Når folk ikke tar signaler.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg jobber med ei dame som er bare snill og god. Hun gir meg smykker og masse juggel som jeg ikke bruker. Men tanken er god og hun er tvers gjennom snill. Derfor får jeg så dårlig samvittighet over at nettopp dette mennesket klarer å irritere meg sånn innimellom.

1. Hun prater heeeele tiden om alt og ingenting. Jeg prøver å lytte så godt jeg kan, men det er ikke til å unngå at jeg faller ut innimellom. Jeg hører at hun prater, det er bakgrunnstøy og at jeg svarer mmm for så å oppdage at jeg ikke har fulgt med i det hele tatt. Jeg er jo på jobb. Hun leser opp nyheter for meg enda jeg har tilgang til de samme nyhetene selv.

Hun avbryter meg når jeg snakker med andre. Det er flere som har kommentert det. Jeg får ikke snakke for meg selv.

I dag hadde jeg problemer med pc`en min. Jeg tilkalte en It-ansvarlig. Han kommer og jeg forsøker å formidle hva som er problemet. Jeg har ikke før åpnet kjeften før hun tok over. Da sprakk jeg. Det er ikke ofte det skjer, men i dag gjorde jeg det. Jeg sa: - Kan jeg få lov til å snakke selv, er du snill?

Da ble hun stille en stund og jeg fikk litt dårlig samvittighet, for jeg følte selv at jeg hadde vært ganske skarp. Men det var jeg nok ikke, for det gikk ikke lange tiden før hun igjen var i gang. Men hva kan jeg si for ikke å såre henne?

En annen ting er at hun har lagt merke til at jeg ikke bruker smykkene og derfor gir hun meg nye. Jeg er ikke så glad i svære øredobber og smykker. Jeg bruker det samme hver dag som jeg også sover med, men jeg har tenkt å "pynte" meg en dag for å glede henne.

Jeg tar med dette for å frem hvor vanskelig jeg synes det er å stoppe munnen hennes. Men jeg blir litt sliten av dette. Noen som kan gi meg noen råd?

Bare slik at dere ikke tror det er jeg som er vanskelig må jeg føye til at flere har spurt meg hvordan det er å jobbe med henne for de hører henne kakle ustanselig.

[Lillemus]

Neste gang hun prøver å gi deg noe som helst smiler du pent og svarer vennlig:"Tusen takk, men det er ikke helt min smak så nei takk."

Når hun prøver å lese nyhetene for deg kan du avbryte henne ved å si at du skal lese dem selv når du får tid, men akkurat nå er du opptatt med noe annet.

Om hun avbryter deg når du snakker med noen andre svarer du som du ville gjort til et barn:"Nå snakker jeg med XXX, kan du vente til jeg er ferdig?"

Og om hun fortsetter å snakke for deg gjør du slik du har gjort, du sier ganske skarpt til henne at du klarer å snakke for deg selv.

Sett grenser for henne rett og slett. )

[Gjest prust]

På den forrige jobben min begynte det ei som var skikkelig skravlete det siste året jeg jobbet der. Jeg var med å ansette henne, og la tydelig merke til at hun pratet mye - og det var forsåvidt det eneste negative med henne som jeg kommenterte da vi diskuterte de ulike jobbkandidatene. Men vi valgte altså henne. Ei kjempeflink dame, men vanvittig skravlete.

Vet at flere irriterte/irriterer seg over det - og det er vanskelig å endre på. Når det var lunsj, kunne hun skravle bortimot hele tiden, mens vi andre hørte på. Og hun kunne komme inn og prate lenge om mye som ikke hadde med jobben å gjøre og var ikke flink til å ta signaler.

Det er vanskelig. Jeg tror rett og slett en må være bestemt å si "Nå er det andre som vil prate" - eller "Nå må jeg jobbe, så du må være snill og gå ut" - eller som du gjorde, å si tydelig fra om at du ville snakke med IT-fyren alene.

I forhold til de smykkene, så kan du jo gjøre som du tenker, å pynte deg en dag for henne - så blir hun glad. Hun er jo sikkert bare snill, som du sier, men mangler kanskje litt antenner på hva en snakker om og hvor lenge en snakker om private ting eller evt jobbting uten å la andre slippe til.

Hun på den forrige jobben min hadde ikke mange venner, hun var tilflytter og hadde ikke fått nettverk ennå. Så for henne ble vi kollegaene regnet som hennes venner - og da hadde jo hun behov for å skravle med oss, selv om det ikke var så gjensidig.

Litt smidige må en være, når det ikke er snakk om konflikt, men en snill og egentlig ok perosn som bare har litt ulne antenner for skikk og bruk, mener jeg ;-)

[PieLill]

Man kan ikke gave seg bort fra kravet om litt allminnelig høflighet og hensynsfullhet. At hun gir deg gaver betyr ikke at du ikke at må bli grenseløs.

''I dag hadde jeg problemer med pc`en min. Jeg tilkalte en It-ansvarlig. Han kommer og jeg forsøker å formidle hva som er problemet. Jeg har ikke før åpnet kjeften før hun tok over. Da sprakk jeg. Det er ikke ofte det skjer, men i dag gjorde jeg det. Jeg sa: - Kan jeg få lov til å snakke selv, er du snill?

Da ble hun stille en stund og jeg fikk litt dårlig samvittighet, for jeg følte selv at jeg hadde vært ganske skarp. Men det var jeg nok ikke, for det gikk ikke lange tiden før hun igjen var i gang. Men hva kan jeg si for ikke å såre henne?''

Det er ikke alltid mulig å sette tydlige grenser uten å såre folk. Et mer realistisk mål er å være så høflig som mulig og såre minst mulig.

Kan hende blir hun ikke så såret som du tror av direkte tale. Kansskje hun til og med lettet over å vite bedre hvor hun har deg.

Hva med la være å gi respons på det hun sier og i stede opplyse om at nå må du jobbe og har ikke tid til å snakke? (Kan hende den betaler lønna til dere begge også ville satt pris på det.)

Når hint og signaler ikke fungerer, er det tid for å være tydelig og uinnpakket.

mvh

[Gjest går en grense...]

Har en slik dame på jobben selv, dvs hun jobber i en skranke jeg av og til må innom for å hente post osv, og da er praten i gang, hun vet ikke når hun skal stoppe og jeg vil ikke være uhøflig og avbryte samtalen. Får ikke med meg så mye hun sier jeg heller for det er mest bla bla bla...

Men av og til klarer jeg å si at jeg må nesten gå nå, mye å gjøre osv.. .ja bla bla, så fortsetter hun å prate!

Jeg blir så hjertens glad når telefonen hennes ringer, da MÅ hun avslutte... men hun lar den gjerne ringe fem seks ganger fordi hun MÅ si ferdig det hun har å si.

Man er jo på jobb for å jobbe, ikke skravle?? Koselig med litt sosialt samvær og prate litt om løst og fast, men det går jo en grense.

[Gjest Elextra]

Vi hadde en lignende person hos oss. Hun var både flink og hyggelig, men ulidelig pratsom og forstyrret flere.

Hos oss tok nærmeste overordnede det opp med henne; sa hun måtte begrense pratingen i arbeidstiden. At hun måtte huske på at når hun pratet med andre gikk det utover begges (eller fleres) konsentrasjonsevne. Hun ble litt bedre, men etter en stund sluttet hun .

[Gjest Nickløsheletida]

Neste gang hun prøver å gi deg noe som helst smiler du pent og svarer vennlig:"Tusen takk, men det er ikke helt min smak så nei takk."

Når hun prøver å lese nyhetene for deg kan du avbryte henne ved å si at du skal lese dem selv når du får tid, men akkurat nå er du opptatt med noe annet.

Om hun avbryter deg når du snakker med noen andre svarer du som du ville gjort til et barn:"Nå snakker jeg med XXX, kan du vente til jeg er ferdig?"

Og om hun fortsetter å snakke for deg gjør du slik du har gjort, du sier ganske skarpt til henne at du klarer å snakke for deg selv.

Sett grenser for henne rett og slett. )

'':"Tusen takk, men det er ikke helt min smak så nei takk."''

Nei, det kan jeg vel ikke si? Nei, da vil jeg virke utakknemlig. Tar heller imot, smilier og takker :-)

''Når hun prøver å lese nyhetene for deg kan du avbryte henne ved å si at du skal lese dem selv når du får tid, men akkurat nå er du opptatt med noe annet''

Ja, akkurat dette har jeg sagt flere ganger og det hjelper der og da.

''Om hun avbryter deg når du snakker med noen andre svarer du som du ville gjort til et barn:"Nå snakker jeg med XXX, kan du vente til jeg er ferdig?"''

Ja, det må jeg bli mye flinkere til.

''Og om hun fortsetter å snakke for deg gjør du slik du har gjort, du sier ganske skarpt til henne at du klarer å snakke for deg selv''

Ja, jeg må være mere konsekvent på dette.

[Gjest Nickløsheletida]

Man kan ikke gave seg bort fra kravet om litt allminnelig høflighet og hensynsfullhet. At hun gir deg gaver betyr ikke at du ikke at må bli grenseløs.

''I dag hadde jeg problemer med pc`en min. Jeg tilkalte en It-ansvarlig. Han kommer og jeg forsøker å formidle hva som er problemet. Jeg har ikke før åpnet kjeften før hun tok over. Da sprakk jeg. Det er ikke ofte det skjer, men i dag gjorde jeg det. Jeg sa: - Kan jeg få lov til å snakke selv, er du snill?

Da ble hun stille en stund og jeg fikk litt dårlig samvittighet, for jeg følte selv at jeg hadde vært ganske skarp. Men det var jeg nok ikke, for det gikk ikke lange tiden før hun igjen var i gang. Men hva kan jeg si for ikke å såre henne?''

Det er ikke alltid mulig å sette tydlige grenser uten å såre folk. Et mer realistisk mål er å være så høflig som mulig og såre minst mulig.

Kan hende blir hun ikke så såret som du tror av direkte tale. Kansskje hun til og med lettet over å vite bedre hvor hun har deg.

Hva med la være å gi respons på det hun sier og i stede opplyse om at nå må du jobbe og har ikke tid til å snakke? (Kan hende den betaler lønna til dere begge også ville satt pris på det.)

Når hint og signaler ikke fungerer, er det tid for å være tydelig og uinnpakket.

mvh

''Hva med la være å gi respons på det hun sier og i stede opplyse om at nå må du jobbe og har ikke tid til å snakke? (Kan hende den betaler lønna til dere begge også ville satt pris på det.)''

Jeg gir henne ikke alltid like mye respons, men jeg tror ikke hun har forstått det.

''Når hint og signaler ikke fungerer, er det tid for å være tydelig og uinnpakket''

Ja, jeg tror du har rett.

[Gjest Nickløsheletida]

Vi hadde en lignende person hos oss. Hun var både flink og hyggelig, men ulidelig pratsom og forstyrret flere.

Hos oss tok nærmeste overordnede det opp med henne; sa hun måtte begrense pratingen i arbeidstiden. At hun måtte huske på at når hun pratet med andre gikk det utover begges (eller fleres) konsentrasjonsevne. Hun ble litt bedre, men etter en stund sluttet hun .

Jeg tror jeg får være tydeligere overfor henne :-)

[PieLill]

'':"Tusen takk, men det er ikke helt min smak så nei takk."''

Nei, det kan jeg vel ikke si? Nei, da vil jeg virke utakknemlig. Tar heller imot, smilier og takker :-)

''Når hun prøver å lese nyhetene for deg kan du avbryte henne ved å si at du skal lese dem selv når du får tid, men akkurat nå er du opptatt med noe annet''

Ja, akkurat dette har jeg sagt flere ganger og det hjelper der og da.

''Om hun avbryter deg når du snakker med noen andre svarer du som du ville gjort til et barn:"Nå snakker jeg med XXX, kan du vente til jeg er ferdig?"''

Ja, det må jeg bli mye flinkere til.

''Og om hun fortsetter å snakke for deg gjør du slik du har gjort, du sier ganske skarpt til henne at du klarer å snakke for deg selv''

Ja, jeg må være mere konsekvent på dette.

'':"Tusen takk, men det er ikke helt min smak så nei takk."

Nei, det kan jeg vel ikke si? Nei, da vil jeg virke utakknemlig. Tar heller imot, smilier og takker :-)''

Hvorfor kan du ikke si det? Det er da mye mer uhøflig og utakknemlig å late som du liker det, i visshet om at det da vil komme mer, enn å være ærlig på en høflig, men tydelig måte.

Der og da er det kanskje mer ubehagelig. Men ingen ting mot ubehaget det kan bli av at hun skjønner at du ikke setter pris på gavene etter ørten smykker.

mvh

[Gjest Nickløsheletida]

'':"Tusen takk, men det er ikke helt min smak så nei takk."

Nei, det kan jeg vel ikke si? Nei, da vil jeg virke utakknemlig. Tar heller imot, smilier og takker :-)''

Hvorfor kan du ikke si det? Det er da mye mer uhøflig og utakknemlig å late som du liker det, i visshet om at det da vil komme mer, enn å være ærlig på en høflig, men tydelig måte.

Der og da er det kanskje mer ubehagelig. Men ingen ting mot ubehaget det kan bli av at hun skjønner at du ikke setter pris på gavene etter ørten smykker.

mvh

''Hvorfor kan du ikke si det? Det er da mye mer uhøflig og utakknemlig å late som du liker det, i visshet om at det da vil komme mer, enn å være ærlig på en høflig, men tydelig måte''

Tenk deg at du kommer på jobb en morgen, så kommer kollegaen din til deg med en liten gave , pent innpakket i papir. Du takker pent åpner og sier: - Dette er ikke helt min stil så nei takk! Man kan jo ikke det da ;o)

Jeg har sagt noe sånt: Du er alt for snill. Nå har du gitt meg så mye og du må ikke holde på sånn.

[PieLill]

''Hvorfor kan du ikke si det? Det er da mye mer uhøflig og utakknemlig å late som du liker det, i visshet om at det da vil komme mer, enn å være ærlig på en høflig, men tydelig måte''

Tenk deg at du kommer på jobb en morgen, så kommer kollegaen din til deg med en liten gave , pent innpakket i papir. Du takker pent åpner og sier: - Dette er ikke helt min stil så nei takk! Man kan jo ikke det da ;o)

Jeg har sagt noe sånt: Du er alt for snill. Nå har du gitt meg så mye og du må ikke holde på sånn.

''Tenk deg at du kommer på jobb en morgen, så kommer kollegaen din til deg med en liten gave , pent innpakket i papir. Du takker pent åpner og sier: - Dette er ikke helt min stil så nei takk! Man kan jo ikke det da ;o)''

Om dette var noe som gjentok seg ofte så ikke bare kan man, men man burde si noe slikt synes jeg.

Hvorfor gir hun deg disse gavene. Er det bare for å være snill, eller kan det også være for å kjøpe seg noen aksjer hos deg.

mvh

[Gjest Nickløsheletida]

''Tenk deg at du kommer på jobb en morgen, så kommer kollegaen din til deg med en liten gave , pent innpakket i papir. Du takker pent åpner og sier: - Dette er ikke helt min stil så nei takk! Man kan jo ikke det da ;o)''

Om dette var noe som gjentok seg ofte så ikke bare kan man, men man burde si noe slikt synes jeg.

Hvorfor gir hun deg disse gavene. Er det bare for å være snill, eller kan det også være for å kjøpe seg noen aksjer hos deg.

mvh

Hun er gavmild mot alle. Ikke bare meg. Det ligger nok i hennes natur og jeg tror ikke hun har noen baktanker med det.

[PieLill]

Hun er gavmild mot alle. Ikke bare meg. Det ligger nok i hennes natur og jeg tror ikke hun har noen baktanker med det.

Da er det mindre komplisert å ta imot.

mvh

[fresja]

Jedg antar du deler kontor med denne kvinnen eller sitter i et kontorlandskap med henne som nabo.

Be om å få eget kontor!

Jer er nå flyttet inn på et kontor med 3 andre kvinner. Jeg merker hvor lett det er å begynne å skravle. Men dessverre blir det mer og mer åpne landskap, selv om mange er i mot det. Jeg vet ikke hvor mange ganger de har revet vegger og satt opp vegger hos oss! Selv hadde jeg eget kontor i årevis, og da begrenset skravlingen seg.

[morsan]

''1. Hun prater ''

Jeg lurte litt på hvor det ble av nr 2 ;-)

[Gjest Nickløsheletida]

''1. Hun prater ''

Jeg lurte litt på hvor det ble av nr 2 ;-)

Ha ha, jeg hadde tenkt å lage et ryddig oppsett, men så "pratet" jeg meg helt bort og glemte det ;o)

[morsan]

Ha ha, jeg hadde tenkt å lage et ryddig oppsett, men så "pratet" jeg meg helt bort og glemte det ;o)

;-)

[ShitDiddelyDo]

Dette er ikke tilfeldigvis ei som røyker noe helt hinsides?

[Gjest Nickløsheletida]

Dette er ikke tilfeldigvis ei som røyker noe helt hinsides?

''Dette er ikke tilfeldigvis ei som røyker noe helt hinsides?''

Og skåler i vilden sky? LOL, nei det er ikke henne ;-) Vi jobber ikke så tett sammen vi nå, selv om det er samme firma:-)

Hun kommer til å bli værende på samme plassen til hun går av med pensjon med noen turer til Gjøkredet innimellom ;-)