Venner eller fag?

[Bella Dotte]

Hei!

Takk,

Ja for jeg har lært meg å høre på andre mennesker, det var en lur ting å gjøre, da blir jeg jo litt mindre ensom også

Jeg har aldri før vært så sosial som etter at jeg fikk denne diagnosen, det fine med det er at jeg oppdaget at menneskene har mye jeg kan lære og ikke minst kan de hjelpe hvis man sier at man har det vondt eller bedre skriver det.

Takk

DET kan jeg også underskrive på :-D

[Gjest lurer litt på det ja]

Slik du beskriver det, høres det ut som om noe bør gjøres i forhold til din datter.

Om hun er sosialt anlagt, tror jeg det er viktig at hun lærer seg å omgås jevnaldrende. Selv om du kjenner deg igjen i henne og kanskje tror at hun er som deg, er det viktig å i hvertfall gi henne muligheten til å vokse sosialt, selv om hun er redd og gråter. Å la henne være sin egen person og benytte seg av mulighetene du selv aldri hadde, og likevel elske henne like mye.

Kan det være en ide å ordne med en støttekontakt eller andre voksne kvinner som hun kan ha som forbilder i forhold til det sosiale?

[Madelenemie]

Slik du beskriver det, høres det ut som om noe bør gjøres i forhold til din datter.

Om hun er sosialt anlagt, tror jeg det er viktig at hun lærer seg å omgås jevnaldrende. Selv om du kjenner deg igjen i henne og kanskje tror at hun er som deg, er det viktig å i hvertfall gi henne muligheten til å vokse sosialt, selv om hun er redd og gråter. Å la henne være sin egen person og benytte seg av mulighetene du selv aldri hadde, og likevel elske henne like mye.

Kan det være en ide å ordne med en støttekontakt eller andre voksne kvinner som hun kan ha som forbilder i forhold til det sosiale?

Hei!

Tror det ville vært bra for henne.

Men jeg kjenner ingen.

jeg spurte min psykiater om hennes datter kunne være sånn avlastningshjem for oss, men hun hadde vist ikke plass.

Jeg kjenner ingen, men jeg villle like at min datter fikk kontakt med en voksen kvinne som kan gi henne det jeg ikke kan, det ville gjort meg trygg. Og jeg ville tenkt at da får hun muligheten til å utvikle seg normalt.

Hun vokser jo opp med en mor som store deler av tiden er i sine egne tanker/verden, men jeg gjør nøyaktig som min psykiater sier, jeg har en tid hver dag for henne, jeg er tilstedet når vi går og snakker om ting ute i naturen, men jeg faller fort bort, det er plagsomt, men hun tar så hånden min, også er jeg mer tilbake. men hun er sånn hun også, borte mye av tiden.

Min biologilærer sa til meg, "du tror ikke barna dine er skadet av deg?" til det svarte jeg "vet ikke, tror ikke det" bare fordi min psykiater har sagt det sånn.

[frosken]

Hei!

Tror det ville vært bra for henne.

Men jeg kjenner ingen.

jeg spurte min psykiater om hennes datter kunne være sånn avlastningshjem for oss, men hun hadde vist ikke plass.

Jeg kjenner ingen, men jeg villle like at min datter fikk kontakt med en voksen kvinne som kan gi henne det jeg ikke kan, det ville gjort meg trygg. Og jeg ville tenkt at da får hun muligheten til å utvikle seg normalt.

Hun vokser jo opp med en mor som store deler av tiden er i sine egne tanker/verden, men jeg gjør nøyaktig som min psykiater sier, jeg har en tid hver dag for henne, jeg er tilstedet når vi går og snakker om ting ute i naturen, men jeg faller fort bort, det er plagsomt, men hun tar så hånden min, også er jeg mer tilbake. men hun er sånn hun også, borte mye av tiden.

Min biologilærer sa til meg, "du tror ikke barna dine er skadet av deg?" til det svarte jeg "vet ikke, tror ikke det" bare fordi min psykiater har sagt det sånn.

''Jeg kjenner ingen, men jeg villle like at min datter fikk kontakt med en voksen kvinne som kan gi henne det jeg ikke kan, det ville gjort meg trygg. Og jeg ville tenkt at da får hun muligheten til å utvikle seg normalt.''

Dette er noe som bydelen du bor kan ordne. Dere kan kontakte Søknadskontoret.

[Bella Dotte]

''Jeg kjenner ingen, men jeg villle like at min datter fikk kontakt med en voksen kvinne som kan gi henne det jeg ikke kan, det ville gjort meg trygg. Og jeg ville tenkt at da får hun muligheten til å utvikle seg normalt.''

Dette er noe som bydelen du bor kan ordne. Dere kan kontakte Søknadskontoret.

Støtter froskens forslag. Her heter det Bestillerkontoret/-enheten.

[Madelenemie]

Støtter froskens forslag. Her heter det Bestillerkontoret/-enheten.

Hei!

Takk

[Elis31]

Hei!

nei det var det hun sa at hun ikke behandler barn.

men jeg skulle ønske de kunne gjort en unntak for foreldre som har autisme da hun vet jeg har problemer med å rellatere til fremmede.

Kansje jeg spør om hun har noen venn som er barnepsykiater, forresten er henne datter psykolog kanskje hun kunne utredet min datter? Det kan jeg kanskje spørre om, hva tror du?

Jeg synes du må kunne spørre om alt du lurer på

Også synes jeg det er veldig viktig at du forteller at det er vanskelig å gå på Bup. Slik at dere sammen kan finne ut hvordan dette skal løses.

[Gjest prust]

Hei!

Nei for det fins ingen bro over det havet som skiller oss fra andre og hverandre.

Når den broen mangler, sitter man alltid utenfor og i ensomhet.

Derfor har min mann grått for han sier han aldri helt kommer nær meg. Jeg kjenner det også sånn, men jeg gråter ikke for jeg vet ikke av noe annet.

Eneste ganegene i livet jeg har følt verden som helt nær og klar var i noen få minutter etter at jeg fødte barn. da jeg fødte min datter og siste barn, gråt jeg og bad Gud verden være så klar og nær og varm, bare litt lenger.

Men, det gikk bare noen få minutter så var alt fjernt og ensomt og ikke varmt.

Det er da jeg lukter på mine barn for det blir bindeleddet som får meg i det minste til å føle noe, ja for lukten av dem fyller meg på en sånn måte som gjør meg varm i hjertet.

Når hudkontakt kjennes vondt og man må ha klær på når er klemmer andre, så blir det igjen lukten som gir følelsen. Jeg ser ikke heller det andre ser, jeg ser svært oppstykket og delt, jeg har ikke samme fokus, det har jeg skjønt, .

Du skriver veldig sterkt...

Det med den broen og lukten og nyfødte barn var nydelig skrevet.

[Gjest støttekontakt]

''Jeg kjenner ingen, men jeg villle like at min datter fikk kontakt med en voksen kvinne som kan gi henne det jeg ikke kan, det ville gjort meg trygg. Og jeg ville tenkt at da får hun muligheten til å utvikle seg normalt.''

Dette er noe som bydelen du bor kan ordne. Dere kan kontakte Søknadskontoret.

Søknadskontoret eller ikke. Det kan ha veldig mange ulike navn i de ulike kontorer. I "min" kommune er det faktisk en del av nav.

Men hvis man kontakter en eller annen instans i kommunen blir man nok geleidet rette vegen.

[Madelenemie]

Hvis dere i fremtiden skal ha mer med bup å gjøre, så vil jeg foreslå at du delvis kommuniserer skriftlig med dem. I dine skriftlige fremstillinger oppstår ikke den forvirringen som du forteller om at oppstår når du får altfor mange inntrykk.

Hei!

Jeg søkte på noe i dag, fant det og ble minnet om alt det fine du skrev til meg :-)

[Madelenemie]

Jeg håper at du en dag tar mot til deg og leser Donna Williams sine bøker. Jeg opplever stor likhet mellom det hun og du beskriver selv om det selvfølgelig også er forskjeller.

Hei!

Nå skal jeg gjøre det :-)

Og fordi jeg nå er ferdig med brevet til dr Svenny kopp.

Jeg gjorde det mitt, kjente at "nei nå gjør jeg det sånn" om det ikke er riktig, så er det sant og ærlig og ekte og meg.

:-)

[Madelenemie]

Hei!

jeg har brukt fortellinger, til å fortelle om datteren min, om barna mine om meg om fargene, om alt det som direktorater og institutter og paragrafer ikke sier noe om.

:-)

Jeg skal gjøre det litt mer på min måte, tenkte på det også tenkte jeg "nei må bli litt mer den jeg er" og jeg er ikke helt A4, bare later som, men vet at ikke er :-)