Har jeg ADD?

[Gjest Nevertheless]

Jeg lurer på om jeg kan ha det som heter ADD.

Jeg har dårlig hukommelse. Jeg glemmer avtaler og frister, og er dårlig til å skrive det ned slik at jeg har kontroll, selv om jeg vet jeg burde. Men hukommelsen er også sånn at jeg føler flere barndomsår og ungdomsår er slettet. Jeg husker svært lite. Men jeg husker at på ungdomsskolen gikk alt galt skolemessig. På barneskolen hadde vi en fantastisk lærer som var som en bestemor for oss, og fikk så mye hjelp og oppfølging så jeg var en av de beste i klassen.

Men på ungdomsskolen så ble det helt andre krav, og vi hadde mer ansvar for ting selv. Jeg forstod ofte ikke oppgavene vi skulle få, og greide ikke lese lekser og sånn fordi jeg slet med å forstå det jeg leste. Ikke at jeg egentlig tror jeg er dum eller noe, men jeg leste setninger, men de ble ikke forstått i hodet hvis du skjønner, så måtte lese setninger mange ganger. Og på denne måten ble alt bare slitsomt. Så jeg fikk jo masse kjeft, både hjemme og på skolen.

Jeg havnet også utenfor sosialt, og følte alle sammen vokste seg store og til å bli grådige, selvopptatte og overfladiske. Det var i hvert fall det jeg følte da jeg ble mer og mer isolert og alene. Både under timene og flere timer hver dag hjemme, satt jeg og laget fantasiverdener. Det gjorde jeg helt til uti 20-årene.

Jeg kom inn på videregående på særskilt grunnlag (gikk på bup, men vet ikke helt hva som feilet meg). Har ikke lest i journalene og husker lite av det.

Jeg ble kastet ut fra 3. videregående pga fravær, og det ble vanskeligere og vanskeligere dette med "ansvar for egen læring", og det ble enklere å bli hjemme enn å være på skolen å føle seg mislykket i alle fag.

Etter noen år tok jeg videregåendefagene privat. Selv om jeg hadde visst eksamensdatoene i ett år, klarte jeg først å lese dagen før eksamenene. Som en under, bestod jeg likevel, slik at jeg fikk generell studiekompetanse.

Men universitetsstudiene ble også avsluttet, så nå har jeg ingen grad. Greide ikke følge opp studiene, selv om jeg kom inn på drømmeskolen. Visste jeg burde gjøre lekser, men greide aldri å starte, eller gjennomføre. Selv om jeg vet jeg burde.

Det er bare flaks at jeg nå har en jobb hvor det ikke merkes så godt at jeg kommer for sent nesten hver dag. Av og til flere timer. Men har fått noen tilbakemeldinger, og vet de ikke liker det. De er kanskje alt for snille.

Oppgavene på jobb er vanskelig å gjøre. Og nå nylig har jeg fått et ekstra ansvar og det begynner å bli for mye for meg. Jeg har ikke oversikt over hva som er ugjort, og det er nesten umulig for meg å starte opp en oppgave. Jeg roter og tenker på tusen ting hele tiden. Dette gjør meg stressa, så nå sover jeg dårlig pga angst for at det går til helvete.

Jeg kan også sitte i samtaler med folk, også plutselig blir jeg klar over at jeg ikke har hørt de siste setningene den andre har sagt. Jeg er den siste som forstår vitser, og detter ut etter bare et par setninger hvis noen skal fortelle et eventyr eller en fortelling.

Hjemme ser det helt bomba ut. Jeg klarer ikke holde det rent og ryddig og noen venner av meg vil ikke komme hit lenger. De er også lei av at jeg alltid kommer for sent til avtaler.

Jeg klarer ikke holde styr på forbruket mitt, og har "lånt" penger av foreldrene i over 10 år nå. Jeg skrev "lånt", fordi jeg sjeldent klarer å betale tilbake. Studielånet har jeg utsatt mange ganger nå, så har fått titusener i ekstra renter, og snart har jeg ikke flere utsettelsesmuligheter og vet ikke hvordan jeg skal takle den utgiften. Selv om jeg for tiden har full stilling.

Jeg greier ikke spise sunt eller trene, selv om jeg hver dag hater kroppen min, og er bekymret for helsa. Jeg vet alt som bør gjøres, så jeg trenger ikke råd. Jeg greier bare ikke å gjennomføre det. Kan prøve et par dager men så sprekker jeg og gir opp. Jeg tror jeg spiser mye fordi jeg kjeder meg, pluss at jeg nesten er konstant lei meg.

Hadde en fantastisk kjæreste i noen år, men jeg ble visst helt umulig å ha med å gjøre, og var sur og irritert i en evighet, og det lot jeg gå utover henne. Jeg ble en drittsekk, det vet jeg.

Kan fortelle at jeg har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men føler at det er flere trekk som gjør at jeg tenker på ADD i tillegg. Kognitiv terapi har så langt fungert dårlig, fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal få gjort hjemmeoppgavene uten å ha en slags støttekontakt der.

[Gjest jadaaaa]

For meg stoppet det ikke opp faglig sett før på drømmestudiet, men bortsett fra det kjenner jeg meg utrolig godt igjen i det du skriver. Har selv tenkt i retning ADD. Slitsomt å ha det sånn. For meg ble det langt verre etter noen traumatiske hendelser i sene ungdomsår, med fjernhet og vansker med å huske ting og sette i gang. Tror det også kan handle om at jeg innerst inne har gitt opp, fordi mer grunnleggende behov ikke har blitt møtt.

Det økonomiske har jeg løst slik: Autotrekk på studielån. Ikke låne penger av foreldre, spiser heller grøt til neste lønning.

Oppgavene på jobb blir mindre overveldende når jeg skriver dem ned, og stryker dem ut etter hvert som de er gjort. Da slipper jeg stresset med at jeg må huske. Et enkelt tips som hjalp mye mer enn jeg hadde trodd det skulle gjøre.

Resten er foreløpig under arbeid.

Du beskriver forresten veldig godt hvordan det er å stå på utsiden og være vitne til at andre vokser seg egoistiske og overflatiske. Sånn var det for meg også.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det du skriver er nok til at du bør utredes for ADD.

[Gjest YotoHama]

For meg stoppet det ikke opp faglig sett før på drømmestudiet, men bortsett fra det kjenner jeg meg utrolig godt igjen i det du skriver. Har selv tenkt i retning ADD. Slitsomt å ha det sånn. For meg ble det langt verre etter noen traumatiske hendelser i sene ungdomsår, med fjernhet og vansker med å huske ting og sette i gang. Tror det også kan handle om at jeg innerst inne har gitt opp, fordi mer grunnleggende behov ikke har blitt møtt.

Det økonomiske har jeg løst slik: Autotrekk på studielån. Ikke låne penger av foreldre, spiser heller grøt til neste lønning.

Oppgavene på jobb blir mindre overveldende når jeg skriver dem ned, og stryker dem ut etter hvert som de er gjort. Da slipper jeg stresset med at jeg må huske. Et enkelt tips som hjalp mye mer enn jeg hadde trodd det skulle gjøre.

Resten er foreløpig under arbeid.

Du beskriver forresten veldig godt hvordan det er å stå på utsiden og være vitne til at andre vokser seg egoistiske og overflatiske. Sånn var det for meg også.

Er det ikke litt urettferdig at dere ser på med-elever og gamle venner som lykkes i livet, som overfladiske og egoistiske. Det er tross alt disse som betaler for at andre som ikke lykkes i samme grad skal få et allright liv. Selv om en vokser opp uten tilsynelatene store problemer og klarer seg fint med et etablert liv, bil, ekteskap, god lønn og alt det som følger med, er det ikke dermed sagt at disse er egoistiske drittsekker som jeg får følelsen av at dere mener.

[marlenexxx27]

Er det ikke litt urettferdig at dere ser på med-elever og gamle venner som lykkes i livet, som overfladiske og egoistiske. Det er tross alt disse som betaler for at andre som ikke lykkes i samme grad skal få et allright liv. Selv om en vokser opp uten tilsynelatene store problemer og klarer seg fint med et etablert liv, bil, ekteskap, god lønn og alt det som følger med, er det ikke dermed sagt at disse er egoistiske drittsekker som jeg får følelsen av at dere mener.

Godt poeng!

[Gjest Nevertheless]

Er det ikke litt urettferdig at dere ser på med-elever og gamle venner som lykkes i livet, som overfladiske og egoistiske. Det er tross alt disse som betaler for at andre som ikke lykkes i samme grad skal få et allright liv. Selv om en vokser opp uten tilsynelatene store problemer og klarer seg fint med et etablert liv, bil, ekteskap, god lønn og alt det som følger med, er det ikke dermed sagt at disse er egoistiske drittsekker som jeg får følelsen av at dere mener.

Det var overhode ikke det jeg mente heller. At de var overfladiske og falske på ungdomsskolen, det er et faktum. Jeg snakker ikke om hvordan de er i dag, for det vet jeg ingenting om.

Jeg har dessuten vært i arbeidslivet siden jeg var 16 år, og bidratt med mine skattepenger til samfunnet jeg også.

[Gjest jadaaaa]

Godt poeng!

Nei. Det var misforstått og skivebom.

[Gjest Nevertheless]

Det du skriver er nok til at du bør utredes for ADD.

Nevnte det for psykologen og hun sa at det er umulig å utrede det nå pga alle de sterke symptomene mine knyttet til paranoia, angst og eupf som kan føre til mye av de samme symptomene

Har hun rett i det? Hun sa at det godt kunne tenkes at jeg hadde ADD men at jeg ikke var klar for utredning