Gyldig grunn for uføretrygd?

[Gjest snylter?]

''Den dårlige samvittigheten min går på at jeg faktisk fysisk sett klarer å jobbe i hvert fall 80 %. Problemet er bare det at da har jeg ikke noe liv ved siden av.''

Hva mener du med liv ved siden av? Jeg jobber 100% og det blir ikke mye sosialt liv i hverdagene. Mitt sosiale liv er på jobben.

'' Men ses egentlig det på som en gyldig grunn for å være uføretrygdet i dagens samfunn?''

Ikke hvis du bare har det som mange andre, men dette kan jo ikke vi vite.

'' Eller burde man bare jobbe så mye som man klarer og heller droppe rengjøring, matlaging og et sosialt liv?''

Her i gården lager jeg middag på en halvtime. Hovedrengjøring og et sosial foregår i helgene som oftest. Midt i uka gjør jeg det aller nødvendigste av husarbeid og det hender rett som det er at jeg må ta meg en middagslur, spesielt om vinteren.

Så min mening er at jobb må gå forran et sosialt liv og rengjøring, fordi at det å tjene penger er det viktigste for å i det hele tatt kunne ha et liv. Matlaging er nødvendig og det greier du sikkert. Ingen penger, ingen mat.

Kan det være at du setter for høye krav til tilværelsen? Jeg tror mange yrkesaktive vil kjenne seg igjen i din beskrivelse av hverdagene.

Jeg synes ikke at jeg setter for høye forventninger til livet. Jeg synes bare ikke at jeg ikke har noen særlig livskvalitet når jeg bare ligger på sofaen med smerter.

Jeg vet at andre også har det travelt i hverdagen, men de klarer stort sett å lage middag i hvert fall. Da jeg jobbet fullt klarte jeg heller ikke å fungere i helgene. Da lå jeg også på sofaen med smerter. Derfor måtte jeg få hjelp til å vaske klær osv og jeg kunne aldri gå ut og spise eller dra på besøk til noen eller gå på kino. Det ble altså lite sosialt, også i helgen. I tillegg fikk jeg altså ikke tatt vare på meg selv eller renhold.

Mange som har det travelt, men når jeg tenker tilbake på hvordan jeg var da jeg var frisk og uten smerter, så ser jeg at jeg rakk en del likevel. Bare at når man er frisk så legger man ikke merke til alt man får gjort. Da kunne jeg fint ta en kaffe med en venninne etter jobb f.eks. Eller henge opp en klesvask. Man setter ikke pris på helsa før man ikke lenger har den!

[Gjest snylter?]

'' Problemet er bare det at da har jeg ikke noe liv ved siden av''

Det er da ikke uvanlig at man ikke har tid til mye sosialt liv på hverdagene.

Jeg snakker ikke kun om hverdagene. Det var det samme i helgene. Da måtte jeg også ligge på sofaen med sterke smerter. Da kunne jeg heller ikke være sosial og heller ikke drive med renhold eller matlaging.

Det handler ikke om å ikke ha tid, men om å ikke orke noenting pga smerter. Det er ikke så kult å måtte ha hjelp til å holde leiligheten i orden eller å ikke orke å dra i butikken og kunne se selv hva jeg skal ha.

[Gjest snylter?]

Jeg tenker at siden du har fått innvilget uføretrygd, så er det en grunn til det. Søknaden din er blitt vurdert og du har passert "nåløyet". For det er ikke lett å få uføretrygd, selv om mange tror det - det er tross alt snakk om en lang prosess. De aller, aller fleste har god grunn til å ha trygden - og det høres jo absolutt ut som at du er en av dem

Takk for støtte! Jeg blir bare så i tvil når det virker som om politikerne har lyst til å avvikle all uføretrygd så og si. Og at noen lyver for å få uføretrygd. Men jeg vet jo at jeg har vært ærlig så sånn sett er samvittigheten min ren

[Gjest snylter?]

Du skal selvsagt kunne fungere ved siden av jobb. Ikke bry deg om andres meninger om din trygd. Det er vanskelig nok å få trygd i dag, du har måttet levere legeærklæringer og prøve ut arbeidskapasitet, og har blitt vurdert opp og ned i mente av eksperter. De har konkludert med at du kan jobbe 30 %.

Det er ingen andre som har forutsetninger til å mene noe om dette, eller som har noe med det.

Takk for støtte! Ja, det er ikke bare å sende inn en søknad og så er man ferdig med det... Mange erklæringer som må skaffes!

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg synes ikke at jeg setter for høye forventninger til livet. Jeg synes bare ikke at jeg ikke har noen særlig livskvalitet når jeg bare ligger på sofaen med smerter.

Jeg vet at andre også har det travelt i hverdagen, men de klarer stort sett å lage middag i hvert fall. Da jeg jobbet fullt klarte jeg heller ikke å fungere i helgene. Da lå jeg også på sofaen med smerter. Derfor måtte jeg få hjelp til å vaske klær osv og jeg kunne aldri gå ut og spise eller dra på besøk til noen eller gå på kino. Det ble altså lite sosialt, også i helgen. I tillegg fikk jeg altså ikke tatt vare på meg selv eller renhold.

Mange som har det travelt, men når jeg tenker tilbake på hvordan jeg var da jeg var frisk og uten smerter, så ser jeg at jeg rakk en del likevel. Bare at når man er frisk så legger man ikke merke til alt man får gjort. Da kunne jeg fint ta en kaffe med en venninne etter jobb f.eks. Eller henge opp en klesvask. Man setter ikke pris på helsa før man ikke lenger har den!

''Da jeg jobbet fullt klarte jeg heller ikke å fungere i helgene. Da lå jeg også på sofaen med smerter''

Men hvorfor lurer du på om du er en snylter? Når du har smerter etter arbeidstid i hverdagene og også i helgene forstår jeg ikke helt hvorfor du er usikker på om du er en snylter?

Vi andre kan jo ikke kjenne smrtene dine, så vi kan jo ikke vite noe mer enn deg om du er en snylter eller ikke. Vi vet ikke en gang hva som feiler deg eller om du har muligheter for å bli frisk i fremtiden.

[Gjest snylter?]

''Nå når jeg jobber 30 % klarer jeg å ta meg av husrengjøring, lage mat, være litt sosial og trene.''

Det er nok mange som reagerer på dette. Svært mange som jobber 100 % (og har barn) rekker/orker hverken å trene eller være sosial i hverdagen, og knapt heller noe husarbeid. Selv om man ikke er syk, er det mange som er helt utkjørt hver kveld.

Men hvordan du føler deg er det bare du (og dels din lege) som vet. Helt umulig for andre å avgjøre om du kunne/burde jobbet mer, så her må man bare ha lit til at legenes vurdering er riktig.

Skjønner at det hørtes litt voldsomt ut å rekke alt dette på en hverdag! Det jeg mente er at når jeg jobber 30 % så orker jeg å være litt sosial i helgene og klarer å gjøre husarbeid i helgene. De dagene jeg jobber klarer jeg å lage middag, men ikke noe særlig mer enn det. Men da har jeg litt mer krefter til å gjøre litt i helga Før lå jeg på sofaen også i helgene.

[Gjest snylter?]

''Da jeg jobbet fullt klarte jeg heller ikke å fungere i helgene. Da lå jeg også på sofaen med smerter''

Men hvorfor lurer du på om du er en snylter? Når du har smerter etter arbeidstid i hverdagene og også i helgene forstår jeg ikke helt hvorfor du er usikker på om du er en snylter?

Vi andre kan jo ikke kjenne smrtene dine, så vi kan jo ikke vite noe mer enn deg om du er en snylter eller ikke. Vi vet ikke en gang hva som feiler deg eller om du har muligheter for å bli frisk i fremtiden.

Det er nok all den medieoppmerksomhet dette med trygd har nå for tiden som gjør at jeg føler meg litt uglesett. At når noen klarer å lyve til seg trygd så blir jeg usikker på om andre kan tenke sånn om meg også.

I tillegg så er jeg usikker på om dette med å leve litt ved siden av er noe man har krav på eller om man på død og liv MÅ jobbe 100 % helt til man kneler. Jeg vet at livskvaliteten min er bedre nå som jeg kan unne meg litt annet enn jobb og smerter, men jeg er et samvittighetsfullt menneske. Får veldig lett dårlig samvittighet og føler at jeg alltid burde klart mer enn jeg klarer.

Smertene mine har vært ganske stabile nå i flere år, men jeg har et håp om at de en gang kan bli mye bedre eller bli borte. Man må alltid forestille seg at det er et lys i tunnellen selv om man ikke ser det!

[Gjest Elextra]

''Vi "vet" jo at det var slik hun hadde det, hvis vi ikke mistror innlegget hennes''

Ja, det "vet" vi jo. Vi vet en annen ting også og det er at hun selv lurer på om hun kan være en snylter. Når hun selv er usikker, er det ikke lettere for andre å være sikker på at så ikke er tilfelle. Det er hun selv som burde vite det best.

''Når hun selv er usikker, er det ikke lettere for andre å være sikker på at så ikke er tilfelle. Det er hun selv som burde vite det best.''

Når man har mer enn et snev av flink-pike-syndrom føler man seg litt som en snylter når man er sykmeldt fra jobb så sant man ikke er i koma.

Andre synes det er rett og rimelig med en tredagers i mellom, og tar det med god samvittighet når det er lenge siden sist, selv om de ikke er syke.

Folk er forskjellige.

[Gjest snylter?]

Takk for støtte! Du har nok rett i at ikke alle gidder å bry seg om dette

Glemte å kommentere det med frivillig arbeid og det der. Jeg er absolutt ikke aktiv i stor grad. Nå klarer jeg de mest nødvendige tingene. Jeg er mindre sosial enn gjennomsnittet og må ofte si nei til bursdager osv fordi jeg ikke orker. Frivillig arbeid og oppussing er det fint lite av... Og shopping gjør jeg dersom det er noe jeg trenger. Ikke for moro skyld.

Jeg kommer til å øke stillingsprosenten min før jeg begynner med frivillig arbeid!

[Gjest Nickløsheletida]

''Når hun selv er usikker, er det ikke lettere for andre å være sikker på at så ikke er tilfelle. Det er hun selv som burde vite det best.''

Når man har mer enn et snev av flink-pike-syndrom føler man seg litt som en snylter når man er sykmeldt fra jobb så sant man ikke er i koma.

Andre synes det er rett og rimelig med en tredagers i mellom, og tar det med god samvittighet når det er lenge siden sist, selv om de ikke er syke.

Folk er forskjellige.

''Når man har mer enn et snev av flink-pike-syndrom føler man seg litt som en snylter når man er sykmeldt fra jobb så sant man ikke er i koma''

Gjør man? Hva betyr man? Jeg er ikke en del av man. Når jeg ikke greier å gå på jobb, så greier jeg ikke å gå på jobb. Da er jeg syk. Jeg har ikke energi til å ha dårlig samvittighet når jeg er sengeliggende. Det jeg imildertid kan huske har plaget meg var sykdommen til sønnen, når jeg følte kontroller og alle tre konferansetimene kom på en gang. Jeg hadde ikke dårlig samvittighet, men jeg husker jeg tenkte på hva de andre tenkte om meg de gangene jeg følte det hopet seg opp. De hadde ikke barn.

[Gjest Nickløsheletida]

Det er nok all den medieoppmerksomhet dette med trygd har nå for tiden som gjør at jeg føler meg litt uglesett. At når noen klarer å lyve til seg trygd så blir jeg usikker på om andre kan tenke sånn om meg også.

I tillegg så er jeg usikker på om dette med å leve litt ved siden av er noe man har krav på eller om man på død og liv MÅ jobbe 100 % helt til man kneler. Jeg vet at livskvaliteten min er bedre nå som jeg kan unne meg litt annet enn jobb og smerter, men jeg er et samvittighetsfullt menneske. Får veldig lett dårlig samvittighet og føler at jeg alltid burde klart mer enn jeg klarer.

Smertene mine har vært ganske stabile nå i flere år, men jeg har et håp om at de en gang kan bli mye bedre eller bli borte. Man må alltid forestille seg at det er et lys i tunnellen selv om man ikke ser det!

'' At når noen klarer å lyve til seg trygd så blir jeg usikker på om andre kan tenke sånn om meg også''

Ja, dessverre så er det slik at det er del som ødelegger for slike som deg, men hvis du vet med deg selv at du ikke er en snylter, så forsøk å ikke tenk på det. Du vet jo best selv hvordan du har det.

[Gjest Elextra]

''Når man har mer enn et snev av flink-pike-syndrom føler man seg litt som en snylter når man er sykmeldt fra jobb så sant man ikke er i koma''

Gjør man? Hva betyr man? Jeg er ikke en del av man. Når jeg ikke greier å gå på jobb, så greier jeg ikke å gå på jobb. Da er jeg syk. Jeg har ikke energi til å ha dårlig samvittighet når jeg er sengeliggende. Det jeg imildertid kan huske har plaget meg var sykdommen til sønnen, når jeg følte kontroller og alle tre konferansetimene kom på en gang. Jeg hadde ikke dårlig samvittighet, men jeg husker jeg tenkte på hva de andre tenkte om meg de gangene jeg følte det hopet seg opp. De hadde ikke barn.

Ja, jeg hadde snev av dette syndromet før, men har heldigvis mer eller mindre kvittet meg med det med alderen. En har jo stort sett alltid ørlite restarbeidsevne og det var antakelig denne som gjorde at jeg følte jeg snek meg unna om jeg var syk en dag eller to. Og det var ikke ofte.

[Gjest snylter?]

'' At når noen klarer å lyve til seg trygd så blir jeg usikker på om andre kan tenke sånn om meg også''

Ja, dessverre så er det slik at det er del som ødelegger for slike som deg, men hvis du vet med deg selv at du ikke er en snylter, så forsøk å ikke tenk på det. Du vet jo best selv hvordan du har det.

Takk! Jeg prøver å la være å tenke på det

[Helmi]

Takk for støtte! Jeg blir bare så i tvil når det virker som om politikerne har lyst til å avvikle all uføretrygd så og si. Og at noen lyver for å få uføretrygd. Men jeg vet jo at jeg har vært ærlig så sånn sett er samvittigheten min ren

Jeg prøver å tenke at så lenge _jeg_ vet at jeg ikke klarer å delta i arbeidslivet, så er det nok. Men jeg skjønner hva du mener; i media høres det jo ut som om alle kan jobbe, hvis de bare vil... Det er akkurat som om de glemmer at før en kommer så langt som til uføresøknad, har en gått gjennom alle "gradene" hos Nav. Og at det faktisk finnes flere profesjonelle folk som mener at uføretr. er det rette for vedkommende, før søknaden sendes, vurderes og evt. innvilges.

Men hvem ville ikke byttet bort sykdom med god helse og aktiv deltagelse i arbeidslivet? Jeg hadde i alle fall gjort det straks, om det var mulig.

Det høres ut som at du har fått en god ordning som er tilpasset din arbeidsevne. Det kan være lurt å finne fram vedtaket, når tvilen og den dårlige samvittigheten kommer - der står det jo i klartekst hvordan og hvorfor Nav har vurdert saken din slik de har gjort

[Gjest snylter?]

Jeg prøver å tenke at så lenge _jeg_ vet at jeg ikke klarer å delta i arbeidslivet, så er det nok. Men jeg skjønner hva du mener; i media høres det jo ut som om alle kan jobbe, hvis de bare vil... Det er akkurat som om de glemmer at før en kommer så langt som til uføresøknad, har en gått gjennom alle "gradene" hos Nav. Og at det faktisk finnes flere profesjonelle folk som mener at uføretr. er det rette for vedkommende, før søknaden sendes, vurderes og evt. innvilges.

Men hvem ville ikke byttet bort sykdom med god helse og aktiv deltagelse i arbeidslivet? Jeg hadde i alle fall gjort det straks, om det var mulig.

Det høres ut som at du har fått en god ordning som er tilpasset din arbeidsevne. Det kan være lurt å finne fram vedtaket, når tvilen og den dårlige samvittigheten kommer - der står det jo i klartekst hvordan og hvorfor Nav har vurdert saken din slik de har gjort

Takk!

[Gjest ja det er gyldig grunn]

Glemte å kommentere det med frivillig arbeid og det der. Jeg er absolutt ikke aktiv i stor grad. Nå klarer jeg de mest nødvendige tingene. Jeg er mindre sosial enn gjennomsnittet og må ofte si nei til bursdager osv fordi jeg ikke orker. Frivillig arbeid og oppussing er det fint lite av... Og shopping gjør jeg dersom det er noe jeg trenger. Ikke for moro skyld.

Jeg kommer til å øke stillingsprosenten min før jeg begynner med frivillig arbeid!

''Glemte å kommentere det med frivillig arbeid og det der. Jeg er absolutt ikke aktiv i stor grad. Nå klarer jeg de mest nødvendige tingene. Jeg er mindre sosial enn gjennomsnittet og må ofte si nei til bursdager osv fordi jeg ikke orker. Frivillig arbeid og oppussing er det fint lite av... Og shopping gjør jeg dersom det er noe jeg trenger. Ikke for moro skyld.

Jeg kommer til å øke stillingsprosenten min før jeg begynner med frivillig arbeid! :)''

Det er flott innstilling! Jeg bare nevnte det, fordi det ble nevnt på informasjonsmøtet på NAV. Jeg hadde ikke tenkt så veldig på det før egentlig, men det er jo sant da, hvis en som sykmeldt/ufør er voldsomt aktiv på "fritiden", reiser hit og dit, steller med fysisk tunge ting i hagen, etc etc, så er det grunn til å spørre seg om man egentlig kunne hatt en jobb.

En jeg kjenner er relativt ung og ufør. Han har i de årene jeg har kjent han (ca 10), bygget en utvendig (flott!) bu, pusset opp store deler av et hus (som i: fjernet tak, gammel isolasjon og lagt ny+ nytt tak, byttet gamle bjelker og planker rundt om på huset som var råtne (gammelt hus) og ordnet hagen, samt totalrenovert enda et (større) hus, i den grad at det har vært strippet ned til bjelkelaget og bygget opp igjen..

Da syns jeg det høres ut som om han kunne ha hatt en jobb i en eller annen grad!! Jeg vet jo selvsagt ikke alt om hans helsesituasjon (vet at han sliter litt psykisk også), men de som står han svært nærme mener det handler om "vondt i viljen".... At han har kunnet pusse opp huset i sitt eget tempo når han har vært god i kroppen, er jo selvsagt et moment, men han kan jaggu meg stå på når det trengs også...

Ønsker deg lykke til med din helse og arbeidssituasjon, med din innstilling vil det nok gå deg godt her i livet, og du finner nok en balanse som du blir fornøyd med etter hvert!

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, jeg hadde snev av dette syndromet før, men har heldigvis mer eller mindre kvittet meg med det med alderen. En har jo stort sett alltid ørlite restarbeidsevne og det var antakelig denne som gjorde at jeg følte jeg snek meg unna om jeg var syk en dag eller to. Og det var ikke ofte.

Jeg kan kjenne det når jeg begynner å bli frisk igjen.

Litt avsproring, men etter at jeg skiftet avdeling er jeg sjokkert over hvor mye sykdom det er blandt de yngste jentene på jobben min. De eldre holder seg frisk, noe som får meg til å lure på om de yngste har dårligere arbeidsmoral.

[Gjest snylter?]

''Glemte å kommentere det med frivillig arbeid og det der. Jeg er absolutt ikke aktiv i stor grad. Nå klarer jeg de mest nødvendige tingene. Jeg er mindre sosial enn gjennomsnittet og må ofte si nei til bursdager osv fordi jeg ikke orker. Frivillig arbeid og oppussing er det fint lite av... Og shopping gjør jeg dersom det er noe jeg trenger. Ikke for moro skyld.

Jeg kommer til å øke stillingsprosenten min før jeg begynner med frivillig arbeid! :)''

Det er flott innstilling! Jeg bare nevnte det, fordi det ble nevnt på informasjonsmøtet på NAV. Jeg hadde ikke tenkt så veldig på det før egentlig, men det er jo sant da, hvis en som sykmeldt/ufør er voldsomt aktiv på "fritiden", reiser hit og dit, steller med fysisk tunge ting i hagen, etc etc, så er det grunn til å spørre seg om man egentlig kunne hatt en jobb.

En jeg kjenner er relativt ung og ufør. Han har i de årene jeg har kjent han (ca 10), bygget en utvendig (flott!) bu, pusset opp store deler av et hus (som i: fjernet tak, gammel isolasjon og lagt ny+ nytt tak, byttet gamle bjelker og planker rundt om på huset som var råtne (gammelt hus) og ordnet hagen, samt totalrenovert enda et (større) hus, i den grad at det har vært strippet ned til bjelkelaget og bygget opp igjen..

Da syns jeg det høres ut som om han kunne ha hatt en jobb i en eller annen grad!! Jeg vet jo selvsagt ikke alt om hans helsesituasjon (vet at han sliter litt psykisk også), men de som står han svært nærme mener det handler om "vondt i viljen".... At han har kunnet pusse opp huset i sitt eget tempo når han har vært god i kroppen, er jo selvsagt et moment, men han kan jaggu meg stå på når det trengs også...

Ønsker deg lykke til med din helse og arbeidssituasjon, med din innstilling vil det nok gå deg godt her i livet, og du finner nok en balanse som du blir fornøyd med etter hvert!

Takk for det

Det virker jo som om han kunne hatt en vanlig jobb han du snakker om ja. Det finnes de som ikke klarer å jobbe fordi de da ikke kan styre sin egen dag og ikke klarer at andre stiller høye krav. Men det er jo noe man må kunne jobbe med for å klare.

Men husk at hvis han hadde måttet jobbe så ville han jo ikke hatt tid til alt dette vet du Hehe.