Gå til innhold

Skilsmissepapirer - hvor?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Og hvor i huleste fant jeg separasjonspapirene?? Hos NAV kanskje? Jaja, får vel lete litt ;)

Jepp, faktisk over et år siden nå ;)

...over et år siden du annonserte det her på DOL også??

Altså...det ville jeg tippet var 3-4 måneder siden. Himmel og hav - det blir bare verre og verre....

Annonse

Hehe;)

...og jeg fikk vondt i magen når jeg gikk inn på sidene til NAV og Fylkesmannen... minte meg på fjoråret :/

Jeg tror ikke det er noen som har lyst å huske det, alle lider av selektiv glemsel.

Dessuten så tror jeg folk får litt sjokk over hvor kjipt det er å bli separert og skilt selv om man har bestemt det sjøl. Det er jo en drøm som blir knust, det var ikke slik man hadde forestillt seg at det skulle ende :o(

Jeg tror ikke det er noen som har lyst å huske det, alle lider av selektiv glemsel.

Dessuten så tror jeg folk får litt sjokk over hvor kjipt det er å bli separert og skilt selv om man har bestemt det sjøl. Det er jo en drøm som blir knust, det var ikke slik man hadde forestillt seg at det skulle ende :o(

Helt sant det, Dorthe... det jeg synes er verst er at jeg ikke kan ha barna hos meg hele tiden :/ Ellers savner jeg ingenting ;)

Helt sant det, Dorthe... det jeg synes er verst er at jeg ikke kan ha barna hos meg hele tiden :/ Ellers savner jeg ingenting ;)

Jeg har hatt de to store hver dag hele året og med minstemann har det vært mye fram og tilbake, men han har nok vært mest hos meg nesten hele tiden så jeg har egentlig ikke savnet noen før nå. Alltid hatt minst to hjemme.

Jeg har hatt de to store hver dag hele året og med minstemann har det vært mye fram og tilbake, men han har nok vært mest hos meg nesten hele tiden så jeg har egentlig ikke savnet noen før nå. Alltid hatt minst to hjemme.

Handler ikke så mye om meg egentlig... men det føles vondt at de på en måte skal dele bare halve barndommen med hver av oss (pappaen og meg). Verst ang yngste som jo bare er syv. Tenker mest på hva de føler i den situasjonen... Uansett, det er ingenting jeg kan gjøre med det, så sånn er det bare :/

Handler ikke så mye om meg egentlig... men det føles vondt at de på en måte skal dele bare halve barndommen med hver av oss (pappaen og meg). Verst ang yngste som jo bare er syv. Tenker mest på hva de føler i den situasjonen... Uansett, det er ingenting jeg kan gjøre med det, så sånn er det bare :/

Legg fra deg disse tankene, togli. Det er ikke så lett og få alt perfekt:-(

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...