet det før og jeg skriver det igjen, dere gir meg så gode svar. Jeg skal lese dem flere ganger og neste gang jeg treffer noen mennesker og de kanskje ikke vet dette så skal jeg legge ut om hva som er tankene med systemet, ja for nå begynner det å bli klart for meg.

Jeg syns det er gøy når jeg får slike oppklaringen, da blir jeg jo mere en del av alt og ikke en sånn på siden som ikke forstår seg på vanlige ting.

Mente du at det at jeg ikke oppfattet hvorfor man har dette systemet kan indikere at jeg har asperger syndrom? Jeg stopper ikke å forundres over at ingen ikke blir overrasket når de får høre at jeg har asperger syndrom, ja for jeg kan ikke se det selv(jeg tenker meg mer frem til det pga av min psykiater og diverse andre ting jeg inni mellom kommer på), og jeg fører jo helt grammatikalsk korrekte samtaler om diverse temaer som jeg har satt meg inn i eller mener noe om.

mange takk

[Madelenemie]

''Men du glemte å svare på hvorfor man spaserer frem og tilbake på Karl Johan? Dette sa min venn er fordi det er hyggelig, men jeg skjønner ikke helt hva som er hyggelig med det?''

Det handler igjen om det å være sammen med andre, og å oppleve en stemning. Å rusle på Karl Johan en sommerdag er nydelig, man opplever god stemning, treffer kjentfolk, kan høre på gatemusikantene, stikke innom en pub kanskje, eller bare rusle og se på vindusutstillingene og snakke med den/de man er sammen med.

Det handler vel i bunn og grunn om hva man liker å gjøre.

Jeg er ikke så veldig glad i å gå "frem og tilbake" i ei gate. Jeg bor ikke i Oslo, men er der ganske ofte. Om sommeren går jeg gjerne fra Oslo S og oppover Karl Johan når jeg skal treffe mine venner f.eks. på Hard Rock Cafè, i steden for å ta banen til Nationalteateret. Fordi jeg liker å se på folk, liker å treffe folk, og jeg synes det er hyggelig stemning. Men som sagt, da går jeg til et bestemmelsessted, og blir der/eventuelt går sammen med mine venner til et nytt sted.

Å gå frem og tilbake på Karl Johan gjør man kanskje når man er litt yngre, tenker jeg.

Du høres ut til å ha en travel dag, kos deg med dine gjøremål! :-)

Hei!,

Hmm..

Vel hadde jeg truffet noen som hadde kjent meg igjen hadde jeg ikke blitt glad , men fullstendig stresset, jeg liker ikke overraskelser.

Jeg opplevde ingen stemning den sommerkvelden på Karl Johan, bare masse forstyrrende lys og mennesker som lo meg inn i øret (sånn opplevdes det) også anstrengte jeg meg for å tenke på at "det er jo koselig å gå på Karl Johan", ja jeg tenkte på at jeg burde vel snart oppleve hvor koselig det var, men istedet ble jeg stresset av alt og jeg var bare glad når jeg kom hjem til meg selv.

Da kunne jeg lukke øynene, tenke på hyggelige ting, men så kom lysene inn og lydene og alt jeg ikke forstod og min venns stemme, og jeg ble helt oppgitt av alt dette vanlige jeg ikke forstod meg på.

[Gjest prust]

Hei!

Takk nå begynner jeg virkelig å forstå at det dreier seg om en % av befolkningen og da en stor % i min familie som fester ute på byen, drikker seg fulle, krangler og ler i rusen, samt er dårlige dagen etter på.

Jeg er glad for å høre at så mange mennesker nettopp som meg ikke går på byen, eller trives med det, ja for da er jeg jo høyst normal på det området.

Jeg føler meg så alene når andre ler og noen ganger nevner sin ungdomstid, ja da de var russ og traff sin mann osv... da tror jeg at det er sånn med alle sammen, men nå oppdager jeg at jeg altså er normal også når jeg ikke liker høy musikk osv...

Jeg liker ikke å se på mennesker, jeg liker det ikke!, men jeg elsker å se på hus og på de små skiltene som Oslo Byantikvar har hengt opp på hus og som forteller om historien til huset og stedet. Jeg har så lyst til å ta en sånn byvandring med min mann, sånt syns jeg er interessant.

Mange takk for svar. Jeg skal lese dem igjen senere:)

''Jeg føler meg så alene når andre ler og noen ganger nevner sin ungdomstid, ja da de var russ og traff sin mann osv... da tror jeg at det er sånn med alle sammen, men nå oppdager jeg at jeg altså er normal også når jeg ikke liker høy musikk osv...''

Jeg drakk ikke i ungdomstida eller i russetida, men hadde en periode etter russetida hvor jeg drakk en del alkohol og prøvde ut det å være full. Varte vel et år eller noe sånt, tenker jeg.

Så var det mange år jeg omtrent aldri drakk. Da mannen min og jeg ble sammen, var han helt avholds, han verken likte alkohol eller hadde noe behov for rusen. De siste ti årene har vi begynt å like både øl og vin og litt drinker, og har vel et mer normalt forhold til alhokol. Men vi har vel få minner fra ungdomstida i forhold til festing.

''Jeg liker ikke å se på mennesker, jeg liker det ikke!, men jeg elsker å se på hus og på de små skiltene som Oslo Byantikvar har hengt opp på hus og som forteller om historien til huset og stedet. Jeg har så lyst til å ta en sånn byvandring med min mann, sånt syns jeg er interessant.

''

Jeg synes også det er interessant å se på hus og høre om historien bak - og særlig hvis jeg er sammen med folk som kan mye om dette, og som kan krydra fakta med små anekdoter om menneskene som bodde der - det kan være kjempekoselig og interessant!

[Gjest prust]

Hei!,

Hmm..

Vel hadde jeg truffet noen som hadde kjent meg igjen hadde jeg ikke blitt glad , men fullstendig stresset, jeg liker ikke overraskelser.

Jeg opplevde ingen stemning den sommerkvelden på Karl Johan, bare masse forstyrrende lys og mennesker som lo meg inn i øret (sånn opplevdes det) også anstrengte jeg meg for å tenke på at "det er jo koselig å gå på Karl Johan", ja jeg tenkte på at jeg burde vel snart oppleve hvor koselig det var, men istedet ble jeg stresset av alt og jeg var bare glad når jeg kom hjem til meg selv.

Da kunne jeg lukke øynene, tenke på hyggelige ting, men så kom lysene inn og lydene og alt jeg ikke forstod og min venns stemme, og jeg ble helt oppgitt av alt dette vanlige jeg ikke forstod meg på.

'' også anstrengte jeg meg for å tenke på at "det er jo koselig å gå på Karl Johan", ja jeg tenkte på at jeg burde vel snart oppleve hvor koselig det var, men istedet ble jeg stresset av alt og jeg var bare glad når jeg kom hjem til meg selv.

''

Akkurat sånn hadde jeg det i ungdomstida når vi skulle på diskotek. Jeg syntes IKKE det var moro, og hadde mye heller lyst til å være ute på gata eller hjemme hos folk. Men "alle andre" syntes jo dette var hetl topp - og jeg anstrengte meg virkelig for å prøve å forstå at diskotek var gøy... Uten særlig effekt da.

[Madelenemie]

''Jeg føler meg så alene når andre ler og noen ganger nevner sin ungdomstid, ja da de var russ og traff sin mann osv... da tror jeg at det er sånn med alle sammen, men nå oppdager jeg at jeg altså er normal også når jeg ikke liker høy musikk osv...''

Jeg drakk ikke i ungdomstida eller i russetida, men hadde en periode etter russetida hvor jeg drakk en del alkohol og prøvde ut det å være full. Varte vel et år eller noe sånt, tenker jeg.

Så var det mange år jeg omtrent aldri drakk. Da mannen min og jeg ble sammen, var han helt avholds, han verken likte alkohol eller hadde noe behov for rusen. De siste ti årene har vi begynt å like både øl og vin og litt drinker, og har vel et mer normalt forhold til alhokol. Men vi har vel få minner fra ungdomstida i forhold til festing.

''Jeg liker ikke å se på mennesker, jeg liker det ikke!, men jeg elsker å se på hus og på de små skiltene som Oslo Byantikvar har hengt opp på hus og som forteller om historien til huset og stedet. Jeg har så lyst til å ta en sånn byvandring med min mann, sånt syns jeg er interessant.

''

Jeg synes også det er interessant å se på hus og høre om historien bak - og særlig hvis jeg er sammen med folk som kan mye om dette, og som kan krydra fakta med små anekdoter om menneskene som bodde der - det kan være kjempekoselig og interessant!

Hei!

Da er vi litt like .

jeg traff en smed i fjor sommer, han kunne mye om vikingtiden, jeg satt ved hans jernmalm og hørte på han og da jeg gikk sa han plutselig jeg var en flott dame også ga han meg et smykke han hadde lagd som vikingkvinner skulle ha på seg.

Det er laget av ekte jern som han har utvunnet fra jernmalm. Jeg var hos han lenge for det var så interessant å se på og høre alt han kunne om vikingtid og folkevandringer.

Jeg ble litt redd han en gang for han skulle ha meg tett inntil seg og jeg liker ikke det så godt, men han mente det godt for han likte min mann så veldig.

[Madelenemie]

'' også anstrengte jeg meg for å tenke på at "det er jo koselig å gå på Karl Johan", ja jeg tenkte på at jeg burde vel snart oppleve hvor koselig det var, men istedet ble jeg stresset av alt og jeg var bare glad når jeg kom hjem til meg selv.

''

Akkurat sånn hadde jeg det i ungdomstida når vi skulle på diskotek. Jeg syntes IKKE det var moro, og hadde mye heller lyst til å være ute på gata eller hjemme hos folk. Men "alle andre" syntes jo dette var hetl topp - og jeg anstrengte meg virkelig for å prøve å forstå at diskotek var gøy... Uten særlig effekt da.

Det skal jeg huske på.

Håper min psykiater likner på deg der, jeg skal spørre henne 8 juni.