Tilbakeblikk

[Gjest perspektiv]

Jeg skulle ønske noen hadde sett meg da jeg gikk i barneskolen og gråt fordi de andre i klassen snakket så utrolig stygt til meg eller da ingen ville komme i bursdagen min. Jeg skulle ønske noen hadde sett meg da jeg gikk i ungdomsskolen og sluttet helt å delta i gym og svømming fordi jeg ikke holdt ut å vise noen den feite ekle kroppen min. Eller da jeg lot alle og enhver ta på meg og ha sex med meg fordi jeg uansett var "damaged goods" og ikke verdt en dritt. Jeg skulle ønske noen hadde sett meg da jeg gikk på videregående og var så dypt deprimert at jeg knapt klarte å komme meg gjennom dagene, og ingen gadd å snakke med meg. Jeg skulle ønske noen hadde sett meg da jeg fikk elendige karakterer og skulka mye til tross for at jeg lærer lett og faktisk er akademisk anlagt. Jeg skulle ønske noen hadde sett meg da jeg gikk på folkehøyskolen da jeg hadde sex med halvparten av guttene og drakk hele tida. Jeg skulle ønske noen hadde sett meg da jeg begynte og slutta på flere studier mens rus, depresjon og spiseforstyrrelser spiste opp mer og mer av meg. Jeg skulle ønske noen hadde sett meg da jeg ødela meg selv økonomisk, fysisk og psykisk mens de rundt meg fullførte studier og gikk videre i livet. Jeg skulle ønske noen hadde sett meg da jeg ga opp, vendte hjem til bygda jeg hata for å bli så tynn at jeg forsvant og prøve å reparere økonomien før jeg ble borte.

Og jeg er evig takknemlig for at en person så meg og så noe å elske i meg, og klarte å få meg til å tro at jeg er verdt å bli elsket... at jeg er verdt et liv, håp om et eget hus en gang i fremtiden, og at det jeg har å gi blir satt pris på. Jeg skulle bare ønske noen hadde fortalt meg det litt tidligere, for jeg har kasta bort veldig mange år på å hate meg selv...

[Gjest togli]

Så trist ((

Fikk tårer i øynene her......

*klem*

[Mammantil3]

Huff, for en historie...

Hvor var dine foreldre?

[Gjest perspektiv]

Så trist ((

Fikk tårer i øynene her......

*klem*

Takk for klem! Ikke så trist likevel, det går jo bra nå! Bedre sent enn aldri tenker jeg!

[Gjest perspektiv]

Huff, for en historie...

Hvor var dine foreldre?

Min far var en del av problemet da han aldri la skjul på at vi ungene var en byrde som var i veien for ham, og aldri gikk glipp av en mulighet til å fortelle meg hvor feit, håpløs og stygg jeg var. Min mor gjorde alltid så godt hun kunne, men klarte ikke demme opp for alt som gikk galt. Hun slet seg ut med unger, hus, dobbel jobb og en krevende økonomi pga min fars tusen prosjekter som tappet oss for penger. Fordi jeg så hvor mye hun strevet og så at hun til tider var deprimert fordi hun ikke strakk til, prøvde jeg så godt jeg kunne å skjule for henne hvordan jeg hadde det. Det eneste hun kunne gjort annerledes, var at hun burde skilt seg fra ham mye tidligere. Jeg elsker og respekterer henne.

[Gjest togli]

Takk for klem! Ikke så trist likevel, det går jo bra nå! Bedre sent enn aldri tenker jeg!

Glad du har det bedre nå

Noen ganger er det bra å la fortid være fortid, og konsentrere seg om nåtiden og fremtiden