sliten av å være mamma for mann min

[Sør]

Synes faktisk temaet her er litt viktigere enn avsnitt. Skjerp dere.

Selvsagt er temaet viktigere enn avsnitt, men mangelen på avsnitt gjør (enten folk liker det eller ei) at lesbarheten blir så dårlig at svært mange ikke leser innleggene.

Sånn er det bare.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

''For meg blir kombinasjonen av så kompakte og lange tekster så tidkrevende at jeg velger å ikke finlese dem. Derfor har jeg også latt være å svare ut fra de få momentene jeg fikk med meg.''

Samme her. Jeg påpekte forsiktig på et annet forum en gang at trådstarter kanskje kunne bruke stor bokstav etter punktum slik at det ble lettere å lese for oss andre. Svaret var at hun pleide å skrive sånn, hun mente at stor bokstav var unødvendig og om vi ikke forsto hva hun mente var det vårt problem. Javel.

''Svaret var at hun pleide å skrive sånn, hun mente at stor bokstav var unødvendig og om vi ikke forsto hva hun mente var det vårt problem. Javel.''

Ikke sant.

Tror noe av den holdningen der kommer fra norskundervisningen på skolen som gikk i at alt var lov og alt var like bra. Man kunne jo prøvd samme filosofi på fotballbanen. "Men jeg synes det er enklere å sparke ballen i eget må. Jeg pleier å gjøre slik..."

Hvem sitt problem det er at man mister lesere kommer vel an på om man skriver for å bli forstått av andre eller bare vil skrive dagbok. Virker som noen overser den detaljen.

Man får sjeldent fram et budskap uten evne og vilje til å fokusere på mottagerne av budskapet.

mvh

[Gjest Jacoba]

Selvsagt er temaet viktigere enn avsnitt, men mangelen på avsnitt gjør (enten folk liker det eller ei) at lesbarheten blir så dårlig at svært mange ikke leser innleggene.

Sånn er det bare.

Med vennlig hilsen

Leser man bare de 2-3 første linjene (såpass bør en klare) så ser en fort at temaet her bør stå i fokus hvis en velger å svare.

Vi skal jo alltid forstå dyslektikere, kanskje trådstarter her også har det? Uansett spiller det ingen rolle.

Men dette akter jeg ikke å diskutere videre, jeg vil ikke ta opp plassen til dem som faktisk kan svare. Jeg har forsøvrig selv svart så godt jeg kunne.

[PieLill]

Synes faktisk temaet her er litt viktigere enn avsnitt. Skjerp dere.

Men det er jo du som spinner videre på det.

Temaet er så viktig at det er synd det har redusert lesbarhet.

Personer som er opptatt av å nå fram med det de sier, vil sikkert være interessert i ting som gir større gehør. Selv om jeg antar at det viktigste for trådstarter er andre svar enn de som omhandler lesbarhet.

mvh

[Gjest Jacoba]

''Svaret var at hun pleide å skrive sånn, hun mente at stor bokstav var unødvendig og om vi ikke forsto hva hun mente var det vårt problem. Javel.''

Ikke sant.

Tror noe av den holdningen der kommer fra norskundervisningen på skolen som gikk i at alt var lov og alt var like bra. Man kunne jo prøvd samme filosofi på fotballbanen. "Men jeg synes det er enklere å sparke ballen i eget må. Jeg pleier å gjøre slik..."

Hvem sitt problem det er at man mister lesere kommer vel an på om man skriver for å bli forstått av andre eller bare vil skrive dagbok. Virker som noen overser den detaljen.

Man får sjeldent fram et budskap uten evne og vilje til å fokusere på mottagerne av budskapet.

mvh

Jeg skjemmes! Håper trådstarter klarer å være overbærende med dette.

[Gjest Jacoba]

Men det er jo du som spinner videre på det.

Temaet er så viktig at det er synd det har redusert lesbarhet.

Personer som er opptatt av å nå fram med det de sier, vil sikkert være interessert i ting som gir større gehør. Selv om jeg antar at det viktigste for trådstarter er andre svar enn de som omhandler lesbarhet.

mvh

''Men det er jo du som spinner videre på det.''

Skal vi ha en men-det-var-du-som-startet-diskusjon?

[PieLill]

Leser man bare de 2-3 første linjene (såpass bør en klare) så ser en fort at temaet her bør stå i fokus hvis en velger å svare.

Vi skal jo alltid forstå dyslektikere, kanskje trådstarter her også har det? Uansett spiller det ingen rolle.

Men dette akter jeg ikke å diskutere videre, jeg vil ikke ta opp plassen til dem som faktisk kan svare. Jeg har forsøvrig selv svart så godt jeg kunne.

'' svar meg gjerne ønsker meninger!!!!!!!!!''

Skriver trådstarter. Da er det vel relevant å nevne at det kan bli ferre tilbakemeldinger av manglende store forbokstaver og avsnitt.

For øvrig er det ikke bare dysleksi som kan gjøre en uoversiktlig tekst utilgjengelig. Mange synsmessige forhold kan f.eks. spille inn.

Uansett oppfordrer jeg ikke til oversiktlige tekster hverken av hensyn til dyslektikere eller personer med forskjellige synsproblemer. De klarer seg fint uten denne tråden. Det er i _trådstarters_ interesse å skrive slik at flest mulig vil lese og gi en respons.

Jeg syntes det var synd at et så viktig tema skulle drukne i uoversiktlig tekst.

mvh

[PieLill]

''Men det er jo du som spinner videre på det.''

Skal vi ha en men-det-var-du-som-startet-diskusjon?

Viss du har noen glede av det så gjerne for meg.

;-)

mvh

[Sør]

Leser man bare de 2-3 første linjene (såpass bør en klare) så ser en fort at temaet her bør stå i fokus hvis en velger å svare.

Vi skal jo alltid forstå dyslektikere, kanskje trådstarter her også har det? Uansett spiller det ingen rolle.

Men dette akter jeg ikke å diskutere videre, jeg vil ikke ta opp plassen til dem som faktisk kan svare. Jeg har forsøvrig selv svart så godt jeg kunne.

Å påpeke noe slikt er en akt av vennlighet, og ikke kjefting eller noe negativt.

Med vennlig hilsen

[Lillemus]

Er du sammen med ham fremdeles fordi du føler at du ikke kan gå siden han er syk? Jeg hadde ikke holdt ut det der, det er helt sikkert!

[PieLill]

Å påpeke noe slikt er en akt av vennlighet, og ikke kjefting eller noe negativt.

Med vennlig hilsen

Takk!

;-)

Ha en fin kveld.

mvh

[XbellaX]

''Synes nok det var unødvendig å fokusere på skrivemåten i et innlegg som dette, spesielt uten å gi et godt svar i tillegg.''

Dette handler ikke om skrivemåte, men rett og slett leselighet.

For noen er det ikke så viktig med oversiktlighet. For andre utgjør det så stor forskjell at de ikke orker å lese det når det blir slik. Og for noen blir det rett og slett uleselig.

Jeg oppfattet det slik at trådstarter ønsket flest mulig gode svar. Da synes jeg det er helt greit og relevant og påpeke at enkle ting som store forbokstaver og avsnitt vil kunne gi henne flere gode svar.

For meg blir kombinasjonen av så kompakte og lange tekster så tidkrevende at jeg velger å ikke finlese dem. Derfor har jeg også latt være å svare ut fra de få momentene jeg fikk med meg.

mvh

Det er helt riktig det du skriver, det er bare en vennlig gest, ikke noe mer. En hyggelig tilbakemelding som trolig og ganske sikkert vil gjøre det langt lettere for andre å svare. Jeg feks, hopper elegant over innlegg som går i ett, det blir for krevende og slitsomt å lese.

[Cilien]

Tusen takk alle sammen, dere hjelper meg veldig med svarene deres:)

Han er slik som en av dere beskriver, komanderer ungene til alt mulig, men de gjør ikke alltid det og da får de høre, idioter, skal huske dere når dere blir 18 år, på hue og ræva ut.

Han Drikker ikke, men om han gjør snakker han masse tull og gråter og alle skal synes synd på seg.

Jeg har nok bestemt meg for å fortsette alene, er liksom ikke noen forskjell for meg og jeg er faktisk veldig sterk, ellers ville jeg vel ikke sitte her nå

men hvordan jeg skal gjøre det er problemet, jeg behøver ikke flytte, huset er mitt og han må flytte.

økonomisk er jeg selvberget også

takk igjen alle sammen:)

Du sier du ikke vet hvordan du skal løse det praktisk, MEN samtidig sier du at huset er ditt og at han må flytte. Da høres det praktiske ikke så vanskelig ut likevel, da? (At det følelsesmesssig er vanskelig, forstår jeg jo godt.)

[PieLill]

Det er helt riktig det du skriver, det er bare en vennlig gest, ikke noe mer. En hyggelig tilbakemelding som trolig og ganske sikkert vil gjøre det langt lettere for andre å svare. Jeg feks, hopper elegant over innlegg som går i ett, det blir for krevende og slitsomt å lese.

Takk!

Ha en fin kveld.

mvh

[Gjest luftslott]

Viss du har noen glede av det så gjerne for meg.

;-)

mvh

Ehm... korrekturlese dine egne innlegg når du kritiserer andres?

Sist jeg sjekka het det "hvis du vil" ;-)

[Holmes]

Ehm... korrekturlese dine egne innlegg når du kritiserer andres?

Sist jeg sjekka het det "hvis du vil" ;-)

Det er valgfritt med viss eller hvis. Orboka sier:

hvis el. viss konj (lty wes, eg sm o s I hvis) dersom, om

[Holmes]

Det er valgfritt med viss eller hvis. Orboka sier:

hvis el. viss konj (lty wes, eg sm o s I hvis) dersom, om

Ordboka*

[PieLill]

Ehm... korrekturlese dine egne innlegg når du kritiserer andres?

Sist jeg sjekka het det "hvis du vil" ;-)

Da må det være en stund siden du sjekket ordboka.

;-)

For øvrig kritiserte jeg ikke rettskriving. Hvilken praktisk betydning skulle det ha?

Jeg oppfordret trådstarter til å gjøre teksten mer oversiktlig og lesbar fordi det gir flere lesere og dermed mulighet til flere gode svar. Det handler ikke om korrekthet, men å gjøre teksten tilgjengelig.

mvh

[Gjest prust]

''Svaret var at hun pleide å skrive sånn, hun mente at stor bokstav var unødvendig og om vi ikke forsto hva hun mente var det vårt problem. Javel.''

Ikke sant.

Tror noe av den holdningen der kommer fra norskundervisningen på skolen som gikk i at alt var lov og alt var like bra. Man kunne jo prøvd samme filosofi på fotballbanen. "Men jeg synes det er enklere å sparke ballen i eget må. Jeg pleier å gjøre slik..."

Hvem sitt problem det er at man mister lesere kommer vel an på om man skriver for å bli forstått av andre eller bare vil skrive dagbok. Virker som noen overser den detaljen.

Man får sjeldent fram et budskap uten evne og vilje til å fokusere på mottagerne av budskapet.

mvh

Vær klar over at hvis du skriver innlegg og skal ha fagsvar, så kommer alt i en suppe uten avsnitt. Jeg ba om fagsvar her en gang det siste året, og hadde skrevet et normalt innlegg, men det som kom ut var en stor grøt, uoversiktelig som bare det :-(

Men stor bokstav i begynnelsen av setningen hjelper jo litt da ;-)

[Gjest litt i samme situasjon]

tusen takk for svaret, sette betyr mye for meg:/

det som har fått meg til å tenke veldig nå er jo at han er på sommerhuset vårt, han satt i garasjen å ville gasse seg ihjel i psykose, mener jeg.

jeg har fått tid til å ta og føle på om det er forskjell på det at han er her heller ikke.

det er det:) to av 4 barn har uttrykt at det er bedre nå, (jeg har ikke spurt, de har sagt det selv)

jeg er jo vanligvis med alt ellers så dette er jeg vant til og nå disponerer jeg tiden min mye bedre.

vi er uføre så vi går jo sammen hver dag, men jeg har fulle dagen med hus og barn.

han sitter på dataen heller trener/tar sol,

jeg kan ikke være syk eks influensa, han tar ikke å hjelper til, jeg har slev kjørt til legevakt ved 40 i feber.

å ligge å slappe av mens unga er på skolen når jeg har influensa, kan jeg bare glemme.

jeg har sagt jeg vil gi ham en sjanse til å bedre seg, men har liten tro det vil gå fra hans side.

han lurer på via telefon om det er nødvendig å komme hjem og klart jeg sier ja, men jeg er usikker på hva jeg bør si,

han sier han er kvalm og har angst nå, knyter seg i magen, men jeg tror det er spill for at jeg skal synes synd på ham.

han var ikke bare flørtete med ei jente, mange og han utelukker meg fra sitt LIV på facebook.

han har et utrolig vakkert utseende, og er snill, slår aldri, men sløser med penger og ønsker seg et rikere liv, biler, hus osv.

mange ting på kjennetegn på en psykopat stemmer skremmene, bortsett fra det kriminelle, men han har veldig redsel for offisielle personer, biltilsynet, poilit osv.

Hei.

Om han ikke er direkte psykopat, så syns jeg kanskje du skal kikke på "narcissistisk personlighetstrekk", psykopat light som noen kaller det.

http://www.lommelegen.no/320633/speilet-fanger

http://www.sfm.no/Serier/Psykopatiserie/Psykopatiserie-del-7.htm

Denne forstyrrelsen anses for å være bortimot umulig å behandle, da personen ikke innser at det er noe feil ved h*n.

Min samboer har mange av trekkene, men har følelser. Han har likevel problemer med å sette seg inn i andres følelser, har lite forståelse/interesse for andres problemer. Avbryter gjerne når noen forteller (får de for mye oppmerksomhet?). Trenger mye ros, anerkjennelse, skryt og oppmerksomhet. Er veldig kritisk mot andre og veldig oppfarende og går i forsvar med en gang noe antydes, som kan oppfattes som kritikk mot han. Har mange barnslige reaksjoner, som kan minne om tenåringers furting og demonstrering. Jeg kan ta opp ting med han, men først må han roe seg ned, og så må jeg ta opp ting på rett tidspunkt. Da kan han snakkes med, og er enig.

Hvorfor er jeg sammen med denne personen? Vi lever i en veldig spesiell livssituasjon som gjør at jeg velger å være i forholdet enn så lenge. Dersom situasjonen endrer seg, eller han blir umulig å leve sammen med, så er det over.

Det første du må gjøre, er å "stille deg litt på sidelinjen" - og se ting litt utenfra. Så lenge du ikke har satt ned foten HARDT på ting du reagerer på (for lenge siden), så antar han at det er greit å oppføre seg som han gjør. Jeg har etterhvert skjønt at min samboer forstår ikke "små samtaler", hint eller demonstrasjoner (feks. la alt skittentøy ligge fordi jeg har sagt for 1 år siden at alt som skal vaskes skal legges på vaskerommet av klærnes eier før det blir vasket av meg). Først når jeg EKSLODERER i sinne og frustrasjon, våkner han. Alle samtalene, irriterte bemerkninger etc etc. har gått han hus forbi. Selv om han har sagt han skal skjerpe seg. Jeg har jo latt det skure litt, og i frustrasjon selv flyttet tøyet.

Slik er det med alt. Klærne er forsåvidt et vanlig problem i mange forhold har jeg skjønt, men i dette tilfellet kan det overføres til det meste i samlivet vårt. Alt han sier han skal gjøre, fikse, ordne etc., blir sjelden noe av. Det ligger ting overalt og samler støv. Ingenting skal kastes, for han skal jo...... Yeah right, kommer aldri til å skje. Han ordner avtaler med folk, som så aldri blir noe av. Litt for å vise hvor flink han er, og hvor mange "nøkkelpersoner" han kjenner.

Så nå har jeg tatt affære, kaster, ordner, rydder. SLIK vil jeg ha det. Han får litt sjokk... Jeg vet at han aldri kommer til å forandre seg. Men jeg velger som sagt å bli pga en svært spesiell livssituasjon akkurat nå. Men det betyr ikke at jeg godtar noe piss for det om. Er han ufin mot meg, går jeg. Uansett om han roper etter meg at: "Bare gå du! Jeg skal spise alle tablettene jeg har i huset!!!". Egentlig vet jeg at han er en redd liten guttunge, som er livredd for å miste meg. Han skjønner bare ikke hva han må gjøre for å holde på meg. Nemlig gi av seg selv. For han klarer ikke tenke ut hva som må til.... Sånn oppfatter iallefall jeg han.. Han KAN rett og slett ikke bedre! Og jeg tror altså han kan ha en personlighetsforstyrrelse med narcissistiske trekk.