andre må snakke først!

[Madelenemie]

Her tror jeg du bare må godta at det er sånn en telefon brukes. Den som tar telefonen svarer først. Den som ringer sier ikke noe før den andre har svart. Sånn er det bare.

Hei!

Okey, da tenker jeg på at sånn er det.

Jeg skal senere en gang skrive hva jeg tenker om det og hva som blir konsekvensen.

kanskje må jeg bare si noe når jeg tar telefonen, men da må jeg også si hvis noen blir glad for å høre at jeg tar telefonen at, "Jeg vil ikke snakke nå da jeg er opptatt", ja for jeg liker ikke å snakke på telefon.

Jeg tar den i nød og hvis jeg tenker det kan være noe viktig.

Jeg er ikke flink på avbrudd.

Min mann har egentlig sagt at jeg ikke trenger telefon/mobil heller for han syns den stresser meg og det har han litt rett i, men jeg føler jeg må ha det for det hender jo barna ringer meg.

men stort sett ringer mine venner til min mann for de vet jeg ikke liker telefoner. Nå har jeg fått litt mer øvelse på det fordi en mor ringer meg ofte, men siden vi har avtalt at jeg ikke vet hva jeg skal si, så er det slik at hun ringer og venter ikke på å få svar, hun ringer, sier det hun skal, eller tømmer sitt hjerte for ting (som hun sier) også tenker jeg på dette og svarer henne en annen gang. Dette gjør vi fordi hun vet om min vanske og faktisk tenkte hun at jeg hadde asperger syndrom før jeg sa det.

Det er jo merkelig, men hun har forklart hvorfor, så i det minste vet jeg hva som avslørte meg.

[Madelenemie]

Men har du ikke ringt andre instanser som feks skole, tannlegen, BUP elektriker osv, folk du ringer fordi du har en beskjed eller noe annet må meddele, ikke for å koseprate. Det kan jo være at du må bestille eller avbestille en time hos legen, hva gjør du da?

Jeg svarer alltid noe når folk ringer. Men hvis de ringer fra et ukjent nr så sier jeg som regel, " ja det er spenol". Da sparer jeg litt tid hvis de lurer på om de har kommet frem til riktig person. Om jeg ser er at det er venner/familie som ringer, så svarer jeg som regel "hallo". Jeg sier det så de vet at nå er jeg klar til å prate.

Om jeg har lyst til å prate med en gang så er det jo dumt om jeg begynner å prate før de har mobilen på øret. Moren min er ofte ute på tur, eller er på jobb. Hvis jeg ringer når hun er på jobb så må hun ha litt tid på seg til å legge fra seg sakene før hun kan prate. Da hører jeg at jeg kommer frem på mobilen ,men det kan ta noen ekstra sekunder før jeg har henne på øret. Det er dumt å begynne å prate før det.

Hei!

Jeg ringer ikke, min mann ringer, det er han som er den sosiale her i huset og han prater av og til i timer på telefon.

Men jeg sender mail både BUP og min psykiater og barnehabiliteringen og andre instanser, samt jeg har med meg skrevne saker til kontorer på møter som jeg vil andre skal lese slik at møtene blir mer ryddige og strukturerte.

Nylig fikk jeg beskjed om å ta mer eget ansvar for egen helse og jeg ringte da til legen og sa, "God dag mitt navn er...." dette er helt perfekt sagt sa min psykiater, og denne setningen vil alle høre. Men jeg hadde sagt den uansett om de hadde sagt noe i telefonen, jeg hører jo at noen tar telefonen.

Men det er noe annet å ringe offentlige telefoner og ringe hjem til mennesker privat tror jeg.

Ringer jeg legekontoret som jeg nå skal gjøre selv,så har jeg setningen og variablene klare, da disse er sagt og godkjent av min psykiater. Disse setningene er formelle og ikke noe man bruker i privat sammenheng.

Jeg leser også av strømmen for tiden så jeg utvider mitt ansvarsområde da jeg vil avlaste min mann med ting.

Jeg diskuterer også økonomi, dette fordi det er hyggelig for han å ha en ektefelle å dele dette med. Jeg driver og tar mer ansvar.

Men det er jo min mann som ofte kommer på ideen om at jeg nå bør gå til legen, jeg har det bra jeg, helt til han sier det. Det skjer ikke så ofte heldigvis, jeg tar vitaminer hver dag og min psykiater kan jeg jo skrive mail til. Dessuten vet hun jeg er redd for leger og undersøkelser og dette respekterer hun og hun sitter i sin stol og kommer aldri nærmere meg enn en halv meter unntatt de gangene pr år at hun klemmer meg, noe jeg liker svært godt.

[Cilien]

Her må du nok bare lære deg hvordan det å bruke telefon virker. Når noen ringer til deg tar du opp røret og sier "Hei". Det er også høflig å si navnet sitt "Hei, det er Ole". Deretter begynner dere å snakke. Hvis du ikke gjør dette vil personen siom ringer tro at det ikke er noen på andre siden og mest sannsynlig tenke at noe er galt og legge på. Da var det jo ikke noe poeng at du tok telefonen i det hele tatt, du kunne like gjerne bare latt den ringe.

Ellers sier du at du ikke "Liker" å snakke i telefonen. Man kan også gjøre ting man ikke liker i livet - slik er vel det å være voksen.

[Gjest uekte nick]

Hei!

Hva mente du med dette:

Kanskje du har tenkt over at noen av de som da sier noe høres litt nølende ut i stemmen?

''Kanskje du har tenkt over at noen av de som da sier noe høres litt nølende ut i stemmen?''

Det er jo ikke det minste rart at folk kan virke nølende når det slutter å ringe og blir helt stille i den andre enden. Man er jo vant til at folk sier noe når man tar telefonen.

[jubalong70]

Hei!

Hva mente du med dette:

Kanskje du har tenkt over at noen av de som da sier noe høres litt nølende ut i stemmen?

At når telefonen ringer og du tar opp telefonrøret, og du ikke sier noen ting. Har du da tenkt over at stemmen i telefonen kan virke litt nølende når de sier: "Hei". At det kanskje blir mer som "Heeei?"

[Madelenemie]

Her må du nok bare lære deg hvordan det å bruke telefon virker. Når noen ringer til deg tar du opp røret og sier "Hei". Det er også høflig å si navnet sitt "Hei, det er Ole". Deretter begynner dere å snakke. Hvis du ikke gjør dette vil personen siom ringer tro at det ikke er noen på andre siden og mest sannsynlig tenke at noe er galt og legge på. Da var det jo ikke noe poeng at du tok telefonen i det hele tatt, du kunne like gjerne bare latt den ringe.

Ellers sier du at du ikke "Liker" å snakke i telefonen. Man kan også gjøre ting man ikke liker i livet - slik er vel det å være voksen.

Hei!

Ja det er et poeng, man må jo gjøre mange ting man ikke liker i livet. Hvis man er voksen. Men jeg oppdaget det litt senere enn andre for min mann har liksom lagt til rette for at jeg mere kan slappe av og gjøre mine ting.

Etter at jeg fikk diagnosen asperger syndrom har jeg stadig endret på ting og nå fikk jeg for ikke så lenge siden en innføring i autonomi av min psykiater. Jeg begynte da helt av meg selv å ; lese av strømmen, og jeg ringte min fastlege selv.

Jeg har bestemt meg for å klare mer selv, dette fordi jeg vil jo være et voksent menneske og ikke oppføre meg hjelpeløst.

Jeg har hatt en sosial historie samt setninger fra min psykiater jeg skal si når jeg åpner døren, dette går sånn passe. Det gikk bedre helt i begynnelsen, men poenget er vist ikke at jeg skal like dette, men mestre det bedre sier min psykiater.

Nå skal jeg endre litt min innstilling til telefoner tenke at dette gjør jeg fordi jeg er voksen og det hører med å gjøre ting man ikke liker. Det blir nok neppe til at jeg liker det, men jeg skal behandle det slik jeg nå behandler samtaler i nødsfall hvis jeg må ringe fastlegen. Jeg har fått visse setninger godkjent av min psykiater. Jeg sa nemlig før hvis jeg måtte ringe et sted og etter lang forberedelse, "God dag mitt navn er.... jeg ringer fordi....", dette sa mange fikk meg til å høres så formell ut, og jeg får tadig høre at jeg er formell, og jeg liker ikke å være så formell, men kanskje jeg bare er sånn av mennesketype og da får jeg bare godta det. Min psykiater sa imidlertid at det er helt korrekt sagt og akkurat det de vil høre i den andre enden av telefonen.

Men min psykiater er jo tysk så hun er kanskje litt mer formell av seg, jeg vet ikke. Jeg har jo bodd i kloster i Tyskland og jeg trivdes godt med den tyske kulturen, den føltes mer forutsigbar og alle var punktlige på tider og avtaler og løfter og ord ble holdt.

[Madelenemie]

''Kanskje du har tenkt over at noen av de som da sier noe høres litt nølende ut i stemmen?''

Det er jo ikke det minste rart at folk kan virke nølende når det slutter å ringe og blir helt stille i den andre enden. Man er jo vant til at folk sier noe når man tar telefonen.

Hei!

Hmm...

Ja ikke slik jeg tenker meg det, men jeg ser hva mange skriver...

[Madelenemie]

At når telefonen ringer og du tar opp telefonrøret, og du ikke sier noen ting. Har du da tenkt over at stemmen i telefonen kan virke litt nølende når de sier: "Hei". At det kanskje blir mer som "Heeei?"

Hei!

Nei det har jeg ikke tenkt over.

[tzatziki1365380058]

Hei!

Jeg er imidlertid ikke klar for en samtale med noen.

Spesielt ikke hvis jeg ikke vet hvem det er eller hva saken gjelder.

Derfor er det fint om andre kunne si "Hallo" for jeg er god på å gjenkjenne stemmer.

Hvis du ikke er klar for en samtale med noen, og altså ikke vil si verken navnet ditt eller "hei", må du heller la være å ta telefonen. Det er veldig uhøflig, og oppleves ekkelt for den som ringer, dersom den man ringer til ikke sier noe når de tar telefonen.

Hvis jeg ringer til noen som ikke sier "hei", eller navnet sitt når de tar telefonen, blir jeg entene stående å rope "hallo, hallooooo" for å høre om det faktisk er noen der, eller jeg legger bare på (fordi jeg ikke tror det er noen der).

Det er du som gjør den aktive handlingen når du svarer telefonen, og da er det også du som må si noe først.

[tzatziki1365380058]

Hei!

derfor tenker jeg de bør si, "Hallo, hallo" sånn at jeg rekker å identifisere stemmen til vedkommende.

Men som regel ringer alle min mann, og er det skolen ser jeg jo det hvis de ringer på min mobil.

''derfor tenker jeg de bør si, "Hallo, hallo" sånn at jeg rekker å identifisere stemmen til vedkommende.''

Hvordan skal de som ringer til deg, vite at du har helt andre regler for telefonering enn de som gjelder ellers blant folk?

Det er normalt å svare med navn eller "hei", når man tar telefonen. Det er reglene som gjelder i samfunnet, rett og slett. De reglene blir ikke endret bare fordi du ikke liker dem.

[Madelenemie]

''derfor tenker jeg de bør si, "Hallo, hallo" sånn at jeg rekker å identifisere stemmen til vedkommende.''

Hvordan skal de som ringer til deg, vite at du har helt andre regler for telefonering enn de som gjelder ellers blant folk?

Det er normalt å svare med navn eller "hei", når man tar telefonen. Det er reglene som gjelder i samfunnet, rett og slett. De reglene blir ikke endret bare fordi du ikke liker dem.

Hei!

Takk for opplysningen, nå vet jeg reglene og jeg innretter meg så etter disse prinsipper. Jeg vet ikke hva som blir løsningene men det kan jeg etter hvert skrive noe om, jeg må tenke selv, teste det nye ut, forstå det og gjøre det til mitt eget.

men takk for hjelpen.

[tzatziki1365380058]

Hei!

Takk for opplysningen, nå vet jeg reglene og jeg innretter meg så etter disse prinsipper. Jeg vet ikke hva som blir løsningene men det kan jeg etter hvert skrive noe om, jeg må tenke selv, teste det nye ut, forstå det og gjøre det til mitt eget.

men takk for hjelpen.

Lykke til med å tenke ut gode løsninger

[jubalong70]

Hei!

Nei det har jeg ikke tenkt over.

Jeg blir i alle fall slik om jeg ringer til noen og ikke hører noe i andre enden. Da blir jeg usikker og veldig spørrende når jeg gir lyd fra meg.

[PieLill]

Hei!

Okey, da tenker jeg på at sånn er det.

Jeg skal senere en gang skrive hva jeg tenker om det og hva som blir konsekvensen.

kanskje må jeg bare si noe når jeg tar telefonen, men da må jeg også si hvis noen blir glad for å høre at jeg tar telefonen at, "Jeg vil ikke snakke nå da jeg er opptatt", ja for jeg liker ikke å snakke på telefon.

Jeg tar den i nød og hvis jeg tenker det kan være noe viktig.

Jeg er ikke flink på avbrudd.

Min mann har egentlig sagt at jeg ikke trenger telefon/mobil heller for han syns den stresser meg og det har han litt rett i, men jeg føler jeg må ha det for det hender jo barna ringer meg.

men stort sett ringer mine venner til min mann for de vet jeg ikke liker telefoner. Nå har jeg fått litt mer øvelse på det fordi en mor ringer meg ofte, men siden vi har avtalt at jeg ikke vet hva jeg skal si, så er det slik at hun ringer og venter ikke på å få svar, hun ringer, sier det hun skal, eller tømmer sitt hjerte for ting (som hun sier) også tenker jeg på dette og svarer henne en annen gang. Dette gjør vi fordi hun vet om min vanske og faktisk tenkte hun at jeg hadde asperger syndrom før jeg sa det.

Det er jo merkelig, men hun har forklart hvorfor, så i det minste vet jeg hva som avslørte meg.

''...kanskje må jeg bare si noe når jeg tar telefonen, men da må jeg også si hvis noen blir glad for å høre at jeg tar telefonen at, "Jeg vil ikke snakke nå da jeg er opptatt", ja for jeg liker ikke å snakke på telefon.''

Noen samtaler må man ta selv om man ikke liker det. Noen ganger fordi samtalen er viktig i seg selv. Andre ganger fordi det er viktig å være høflig og vennlig mot sine medmennesker.

Om du ikke kan/ønsker å snakke med vedkommende er det bedre å f.eks. si: "Jeg er midt oppe i noe så jeg kan dessverre ikke snakke nå." (Å si 'jeg vil ikke snakke' låter veldig negativt og avvisende.)

Man la for all del folk først få fortelle hva det gjelder. Kanskje det er noe du bør prioritere selv om du ikke liker det.

Er det noe du heller vil snakke om på et senere tidspunkt kan du f.eks. si: "Beklager, men akkurat nå har jeg ikke anledning til å diskutere dette. Kunne vi snakket om det senere, f.eks. på...."

Vær oppmerksom på at "vil ikke" er et sterkt ord som lett oppleves avvisende og negativt. "Ikke anledning til" eller "kan ikke" og lignende uttrykk fungerer som regel bedre.

Om du over hodet ikke ønsker å snakke med noen i telefonen, lar du ganske enkelt være å ta den. Men om du først løfter opp røret er du forpliktet til et minimum av å først si hei eller hallo og finne ut hva saken gjelder.

mvh

[PieLill]

Om jeg ikke hører en stemme i den andre enden når jeg ringer, vil jeg som oftes legge på.

Når du løfter av telefonrøret har du automatisk akseptert en minimumssamtale. Så du kan like godt unngå masse forvirring og frustrasjon og si hei med en gang.

Å ta av røret uten å si noe og la folk gaule hallo og ikke ane en dritt om hva som skjer og hvorfor er uhøflig. Å ta av røret for så å legge på igjen uten å si et kvekk fordi du ikke kjenner stemmen er nesten slemt.

Det kan skape masse forvirring, frustrasjon og usikkerhet hos den som ringer. Det kan også føre til at du eller andre i familien går glipp av viktige telefoner og beskjeder.

Tenk om det f.eks. var noen som ringte fra et sted et av barna dine hadde søkt jobb. (Om de hadde søkt jobb.) H*n kunne mistet jobbmuligheten pga det.

Om du ikke vil snakke, tar du ikke telefonen. Tar du opp røret, har du forpliktet deg på å gjennomføre en minimumssamtale som begynner med at du sier hei, hallo, det er hos Nilsen el.l.

mvh

[Madelenemie]

''...kanskje må jeg bare si noe når jeg tar telefonen, men da må jeg også si hvis noen blir glad for å høre at jeg tar telefonen at, "Jeg vil ikke snakke nå da jeg er opptatt", ja for jeg liker ikke å snakke på telefon.''

Noen samtaler må man ta selv om man ikke liker det. Noen ganger fordi samtalen er viktig i seg selv. Andre ganger fordi det er viktig å være høflig og vennlig mot sine medmennesker.

Om du ikke kan/ønsker å snakke med vedkommende er det bedre å f.eks. si: "Jeg er midt oppe i noe så jeg kan dessverre ikke snakke nå." (Å si 'jeg vil ikke snakke' låter veldig negativt og avvisende.)

Man la for all del folk først få fortelle hva det gjelder. Kanskje det er noe du bør prioritere selv om du ikke liker det.

Er det noe du heller vil snakke om på et senere tidspunkt kan du f.eks. si: "Beklager, men akkurat nå har jeg ikke anledning til å diskutere dette. Kunne vi snakket om det senere, f.eks. på...."

Vær oppmerksom på at "vil ikke" er et sterkt ord som lett oppleves avvisende og negativt. "Ikke anledning til" eller "kan ikke" og lignende uttrykk fungerer som regel bedre.

Om du over hodet ikke ønsker å snakke med noen i telefonen, lar du ganske enkelt være å ta den. Men om du først løfter opp røret er du forpliktet til et minimum av å først si hei eller hallo og finne ut hva saken gjelder.

mvh

Hei!

Takk.

Jeg skal prøve å huske det.

Det begynner å bli mye for meg å huske på.

Kanskje min asperger venn som leser her inne kan printe ut alle disse rådene for meg, for vedkommende er imponert over de gode svar jeg får her inne og lærer mye ved å lese selv.

I natt leste min asperger venn svarene jeg har fått av dere i mange timer, så vit at dere hjelper flere med asperger syndrom enn meg.

De fleste med asperger syndrom er på autismeforumer, ikke jeg, jeg syns jeg får bedre og mer normale svar av mennesker som ikke har autisme, dere vet jo noe jeg ikke vet og svarene jeg før fikk av asperger mennesker kunne bli preget av at disse jo selv hadde autisme. (håper du skjønner forskjellen)

I en annen anledning har jeg også fått høre at "vil ikke" kan klinge avvisende og at jeg burde ordlegge meg annerledes, så takk.

[Madelenemie]

Om jeg ikke hører en stemme i den andre enden når jeg ringer, vil jeg som oftes legge på.

Når du løfter av telefonrøret har du automatisk akseptert en minimumssamtale. Så du kan like godt unngå masse forvirring og frustrasjon og si hei med en gang.

Å ta av røret uten å si noe og la folk gaule hallo og ikke ane en dritt om hva som skjer og hvorfor er uhøflig. Å ta av røret for så å legge på igjen uten å si et kvekk fordi du ikke kjenner stemmen er nesten slemt.

Det kan skape masse forvirring, frustrasjon og usikkerhet hos den som ringer. Det kan også føre til at du eller andre i familien går glipp av viktige telefoner og beskjeder.

Tenk om det f.eks. var noen som ringte fra et sted et av barna dine hadde søkt jobb. (Om de hadde søkt jobb.) H*n kunne mistet jobbmuligheten pga det.

Om du ikke vil snakke, tar du ikke telefonen. Tar du opp røret, har du forpliktet deg på å gjennomføre en minimumssamtale som begynner med at du sier hei, hallo, det er hos Nilsen el.l.

mvh

Hei!

Jeg skjønner hva du mener, men det er også uhøflig og bruke ord som dritt.

Forresten har jeg vel ikke så store barn at de søker på jobb!

Men jeg skal tenke på det du skriver selv om du bruker ord som er litt på kanten.

[Gjest togli]

Hei!

Jeg skjønner hva du mener, men det er også uhøflig og bruke ord som dritt.

Forresten har jeg vel ikke så store barn at de søker på jobb!

Men jeg skal tenke på det du skriver selv om du bruker ord som er litt på kanten.

Når pielill skriver "å ikke ane en dritt om hva som skjer" så betyr det ikke bokstavelig at hun snakker om bæsj.... Hun bruker bare et uttrykk som betyr det samme som "å ikke ane noenting om hva som skjer"

[Madelenemie]

Når pielill skriver "å ikke ane en dritt om hva som skjer" så betyr det ikke bokstavelig at hun snakker om bæsj.... Hun bruker bare et uttrykk som betyr det samme som "å ikke ane noenting om hva som skjer"

hei!

ja jeg forstod det, min bror snakker om dritt hele tiden og jeg liker det ikke, men jeg skjønner at min bror og mine foreldre syns dette er en god benevnelse for saker og ting, noe jeg til tider har store problemer med å forstå, det er vel et skjellsord.

[Gjest togli]

hei!

ja jeg forstod det, min bror snakker om dritt hele tiden og jeg liker det ikke, men jeg skjønner at min bror og mine foreldre syns dette er en god benevnelse for saker og ting, noe jeg til tider har store problemer med å forstå, det er vel et skjellsord.

"Jeg skjønner ikke en dritt"

"Drittdag!"

"Drit i det!"

...osv.... har vel blitt mer eller mindre en del av språket. Tror de fleste er vant til slike uttrykk nå, men jeg hadde sikkert ikke brukt disse uttrykkene overfor hvem som helst