Er du og dine barn flinke til å takke?

[Gjest takknemligheten]

Eller har ordet "tusen takk" blitt avleggs?

Når jeg har bursdagsselskap for mine barn finner jeg det naturlig at barna takker for gaven når de får den, og når gjestene går kommenterer vi voksne alltid gaven og takker på vegne av barnet. Heller takke for mye enn for lite sier jeg.

Eller takker jeg for mye?

Jeg har så mye å være takknemlig for og takker til Gud for alt jeg

har fått, mine barn, min mann, huset, jobben, helsa...

Jeg har vært langt nede og tar ikke ting for gitt lenger,

kanskje derfor jeg er så takknemlig nå.

[Gjest Elextra]

''Når jeg har bursdagsselskap for mine barn finner jeg det naturlig at barna takker for gaven når de får den, og når gjestene går kommenterer vi voksne alltid gaven og takker på vegne av barnet.''

Spørs jo helg hvor gamle barna er. For helt små barn er det naturlig å takke på deres vegne. Litt større barn lærer man å takke selv, og man takker ikke da i tillegg selv.

[Gjest trådstarter]

''Når jeg har bursdagsselskap for mine barn finner jeg det naturlig at barna takker for gaven når de får den, og når gjestene går kommenterer vi voksne alltid gaven og takker på vegne av barnet.''

Spørs jo helg hvor gamle barna er. For helt små barn er det naturlig å takke på deres vegne. Litt større barn lærer man å takke selv, og man takker ikke da i tillegg selv.

Selvsagt, jeg har små barn da, men de er veldig flinke til takke for alderen,

og dette uten at jeg har presset dem til det.

Takke for maten er de flinke til og

Jeg blir ikke sur om de voksne også takker for gaven, eller i alle fall kommenterer den da. Man har jo lagt sjela si i å kjøpe noe som passer...

og om ingen kommenterer den engang så er det nesten verre enn å ikke få et takk.

Gaven min var vel ikke SÅ fæl liksom?

Jeg kommenterer alltid. Ok, er det en fæl oransje vase fra Nille jeg ikke kan ha noe steder... men jeg sier i alle fall noe, eh den var jo ... spesiell, morsom Tusen takk!

En hvit løgn er lov ;-)

[laban]

Jeg oppfatter det som normalt og naturlig å takke for gaver, tjenester osv., og håper at mine (nå store) barn gjør det samme.

Noe av det morsomste jeg kommer på når det gjelder takking, er hvordan datteren min overøste tanten og onkelen sin med takksigelser en sommer for flere år siden - fordi de hadde hatt med seg lillebroren hennes på hytta etpar dager. Ingen tvil om at alle parter hadde hatt glede av "avlastningen".

Mitt forhold til høyere makter er såpass passivt at jeg omtrent aldri sender noen takk dit.

[Gjest Elextra]

Selvsagt, jeg har små barn da, men de er veldig flinke til takke for alderen,

og dette uten at jeg har presset dem til det.

Takke for maten er de flinke til og

Jeg blir ikke sur om de voksne også takker for gaven, eller i alle fall kommenterer den da. Man har jo lagt sjela si i å kjøpe noe som passer...

og om ingen kommenterer den engang så er det nesten verre enn å ikke få et takk.

Gaven min var vel ikke SÅ fæl liksom?

Jeg kommenterer alltid. Ok, er det en fæl oransje vase fra Nille jeg ikke kan ha noe steder... men jeg sier i alle fall noe, eh den var jo ... spesiell, morsom Tusen takk!

En hvit løgn er lov ;-)

''Jeg blir ikke sur om de voksne også takker for gaven, eller i alle fall kommenterer den da. Man har jo lagt sjela si i å kjøpe noe som passer... og om ingen kommenterer den engang så er det nesten verre enn å ikke få et takk.''

Synes du legger vel mye i disse gavene.

[laban]

Selvsagt, jeg har små barn da, men de er veldig flinke til takke for alderen,

og dette uten at jeg har presset dem til det.

Takke for maten er de flinke til og

Jeg blir ikke sur om de voksne også takker for gaven, eller i alle fall kommenterer den da. Man har jo lagt sjela si i å kjøpe noe som passer...

og om ingen kommenterer den engang så er det nesten verre enn å ikke få et takk.

Gaven min var vel ikke SÅ fæl liksom?

Jeg kommenterer alltid. Ok, er det en fæl oransje vase fra Nille jeg ikke kan ha noe steder... men jeg sier i alle fall noe, eh den var jo ... spesiell, morsom Tusen takk!

En hvit løgn er lov ;-)

Jeg tror du kommer til å bli sliten og lei dersom du skal "legge sjela i" alle bursdagsgavene man må kjøpe i årene som kommer, og legge veldig vekt på hvordan de blir mottatt.

Folk er forskjellige. Jeg gjør så godt jeg kan når det gjelder gaver og legger ved byttekort - og så er saken ute av verden.

[trollemor;o)]

Ja, her i huset har barna lært seg å takke for alle gaver, uansett om de liker gaven eller ikke. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å ta imot noe uten å takke jeg..

[trollemor;o)]

''Når jeg har bursdagsselskap for mine barn finner jeg det naturlig at barna takker for gaven når de får den, og når gjestene går kommenterer vi voksne alltid gaven og takker på vegne av barnet.''

Spørs jo helg hvor gamle barna er. For helt små barn er det naturlig å takke på deres vegne. Litt større barn lærer man å takke selv, og man takker ikke da i tillegg selv.

Takk er noe av det første mine barn lærte å si..

[Gjest trådstarter]

''Jeg blir ikke sur om de voksne også takker for gaven, eller i alle fall kommenterer den da. Man har jo lagt sjela si i å kjøpe noe som passer... og om ingen kommenterer den engang så er det nesten verre enn å ikke få et takk.''

Synes du legger vel mye i disse gavene.

Hvor ble det av " det er tanken som teller"?

Man gir ikke bare for å gi noe... som en plikt. Man må gi av hjertet.

Det er de gavene som er de beste.

[Gjest Elextra]

Takk er noe av det første mine barn lærte å si..

''Takk er noe av det første mine barn lærte å si..''

Ja...?

[Gjest Elextra]

Hvor ble det av " det er tanken som teller"?

Man gir ikke bare for å gi noe... som en plikt. Man må gi av hjertet.

Det er de gavene som er de beste.

''Hvor ble det av " det er tanken som teller"? Man gir ikke bare for å gi noe... som en plikt. Man må gi av hjertet. Det er de gavene som er de beste.''

Mine to barn er i noe sånt som tilsammen 40 bursdager i året, og vi har ikke kapasitet itl å legge sjela vår i gavene. Ser virkelig ikke behovet for det.

Har ofte et lager passende gaver hjemme, fint ting, ofte kjøpt på salg. Så velger barnet som skal i bursdag en han tror kan passe.

[trollemor;o)]

''Takk er noe av det første mine barn lærte å si..''

Ja...?

De var "store" da vi fikk de og da vi kom hjem med de fikk de masse gaver som vi lærte de å takke for. Så ja, det var ET AV DE FØRSTE ordene de lærte

[morsan]

''Når jeg har bursdagsselskap for mine barn finner jeg det naturlig at barna takker for gaven når de får den, og når gjestene går kommenterer vi voksne alltid gaven og takker på vegne av barnet.''

Spørs jo helg hvor gamle barna er. For helt små barn er det naturlig å takke på deres vegne. Litt større barn lærer man å takke selv, og man takker ikke da i tillegg selv.

''Litt større barn lærer man å takke selv, og man takker ikke da i tillegg selv.''

I vår familie hender det at foreldrene takker i tillegg, typisk julegaver fra besteforeldre og at konfirmantens foreldre takker gjestene for gaver til konfirmanten.

[jubalong70]

Jeg er opptatt av at ungene mine lærer seg å takke for ting de får. Og jeg takker selv.