Gyldig grunn for uføretrygd?

[Gjest snylter?]

Jeg har nettopp fått innvilget uføretrygd på 70 %. Jobber altså 30 %. Har kroniske smerter pga en skade for mange år siden. Nå har jeg dårlig samvittighet fordi jeg tenker at jeg kunne ha jobbet mer... Det er noe med det samfunnet vi har i dag. I media blir man fremstilt som lat dersom man ikke jobber og politikerne prøver bare å presse alle inn i 100 % jobb og da det kom et forslag fra Frp om at ingen under 40 burde få varig uføretrygd følte jeg meg virkelig som en snylter :-( Jeg er 35 år.

Grunnen til at jeg er sykemeldt er at jeg får uutholdelige smerter av å være aktiv i mange timer daglig. Nå når jeg jobber 30 % klarer jeg å ta meg av husrengjøring, lage mat, være litt sosial og trene. Da jeg jobbet 80-100 % kom jeg hjem fra jobb og var kjempedårlig og måtte ligge på sofaen til jeg gikk og la meg. Husrengjøring gjorde jeg kun de få gangene jeg tok imot besøk. Ellers klarte jeg ikke å gå ut og være sosial og jeg klarte nesten ikke å lage mat og dermed ble det mye knekkebrød...

Den dårlige samvittigheten min går på at jeg faktisk fysisk sett klarer å jobbe i hvert fall 80 %. Problemet er bare det at da har jeg ikke noe liv ved siden av... Men ses egentlig det på som en gyldig grunn for å være uføretrygdet i dagens samfunn? Eller burde man bare jobbe så mye som man klarer og heller droppe rengjøring, matlaging og et sosialt liv?

Hva tenker dere her inne? Er det akseptabelt å være delvis ufør for å kunne ha et liv ved siden av jobb?

[EnolaGay]

Du vil få like mange svar som det finnes folk. Og ingen av dem har fasiten for deg.

Du har fått noe du har både krav på, og som fungerer. Da skal du ikke fokusere på den allmene mening om noe som helst. For ingen kan vite hvordan det er å være deg, eller hvorfor du er i den situasjonen du er.

Du skal nyte å BÅDE kunne bidra litt med jobb OG å ha et liv! Den ideelle løsningen for deg.

For hadde vi ikke hatt disse mulighetene i Norge. Så hadde du kanskje endt opp på gata som i gamle dager, eller på fattighuset. Og ikke en kjeft av de som gjerne gneller om trygdemisbruk hadde stilt opp for deg.

Gled deg over at du har det bra! :0) Vel fortjent.

[Gjest ja det er gyldig grunn]

Ja, det er gyldig grunn.

Har selv vært sykmeldt i lange perioder pga for mye stress på hjemmefronten (ting jeg ikke kunne styre, som handlet om bla. andres alvorlige sykdom). JEG reagerte på den måten at jeg ikke håndterte både jobb og livet ellers. Matlaging skjedde sjelden og sporadisk, rengjøring? Bare en vits. Vaske klær var kun etter behov, og de tørre klærne lå i hauger på en sofa så vi bare gikk og hentet det vi trengte der.... Hadde ikke overskudd til noe av dette når jeg jobbet. Jeg hadde ikke overskudd når jeg ble sykmeldt heller, men litt etter litt bygget jeg meg opp igjen og klarte mer og mer ettersom jeg fikk hodet over vannet.

Hvis 30% er riktig for deg, så er det riktig for deg. Hvis du i tillegg klarer masse fritidsaktiviteter, feks frivillig arbeid, hagearbeid, oppussing, shopping etc etc, altså at du er aktiv i STOR grad - så syns jeg kanskje det høres ut som du kanskje kan øke litt på din arbeidsprosent. Dersom du gjør noen av disse tingene innimellom, eller feks litt hver uke, høres det normalt ut i mine ører.

Selv har jeg jobbet meg opp fra 100% sykmelding til 60% jobb. Jeg tror det er riktig prosent foreløpig, er på AAP, så jeg kan prøve det litt ut.

Syns du skal nyte livet og ikke bry deg om hva andre tenker. Noen tenker kanskje på det, men hva betyr det da egentlig?? Du har blitt ufør fordi en lege og fagpersoner på NAV har vurdert det dithen at det er det riktige for deg. Hva andre tenker skal du drite en lang marsj i!

De aller fleste tenker mest på seg og sitt uansett, og det lille sekundet (?) de bruker på å tenke på andre, jah, det betyr da vel null for deg? lykke til..... )

[Gjest Nickløsheletida]

''Den dårlige samvittigheten min går på at jeg faktisk fysisk sett klarer å jobbe i hvert fall 80 %. Problemet er bare det at da har jeg ikke noe liv ved siden av.''

Hva mener du med liv ved siden av? Jeg jobber 100% og det blir ikke mye sosialt liv i hverdagene. Mitt sosiale liv er på jobben.

'' Men ses egentlig det på som en gyldig grunn for å være uføretrygdet i dagens samfunn?''

Ikke hvis du bare har det som mange andre, men dette kan jo ikke vi vite.

'' Eller burde man bare jobbe så mye som man klarer og heller droppe rengjøring, matlaging og et sosialt liv?''

Her i gården lager jeg middag på en halvtime. Hovedrengjøring og et sosial foregår i helgene som oftest. Midt i uka gjør jeg det aller nødvendigste av husarbeid og det hender rett som det er at jeg må ta meg en middagslur, spesielt om vinteren.

Så min mening er at jobb må gå forran et sosialt liv og rengjøring, fordi at det å tjene penger er det viktigste for å i det hele tatt kunne ha et liv. Matlaging er nødvendig og det greier du sikkert. Ingen penger, ingen mat.

Kan det være at du setter for høye krav til tilværelsen? Jeg tror mange yrkesaktive vil kjenne seg igjen i din beskrivelse av hverdagene.

[megler Smekk]

'' Problemet er bare det at da har jeg ikke noe liv ved siden av''

Det er da ikke uvanlig at man ikke har tid til mye sosialt liv på hverdagene.

[laban]

''Den dårlige samvittigheten min går på at jeg faktisk fysisk sett klarer å jobbe i hvert fall 80 %. Problemet er bare det at da har jeg ikke noe liv ved siden av.''

Hva mener du med liv ved siden av? Jeg jobber 100% og det blir ikke mye sosialt liv i hverdagene. Mitt sosiale liv er på jobben.

'' Men ses egentlig det på som en gyldig grunn for å være uføretrygdet i dagens samfunn?''

Ikke hvis du bare har det som mange andre, men dette kan jo ikke vi vite.

'' Eller burde man bare jobbe så mye som man klarer og heller droppe rengjøring, matlaging og et sosialt liv?''

Her i gården lager jeg middag på en halvtime. Hovedrengjøring og et sosial foregår i helgene som oftest. Midt i uka gjør jeg det aller nødvendigste av husarbeid og det hender rett som det er at jeg må ta meg en middagslur, spesielt om vinteren.

Så min mening er at jobb må gå forran et sosialt liv og rengjøring, fordi at det å tjene penger er det viktigste for å i det hele tatt kunne ha et liv. Matlaging er nødvendig og det greier du sikkert. Ingen penger, ingen mat.

Kan det være at du setter for høye krav til tilværelsen? Jeg tror mange yrkesaktive vil kjenne seg igjen i din beskrivelse av hverdagene.

''Da jeg jobbet 80-100 % kom jeg hjem fra jobb og var kjempedårlig og måtte ligge på sofaen til jeg gikk og la meg.''

''Jeg klarte nesten ikke å lage mat og dermed ble det mye knekkebrød... ''

Det er ikke noen typisk hverdag selv om man er yrkesaktiv, vel? Unntaksvis kanskje, men ikke nesten bestandig?

Selvsagt utsetter man ofte husvask og en del andre ting, til helgene, men de fleste føler seg da ikke "kjempedårlige" hver dag ved arbeidstidens slutt?

[Gjest Nickløsheletida]

''Da jeg jobbet 80-100 % kom jeg hjem fra jobb og var kjempedårlig og måtte ligge på sofaen til jeg gikk og la meg.''

''Jeg klarte nesten ikke å lage mat og dermed ble det mye knekkebrød... ''

Det er ikke noen typisk hverdag selv om man er yrkesaktiv, vel? Unntaksvis kanskje, men ikke nesten bestandig?

Selvsagt utsetter man ofte husvask og en del andre ting, til helgene, men de fleste føler seg da ikke "kjempedårlige" hver dag ved arbeidstidens slutt?

Les hva jeg skriver.

''Ikke hvis du bare har det som mange andre, men dette kan jo ikke vi vite''

[Helmi]

Jeg tenker at siden du har fått innvilget uføretrygd, så er det en grunn til det. Søknaden din er blitt vurdert og du har passert "nåløyet". For det er ikke lett å få uføretrygd, selv om mange tror det - det er tross alt snakk om en lang prosess. De aller, aller fleste har god grunn til å ha trygden - og det høres jo absolutt ut som at du er en av dem

[ekte nick]

Du skal selvsagt kunne fungere ved siden av jobb. Ikke bry deg om andres meninger om din trygd. Det er vanskelig nok å få trygd i dag, du har måttet levere legeærklæringer og prøve ut arbeidskapasitet, og har blitt vurdert opp og ned i mente av eksperter. De har konkludert med at du kan jobbe 30 %.

Det er ingen andre som har forutsetninger til å mene noe om dette, eller som har noe med det.

[Gjest Elextra]

''Nå når jeg jobber 30 % klarer jeg å ta meg av husrengjøring, lage mat, være litt sosial og trene.''

Det er nok mange som reagerer på dette. Svært mange som jobber 100 % (og har barn) rekker/orker hverken å trene eller være sosial i hverdagen, og knapt heller noe husarbeid. Selv om man ikke er syk, er det mange som er helt utkjørt hver kveld.

Men hvordan du føler deg er det bare du (og dels din lege) som vet. Helt umulig for andre å avgjøre om du kunne/burde jobbet mer, så her må man bare ha lit til at legenes vurdering er riktig.

[Gjest fortsatt oppgitt]

Du tar opp et spørsmål som jeg tror mange som har uføretrygd er opptatt av. Skal man ha et liv utenfor arbeid? Eller skal man bruke den energien man har på å jobbe et par timer pr dag og eller ikke orke å gjøre noenting i heimen, være sosial osv. Den samvittigheten har også jeg i litt bedre perioder. Det gjør det jo ikke noe bedre at noen virkelig snylter når det gjelder dette og man hele tiden får høre at det er altfor mange uføretrygdede her i landet.

Jeg prøver å tenke sånn at dette er det legen og nav som bestemmer for meg. Det er de som kjenner meg og vet hvordan jeg fungerer.

[Gjest Nickløsheletida]

Du tar opp et spørsmål som jeg tror mange som har uføretrygd er opptatt av. Skal man ha et liv utenfor arbeid? Eller skal man bruke den energien man har på å jobbe et par timer pr dag og eller ikke orke å gjøre noenting i heimen, være sosial osv. Den samvittigheten har også jeg i litt bedre perioder. Det gjør det jo ikke noe bedre at noen virkelig snylter når det gjelder dette og man hele tiden får høre at det er altfor mange uføretrygdede her i landet.

Jeg prøver å tenke sånn at dette er det legen og nav som bestemmer for meg. Det er de som kjenner meg og vet hvordan jeg fungerer.

''Du tar opp et spørsmål som jeg tror mange som har uføretrygd er opptatt av. Skal man ha et liv utenfor arbeid? Eller skal man bruke den energien man har på å jobbe et par timer pr dag og eller ikke orke å gjøre noenting i heimen, være sosial osv''

Takket være velferden i Norge, er det mulig å stille seg slike spørsmål. Vi er heldige :-)

''Den samvittigheten har også jeg i litt bedre perioder''

Om jeg var så syk at det ikke ville vært mulig for meg å jobbe, ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet, men vært glad for at jeg bodde i Norge. Dårlig samvittighet er noe jeg får når jeg vet jeg ikke har gjort mitt ytterste. Derfor synes jeg slike tanker er bortkastede.

[Gjest fortsatt oppgitt]

''Du tar opp et spørsmål som jeg tror mange som har uføretrygd er opptatt av. Skal man ha et liv utenfor arbeid? Eller skal man bruke den energien man har på å jobbe et par timer pr dag og eller ikke orke å gjøre noenting i heimen, være sosial osv''

Takket være velferden i Norge, er det mulig å stille seg slike spørsmål. Vi er heldige :-)

''Den samvittigheten har også jeg i litt bedre perioder''

Om jeg var så syk at det ikke ville vært mulig for meg å jobbe, ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet, men vært glad for at jeg bodde i Norge. Dårlig samvittighet er noe jeg får når jeg vet jeg ikke har gjort mitt ytterste. Derfor synes jeg slike tanker er bortkastede.

''Dårlig samvittighet er noe jeg får når jeg vet jeg ikke har gjort mitt ytterste. Derfor synes jeg slike tanker er bortkastede.''

Ja, jeg mener jeg har gjort det som står i min makt for å komme meg ut i arbeid igjen. Jeg har prøvd flere ganger med det resultatet at jeg blir syk og liggende i flere uker.

Jeg trøster meg selv med at jeg ihvertfall fikk jobben i en del år slik at jeg har betalt inn litt skattepenger til meg selv

[Gjest Nickløsheletida]

''Dårlig samvittighet er noe jeg får når jeg vet jeg ikke har gjort mitt ytterste. Derfor synes jeg slike tanker er bortkastede.''

Ja, jeg mener jeg har gjort det som står i min makt for å komme meg ut i arbeid igjen. Jeg har prøvd flere ganger med det resultatet at jeg blir syk og liggende i flere uker.

Jeg trøster meg selv med at jeg ihvertfall fikk jobben i en del år slik at jeg har betalt inn litt skattepenger til meg selv

Da skal du heller ikke ha dårlig samvittighet :-)

[Gjest fortsatt oppgitt]

Da skal du heller ikke ha dårlig samvittighet :-)

Takk, skal forsøke å la det være :-))).

[laban]

Les hva jeg skriver.

''Ikke hvis du bare har det som mange andre, men dette kan jo ikke vi vite''

Du skrev:

''Jeg tror mange yrkesaktive vil kjenne seg igjen i din beskrivelse av hverdagene.''

Jeg tillot meg å tvile på at vanlige hverdager for yrkesaktive ikke gir rom for noe annet enn hvile på sofaen resten av dagen. Vi "vet" jo at det var slik hun hadde det, hvis vi ikke mistror innlegget hennes. Men det er ingen stor sak.

[Gjest Nickløsheletida]

Du skrev:

''Jeg tror mange yrkesaktive vil kjenne seg igjen i din beskrivelse av hverdagene.''

Jeg tillot meg å tvile på at vanlige hverdager for yrkesaktive ikke gir rom for noe annet enn hvile på sofaen resten av dagen. Vi "vet" jo at det var slik hun hadde det, hvis vi ikke mistror innlegget hennes. Men det er ingen stor sak.

''Vi "vet" jo at det var slik hun hadde det, hvis vi ikke mistror innlegget hennes''

Ja, det "vet" vi jo. Vi vet en annen ting også og det er at hun selv lurer på om hun kan være en snylter. Når hun selv er usikker, er det ikke lettere for andre å være sikker på at så ikke er tilfelle. Det er hun selv som burde vite det best.

[Gjest nwfnikjnewf]

Du vil få like mange svar som det finnes folk. Og ingen av dem har fasiten for deg.

Du har fått noe du har både krav på, og som fungerer. Da skal du ikke fokusere på den allmene mening om noe som helst. For ingen kan vite hvordan det er å være deg, eller hvorfor du er i den situasjonen du er.

Du skal nyte å BÅDE kunne bidra litt med jobb OG å ha et liv! Den ideelle løsningen for deg.

For hadde vi ikke hatt disse mulighetene i Norge. Så hadde du kanskje endt opp på gata som i gamle dager, eller på fattighuset. Og ikke en kjeft av de som gjerne gneller om trygdemisbruk hadde stilt opp for deg.

Gled deg over at du har det bra! :0) Vel fortjent.

''For hadde vi ikke hatt disse mulighetene i Norge. Så hadde du kanskje endt opp på gata som i gamle dager, eller på fattighuset. Og ikke en kjeft av de som gjerne gneller om trygdemisbruk hadde stilt opp for deg. ''

Herlig flott svar! Jeg har det litt som trådstarter, men det er ikke smerter som plager meg. Blir bare så fort sliten. Det å måtte stå til rette for enhver nysgjerrig som vil diskutere min helse og mistenkeliggjøre meg for trygdesnylting, oppleves plagsomt.

[Gjest snylter?]

Du vil få like mange svar som det finnes folk. Og ingen av dem har fasiten for deg.

Du har fått noe du har både krav på, og som fungerer. Da skal du ikke fokusere på den allmene mening om noe som helst. For ingen kan vite hvordan det er å være deg, eller hvorfor du er i den situasjonen du er.

Du skal nyte å BÅDE kunne bidra litt med jobb OG å ha et liv! Den ideelle løsningen for deg.

For hadde vi ikke hatt disse mulighetene i Norge. Så hadde du kanskje endt opp på gata som i gamle dager, eller på fattighuset. Og ikke en kjeft av de som gjerne gneller om trygdemisbruk hadde stilt opp for deg.

Gled deg over at du har det bra! :0) Vel fortjent.

Takk for støtte! :-)

[Gjest snylter?]

Ja, det er gyldig grunn.

Har selv vært sykmeldt i lange perioder pga for mye stress på hjemmefronten (ting jeg ikke kunne styre, som handlet om bla. andres alvorlige sykdom). JEG reagerte på den måten at jeg ikke håndterte både jobb og livet ellers. Matlaging skjedde sjelden og sporadisk, rengjøring? Bare en vits. Vaske klær var kun etter behov, og de tørre klærne lå i hauger på en sofa så vi bare gikk og hentet det vi trengte der.... Hadde ikke overskudd til noe av dette når jeg jobbet. Jeg hadde ikke overskudd når jeg ble sykmeldt heller, men litt etter litt bygget jeg meg opp igjen og klarte mer og mer ettersom jeg fikk hodet over vannet.

Hvis 30% er riktig for deg, så er det riktig for deg. Hvis du i tillegg klarer masse fritidsaktiviteter, feks frivillig arbeid, hagearbeid, oppussing, shopping etc etc, altså at du er aktiv i STOR grad - så syns jeg kanskje det høres ut som du kanskje kan øke litt på din arbeidsprosent. Dersom du gjør noen av disse tingene innimellom, eller feks litt hver uke, høres det normalt ut i mine ører.

Selv har jeg jobbet meg opp fra 100% sykmelding til 60% jobb. Jeg tror det er riktig prosent foreløpig, er på AAP, så jeg kan prøve det litt ut.

Syns du skal nyte livet og ikke bry deg om hva andre tenker. Noen tenker kanskje på det, men hva betyr det da egentlig?? Du har blitt ufør fordi en lege og fagpersoner på NAV har vurdert det dithen at det er det riktige for deg. Hva andre tenker skal du drite en lang marsj i!

De aller fleste tenker mest på seg og sitt uansett, og det lille sekundet (?) de bruker på å tenke på andre, jah, det betyr da vel null for deg? lykke til..... )

Takk for støtte! Du har nok rett i at ikke alle gidder å bry seg om dette