Venner eller fag?

[Madelenemie]

Dette er noe av det nydeligste og såreste og kjærligste jeg har lest mellom mor og datter. Hun er heldig som har deg til mamma!

Ja - jeg synes du skal sende slike betraktninger enten til din egen psykiater eller til en barnepsykiater, slik at datteren din kan få den hjelpen hun trenger i oppveksten.

Sårt å lese det siste avsnittet om ensomhet. Klarer dere å finne et felleskap i ensomheten dere begge to kjenner?

Hei!

Nei for det fins ingen bro over det havet som skiller oss fra andre og hverandre.

Når den broen mangler, sitter man alltid utenfor og i ensomhet.

Derfor har min mann grått for han sier han aldri helt kommer nær meg. Jeg kjenner det også sånn, men jeg gråter ikke for jeg vet ikke av noe annet.

Eneste ganegene i livet jeg har følt verden som helt nær og klar var i noen få minutter etter at jeg fødte barn. da jeg fødte min datter og siste barn, gråt jeg og bad Gud verden være så klar og nær og varm, bare litt lenger.

Men, det gikk bare noen få minutter så var alt fjernt og ensomt og ikke varmt.

Det er da jeg lukter på mine barn for det blir bindeleddet som får meg i det minste til å føle noe, ja for lukten av dem fyller meg på en sånn måte som gjør meg varm i hjertet.

Når hudkontakt kjennes vondt og man må ha klær på når er klemmer andre, så blir det igjen lukten som gir følelsen. Jeg ser ikke heller det andre ser, jeg ser svært oppstykket og delt, jeg har ikke samme fokus, det har jeg skjønt, .

[Madelenemie]

Jeg synes ikke du skal ta med din datter til din egen psykiater uten at det er forhåndsavtalt, derimot synes jeg du skal ta med det du har skrevet i denne tråden til din psykiater og høre om hun vet om noen som kan hjelpe dere. La dette bli det viktigste temaet i neste samtale hos din psykiater.

Du skriver sårt og vakkert om din datter.

Hei!

Okey, takk til deg og dere andre.

[Elis31]

Hei!

Men er du helt sikker på at jeg kan ta henne med??

Jeg spurte min psykiater en gang om hun kunne se/utrede henne da jeg ikke liker å møte mange nye mennesker, men hun sa "Nei jeg er ikke barnepsykiater", og "jeg tror ikke din datter har det", jeg ble selvsagt beroliget, men hva er svaret da på at hun gråter og vegrer og løper bort? Jeg gjør det min psykiater sier, jeg har øyekontakt , jeg leser, jeg gjør faste aktiviteter, jeg prøver å gjøre riktige ting, ting de sier, men hun bare er sånn som hun har vært.... (jeg prøver hardt å gjøre ting riktig)

Jeg syns det er rart for autisme er ganske likt hos både barn og voksne, så jeg skjønner ikke hvorfor en psykiater for voksne ikke kan utrede/se på barnet til sin pasient?

Som noen her vet, lener jeg meg ganske så totalt til min psykiaters ord, jeg stoler på henne i alt, men det at hun faktisk ikke har snakket med din datter får meg til å undres hvordan hun kan høres så sikker ut?

Men hun har sett bilde av henne og det er det, min datter er sukkersøt, har øyekontakt, men ofte helt uten å se.

Vi kan stå forran hennes venn , men hun ser ikke sin venn. Hun har ikke dårlig syn, hun bare ser annerledes og lyder og lukter lurer jeg på om fortyrrer henne like mye som meg, og da blir det litt sånn at man ser, men ikke ser, hører men ikke hører, lukter men ikke lukter, føler uten å føle osv...

Håper du forstår.

Skulle ønske min psykiater kunne møtt henne, for jeg er ikke flink på fremmede.

Har dere ikke kontakt med Bup? Det er vel de som er rette instans?

[Madelenemie]

Som du sikkert skjønner så vet jeg lite om dette, men er autisme og asberger litt det samme? Sorry for at jeg er teit...

Hei!

da jeg som barn var mer i min egen verden og egentlig min pskiater har hjulpet meg mye ut i denne verden, vært en døråpner som hun sier, så spurte jeg henne en gang om hvorfor hun satte diagnosen asperger syndrom og ikke høytfungerende autisme?

Hun svarte at jeg var for godtfungerende, og at jeg hadde normal IQ, men så sa hun "Egentlig er det en kunstig grense mellom høytfungerende autisme og asperger syndrom" hun mente det ikke egentlig var så viktig hva man kalte det, da det uansett var autisme.

Nå skal vist asperger syndrom bli borte og da blir alt hetende noe med autisme alt etter funksjonsnivå.

Som barn satte de diagnosen barneautisme eller vurderte denne på meg, så altså asperger syndrom er en form for autisme.

Selv syns jeg at jeg har en indre, ensom, autistisk verden som ikke alle med asperger syndrom har, men det kan jo være de har det, men bare ikke vet å sette slike ord på den, det har jeg oppdaget også.

[Madelenemie]

Har dere ikke kontakt med Bup? Det er vel de som er rette instans?

Hei!

nei vi har hatt det, men ikke ang min datter og det er så mange mennesker der og jeg får så mange spørsmål, og jeg føler meg utrygg og urolig av alle dørene og lyset og lydene og da blir det så vanskelig å forstå ordene.

Jeg er ikke så trygg der som hos min psykiater, der er jeg så trygg at rodene blir enkle og jeg skjønner alt hun sier til meg.

[frosken]

Hei!

da jeg som barn var mer i min egen verden og egentlig min pskiater har hjulpet meg mye ut i denne verden, vært en døråpner som hun sier, så spurte jeg henne en gang om hvorfor hun satte diagnosen asperger syndrom og ikke høytfungerende autisme?

Hun svarte at jeg var for godtfungerende, og at jeg hadde normal IQ, men så sa hun "Egentlig er det en kunstig grense mellom høytfungerende autisme og asperger syndrom" hun mente det ikke egentlig var så viktig hva man kalte det, da det uansett var autisme.

Nå skal vist asperger syndrom bli borte og da blir alt hetende noe med autisme alt etter funksjonsnivå.

Som barn satte de diagnosen barneautisme eller vurderte denne på meg, så altså asperger syndrom er en form for autisme.

Selv syns jeg at jeg har en indre, ensom, autistisk verden som ikke alle med asperger syndrom har, men det kan jo være de har det, men bare ikke vet å sette slike ord på den, det har jeg oppdaget også.

Jeg håper at du en dag tar mot til deg og leser Donna Williams sine bøker. Jeg opplever stor likhet mellom det hun og du beskriver selv om det selvfølgelig også er forskjeller.

[frosken]

Hei!

nei vi har hatt det, men ikke ang min datter og det er så mange mennesker der og jeg får så mange spørsmål, og jeg føler meg utrygg og urolig av alle dørene og lyset og lydene og da blir det så vanskelig å forstå ordene.

Jeg er ikke så trygg der som hos min psykiater, der er jeg så trygg at rodene blir enkle og jeg skjønner alt hun sier til meg.

Hvis dere i fremtiden skal ha mer med bup å gjøre, så vil jeg foreslå at du delvis kommuniserer skriftlig med dem. I dine skriftlige fremstillinger oppstår ikke den forvirringen som du forteller om at oppstår når du får altfor mange inntrykk.

[Madelenemie]

Jeg håper at du en dag tar mot til deg og leser Donna Williams sine bøker. Jeg opplever stor likhet mellom det hun og du beskriver selv om det selvfølgelig også er forskjeller.

Hei!

mange har sagt det til meg, men jeg ble så redd når jeg en gang så ordene i boken hennes.

jeg smalt boken sammen, kastet den fra meg og tenkte "Hun har jo stjålet mine ord og tanker",

Så puttet jeg bøkene i en mørk pose og kjørte til biblioteket med dem, ulest, glad for å være kvitt dem, redd fordi jeg aldri hadde opplevd noe lignende også ble jeg sint,

rasende sint inni meg, og ingen måtte nevne det navnet igjen.

Jeg holder meg fortsatt unna, greier ikke høre hennes navn, men jeg vet jeg ikke har rett til å være sint, det er bare skremmende å møte noen som er så lik, da blir jeg redd og da vil jeg ha avstand. Ikke høre, ikke se, ikke kjenne, bare komme tilbake til mitt.

det er vel en prosess jeg må igjennom

[Elis31]

Hei!

nei vi har hatt det, men ikke ang min datter og det er så mange mennesker der og jeg får så mange spørsmål, og jeg føler meg utrygg og urolig av alle dørene og lyset og lydene og da blir det så vanskelig å forstå ordene.

Jeg er ikke så trygg der som hos min psykiater, der er jeg så trygg at rodene blir enkle og jeg skjønner alt hun sier til meg.

Det er veldig bra at du har funnet en psykiater du trives med. Jeg bare tenker at Bup er for barn, og at de skal være spesialister for barn.

Du kan jo tenke på:

Er det noe Bup kan gjøre for at du skal føle deg trygg der? Dersom du presenterer problemet for Bup gjerne ved hjelp av din psykiater at hun skriver noe, så er det kanskje noe de kan gjøre.

Kan din datter føle seg trygg der?

Dersom dere begge kan gå hos din psykiater så er jo det fint. Men det er jo ikke sikkert hun behandler barn.

[Elis31]

Hvis dere i fremtiden skal ha mer med bup å gjøre, så vil jeg foreslå at du delvis kommuniserer skriftlig med dem. I dine skriftlige fremstillinger oppstår ikke den forvirringen som du forteller om at oppstår når du får altfor mange inntrykk.

Det var lurt.

[Madelenemie]

Hvis dere i fremtiden skal ha mer med bup å gjøre, så vil jeg foreslå at du delvis kommuniserer skriftlig med dem. I dine skriftlige fremstillinger oppstår ikke den forvirringen som du forteller om at oppstår når du får altfor mange inntrykk.

Hei!

ja det har du rett i.

jeg fant også ut med min psykiater at blir jeg syk en gang må jeg nok skrive hva som plager meg da jeg ikke klarer muntlig foran et fremmed menneske å gjøre rede for det.

Jeg snur meg, mumler, fumler, finner ikke ord, finner feil ord, smiler, lukker øynene, ser opp i taket og ned på gulvet, på føttene mine eller på mønstret på gardinen, det er så mye å holde styr på at ordene som kommer ut av munnen blir vriene og på tvers også sier jeg kanskje noe feil , eller noe annet, ellerg lemmer meg bort.

[Madelenemie]

Det er veldig bra at du har funnet en psykiater du trives med. Jeg bare tenker at Bup er for barn, og at de skal være spesialister for barn.

Du kan jo tenke på:

Er det noe Bup kan gjøre for at du skal føle deg trygg der? Dersom du presenterer problemet for Bup gjerne ved hjelp av din psykiater at hun skriver noe, så er det kanskje noe de kan gjøre.

Kan din datter føle seg trygg der?

Dersom dere begge kan gå hos din psykiater så er jo det fint. Men det er jo ikke sikkert hun behandler barn.

Hei!

nei det var det hun sa at hun ikke behandler barn.

men jeg skulle ønske de kunne gjort en unntak for foreldre som har autisme da hun vet jeg har problemer med å rellatere til fremmede.

Kansje jeg spør om hun har noen venn som er barnepsykiater, forresten er henne datter psykolog kanskje hun kunne utredet min datter? Det kan jeg kanskje spørre om, hva tror du?

[frosken]

Hei!

mange har sagt det til meg, men jeg ble så redd når jeg en gang så ordene i boken hennes.

jeg smalt boken sammen, kastet den fra meg og tenkte "Hun har jo stjålet mine ord og tanker",

Så puttet jeg bøkene i en mørk pose og kjørte til biblioteket med dem, ulest, glad for å være kvitt dem, redd fordi jeg aldri hadde opplevd noe lignende også ble jeg sint,

rasende sint inni meg, og ingen måtte nevne det navnet igjen.

Jeg holder meg fortsatt unna, greier ikke høre hennes navn, men jeg vet jeg ikke har rett til å være sint, det er bare skremmende å møte noen som er så lik, da blir jeg redd og da vil jeg ha avstand. Ikke høre, ikke se, ikke kjenne, bare komme tilbake til mitt.

det er vel en prosess jeg må igjennom

Kanskje du etterhvert blir nysgjerring på hva som er likt og hva som er ulikt for dere :-)

Jeg synes forøvrig det er spennende å lese det du skriver her på dol. Fordi du skriver om hverdagsopplevelsene dine, av og til kjempereflektert og av og til håpløst unyansert, så blir det realistisk og levende. Tror til og med jeg alltid kommer til å like denne måten å bli kjent med din verden på enn gjennom bøker.

Vi andre har også våre egne verdener, vi er jo ikke like og har ikke likt indre liv, selv om mye er likt. Det er imidlertid ikke mange av oss som klarer å sette ord på våre virkelighetsopplevelser slik du gjør.

Jeg kommer til å huske denne historien du har fortalt om din datter, den gjorde et svært sterkt inntrykk på meg.

[Madelenemie]

Kanskje du etterhvert blir nysgjerring på hva som er likt og hva som er ulikt for dere :-)

Jeg synes forøvrig det er spennende å lese det du skriver her på dol. Fordi du skriver om hverdagsopplevelsene dine, av og til kjempereflektert og av og til håpløst unyansert, så blir det realistisk og levende. Tror til og med jeg alltid kommer til å like denne måten å bli kjent med din verden på enn gjennom bøker.

Vi andre har også våre egne verdener, vi er jo ikke like og har ikke likt indre liv, selv om mye er likt. Det er imidlertid ikke mange av oss som klarer å sette ord på våre virkelighetsopplevelser slik du gjør.

Jeg kommer til å huske denne historien du har fortalt om din datter, den gjorde et svært sterkt inntrykk på meg.

Hei!

Det skal jeg huske for jeg har en liten bok om dette, den er på 60 sider og var det jeg sendte til min psykiater før jeg fikk diagnosen. (kanskje var det en pekepinn på henne for hva som var galt med meg?)

Hun sa da følgende ord til meg min psykiater "Det er første gang jeg kom inn under huden på hvordan det er å ha autisme, håper du tenker på å utgi dette en gang".

det sa hun og jeg syns det var hyggelig sagt.

[frosken]

Hei!

Det skal jeg huske for jeg har en liten bok om dette, den er på 60 sider og var det jeg sendte til min psykiater før jeg fikk diagnosen. (kanskje var det en pekepinn på henne for hva som var galt med meg?)

Hun sa da følgende ord til meg min psykiater "Det er første gang jeg kom inn under huden på hvordan det er å ha autisme, håper du tenker på å utgi dette en gang".

det sa hun og jeg syns det var hyggelig sagt.

Din psykiater sa nettopp det jeg også opplever. Diskusjonene her på dol er ekstra spennende fordi du her faktisk kommuniserer med mennesker også når du er opprørt. Vi blir i stand til å forstå mer av din virkelighet og du forstår mer og mer av hvordan folk flest tenker.

[Madelenemie]

Kanskje du etterhvert blir nysgjerring på hva som er likt og hva som er ulikt for dere :-)

Jeg synes forøvrig det er spennende å lese det du skriver her på dol. Fordi du skriver om hverdagsopplevelsene dine, av og til kjempereflektert og av og til håpløst unyansert, så blir det realistisk og levende. Tror til og med jeg alltid kommer til å like denne måten å bli kjent med din verden på enn gjennom bøker.

Vi andre har også våre egne verdener, vi er jo ikke like og har ikke likt indre liv, selv om mye er likt. Det er imidlertid ikke mange av oss som klarer å sette ord på våre virkelighetsopplevelser slik du gjør.

Jeg kommer til å huske denne historien du har fortalt om din datter, den gjorde et svært sterkt inntrykk på meg.

Hei!

jeg tenkte på det du skrev om at jeg både kan være reflektert og unyansert, det har jeg hørt før, jeg tror det har litt med at jeg ikke snakker med så mange mennesker, da blir mine tanker mye mine og jeg får lite innspill på det jeg mener, håper du skjønner.

Fint at du ikke blir sint når jeg er håpløst unyansert, jeg lærer vel av det også, feks fikk jeg jo beskjed om av noen å "ta meg en bolle" samt forklart hvorfor jeg skulle gjøre det

Så takk

[Madelenemie]

Din psykiater sa nettopp det jeg også opplever. Diskusjonene her på dol er ekstra spennende fordi du her faktisk kommuniserer med mennesker også når du er opprørt. Vi blir i stand til å forstå mer av din virkelighet og du forstår mer og mer av hvordan folk flest tenker.

Hei!

Takk,

Det eneste er jo at jeg feks kaller kremting for terror midt i min frustrasjon og jeg kan skrive ting som gjør andre sinte, men det gjør kanskje ikke så mye?

I vertfall lærer jeg mye av dere her inn så hvis jeg nå en gang utgir den boken så skal jeg huske på dere her inne og sende den til dere som har hjulpet meg så mye.

Jeg er takknemlig for at andre er tålmodige med mine sikkert unyanserte innspill også, takk for det.

[frosken]

Hei!

Takk,

Det eneste er jo at jeg feks kaller kremting for terror midt i min frustrasjon og jeg kan skrive ting som gjør andre sinte, men det gjør kanskje ikke så mye?

I vertfall lærer jeg mye av dere her inn så hvis jeg nå en gang utgir den boken så skal jeg huske på dere her inne og sende den til dere som har hjulpet meg så mye.

Jeg er takknemlig for at andre er tålmodige med mine sikkert unyanserte innspill også, takk for det.

Det gjør ikke noe om du av og til skriver ting som provoserer andre. Du er god på å ta i mot tilbakemeldinger på en konstruktiv måte, og de gangene du er "håpløst unyansert" så virker det som du tar til deg mange av tilbakemeldingene du får.

Jeg synes du bruker dette nettstedet på en veldig god måte - både for deg selv og andre. (Og jeg synes også du har blitt flink til å ikke utlevere mannen din mer enn du bør. )

[Madelenemie]

Det gjør ikke noe om du av og til skriver ting som provoserer andre. Du er god på å ta i mot tilbakemeldinger på en konstruktiv måte, og de gangene du er "håpløst unyansert" så virker det som du tar til deg mange av tilbakemeldingene du får.

Jeg synes du bruker dette nettstedet på en veldig god måte - både for deg selv og andre. (Og jeg synes også du har blitt flink til å ikke utlevere mannen din mer enn du bør. )

Hei!

Takk,

Ja for jeg har lært meg å høre på andre mennesker, det var en lur ting å gjøre, da blir jeg jo litt mindre ensom også

Jeg har aldri før vært så sosial som etter at jeg fikk denne diagnosen, det fine med det er at jeg oppdaget at menneskene har mye jeg kan lære og ikke minst kan de hjelpe hvis man sier at man har det vondt eller bedre skriver det.

Takk

[Madelenemie]

Det gjør ikke noe om du av og til skriver ting som provoserer andre. Du er god på å ta i mot tilbakemeldinger på en konstruktiv måte, og de gangene du er "håpløst unyansert" så virker det som du tar til deg mange av tilbakemeldingene du får.

Jeg synes du bruker dette nettstedet på en veldig god måte - både for deg selv og andre. (Og jeg synes også du har blitt flink til å ikke utlevere mannen din mer enn du bør. )

Hei!

jeg har lært VELDIG mye av dere her inne.

de andre som var autister som jeg før kommuniserte med var som meg i sin egen verden og ga svar ut fra det.

derfor er det fint med dere som er mer vanlige i deres væremåte og oppfattelse av verden og menneskene.