overvekt hos barn

[blanco]

Jeg har en datter på 11år som legger så utrolig fort på seg. Vi har et normalt kosthold og godsaker kun lørdag. Dersom vi skjeier ut kan hun legge på seg flere kilo i uken. Dette synes jeg er unormalt for en en jente på den alderen som har et normalt aktivitets nivå. Er det noe å gjøre, finnes det noen medisiner, vitaminer, etc som kan gjøre noe med problemet. Mobbing er så vidt begynt og hun vil ikke dusje sammen med andre klassevenninner. Hun er 1.53cm og veier 53kg. Hva kan vi gjøre, jeg kan ikke sulte et barn ei heller sette henne på slankekur. Jeg kan ikke være mer restriktiv enn jeg er nå uten at det skal bli formye fokus på det. Håper det finnes en løsning for oss ettersom det er synd på jenta.

Hilsen en fortvilet mor.

[Gjest Stig Bruset, Allmenpraktiserende Lege]

Kjære blanco,

Det er individuelt og mye genetisk i hvor lett vi legger på oss. Forskningen gjør store fremskritt på dette området nå og det synes å være flere hormoner og hormonlignende stoffer med i vektreguleringen. Foreløpig er forskningen på laboratoriestadiet og vi må forholde oss til det kjente forholdet mellom energi inntak og forbruk. Det lanseres stadig vidunderkurer, men disse har stort sett liten virkning. Ikke er det heldig å aktivt slanke barn heller. Mitt råd er at dere bruker lette melkeprodukter og kutter ned på brødmat og fett. Tilby rikelig mengder frukt og grønnsaker i stedet, gjerne kuttet opp i skiver og båter. Poenget er at hun skal kunne spise seg mett, men på de riktige matvarene. Stimulér barnet til å øke den fysiske aktiviteten, som å gå til skolen og bevege seg i helgene. En halv time om dagen kan gjøre stor forskjell.

[Gjest optimisten]

Jeg var overvektig som barn. Mine foreldre. spessielt mor var også overvektig og prøvde også å slanke meg. Hun var livredd for at jeg skulle slite med det samme som hun hadde gjort. Det hele førte til at jeg heller spiste mer og spiste på trass eller i skjul. Jeg fikk en slags skamfølelelse til mat som følger meg den dag i dag.

Her er hva jeg tror faktisk hjelper.

For det første at hele familien forsøker å være mer aktiv og spise sunnere. At det ikke bare blir barnet som må endre matvanene sine.

I forhold til snop og godteri bør det også være et avslappet forhold til det. Men noe av det viktigste tror jeg er at godteri etc aldri blir noe erstatning for ordentlig mat. Hvis dere ikke kjøper det inn annet enn ved fredagshandelen feks er ikke fristelsen der i huset.

kanskje prøv å ha en ærlig samtale om det hvor du finner ut hva barnet føler om vekten sin. Er det alleredet et stort problem børdu kanskje foreslå hjelp og støtte til å gjøre noe med det..

Uansett er dette utrolig vanskelig. De samme reglene gjelder ofte for barn har jeg inntrykk av. ingen kan få noen til å bli slanke..en må ville det selv.

Det som førte til min endring til slutt var broren min. Jeg klagde på utseende mitt og led av det. han sa sannheten til meg om vekten min uten på noen måte å vise respektløshet. Det førte til at jeg begynte å tenke mer bevist på hva jeg spiste. og begynte å trene mer. Det har jeg gjort siden ungdomstiden..vekten gikk ned også.

hvis dere bare prøver å snikslanke barnet deres tror jeg nok at hun/han vil merke holdningene deres uansett hvor godt dere prøver å skjule de . Noe som kan gjøre mer skade enn gagn. Mine foreldre ga meg alltid inntrykket at hvis jeg spiste for mye gjorde jeg noe galt. og jeg fikk ikke følelsen av at de brydde seg om hva jeg spiste på grunn av omtanke for meg.

Jeg kunne få komentarer som "nå har du vel spist nok" etc.. helt uskyldig ment..men jeg tolket det ikke positivt.

Jeg tror faktisk det vil være lurt å prate om det. uansett er det veldig viktig og begynne tidlig med riktig kosthold og mosjon , da er risikoen mindre for å bli overvektig som voksen. Overvektig barn er også de som er mest utsattt til å få problemer i voksena alder. jeg vet ikke om det var noe fornuft i dette jeg..