Selvmord - 13 år. Også på tenåringsforum.

[jubalong70]

Jeg tror det viktigste du som foreldrer som gjøre er å understreke, at uansett hva det , hvor vondt det er så kan hun alltid komme til deg med det. Ingenting er så galt at det ikke kan ordnes.

"Kan vi snakke med barn om alt?"

av Magne Raundalen ; Jon-Håkon Schultz er en fin bok som tar for seg alle vanskelige teamer , og hvordan man formidle det på en måte som barn (kan) forstå.

Jeg husker at klassen over meg på barneskolen ( de var vel 2 klassinger), opplevde at læreren tok selvmord. Det må være utrolig tøft som forelder å skulle formidle noe sånt.

Vi har en veldig åpen tone her hjemme, og vi snakker om alt. Ungene spør også om mye, siden de vet vi svarer

Vi kommer til å fortsette med det

[Gjest får mareritt]

Jeg kjenner ikke jenta og ikke familien. De kommer ikke fra samme kommune som oss. Jeg vet derfor veldig lite om omstendighetene.

Det har skjedd flere selvmord rundt omkring her jeg bor. Vi prater med ungene når temaet kommer opp og da det skjedde. Men det er viktig å tilpasse det man sier etter barnas alder. Det er jo tilnærmet umulig og skjerme ungene fra å få vite hvordan sånne ting skjer. Spesiellt om de går på skolen.

Det viktigste er nok at ungene vet at de kan snakke om alt uansett hva det skulle være. Om de ikke vil snakke med foreldrene så finnes det helsesøster og leger osv. Tror det er viktig å påpeke dette så de er klare over det.

Her virker det som om selvmord er litt smittsomt. Lurer på om vi burde flytte til et annet sted. Jeg er blitt veldig overtroisk av alt dette.

[jubalong70]

http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/tidsskrift/2000/nr2/Raundalen.pdf

Tusen takk for god link

Basert på det som står der, føler jeg at jeg har gjort det riktige overfor min datter.

Det jeg skal ta med meg er ordet "tankesyk". Selv om en 12-åring nok til en viss grad kan forstå forskjell på psykisk og fysisk sykdom, så vil ordet gjøre det enklere å forstå.

[morsan]

Uff, forferdelig tragisk!

[morsan]

Jeg er uenig med de andre her på forumet.

Jeg synes at du skal snakke med henne om det. Da jeg var omkring fjorten var det en gutt i klassen over meg, han gikk i klassen med søsteren min, han døde pga en sprukken blindtarm. Selv om jeg ikke kjente ham utover at jeg visste hvem han var og hva han het, så gikk dette sterkt inn på meg og foreldrene mine taklet dette helt feil, slik at jeg ennå har vondt inni meg, når jeg tenker på det.

Selvmord er spesielt følsomt og noe som er viktig å snakke om med ungdommer. Eldstesønnen min tok sitt eget liv for to år, noe som rystet oss og hele vennekretsen hans, bestekameraten avbrøt studiene sine pga dette, så jeg har dette helt inn på livet. Det verste en kan gjøre er å tie stille, all form for omsorg og snakk er bedre enn taushet.

Barn har ikke lett for å komme og snakke om hva de føler og tenker, jeg har fått mange aha opplevelser med mine barn, når de, etterat de ble voksne, forteller om hvordan de opplevde skolesituasjonen deres og annet i oppveksten, det var er forskjellig fra hvordan jeg trodde at de hadde det.

Mitt råd til deg er å ta initiativet til å snakke om det og ikke tie det ihjel.

Så utrolig leit å høre om sønnen din! *klem*

[Gjest Høstløv]

Så utrolig leit å høre om sønnen din! *klem*

Takk!

[Gjest Høstløv]

Huff, så trist å lese om barnet ditt, Høstløv. *klem*

Takk!

[Spenol(1)]

Jeg kjenner ikke jenta og ikke familien. De kommer ikke fra samme kommune som oss. Jeg vet derfor veldig lite om omstendighetene.

I tillegg til å forsikre seg om at barnet alltid vet at ikke noe problem er for lite til å tas opp med deg, så tror jeg det er viktig å minne barnet på livets realiteter.

Noen ganger så kan ting vi opplever i livet være forferdelig vondt. Det er ikke unormalt å ha det veldig tøft i perioder. Men det er viktig å bli minnet på at ting ikke er vanskelig og tøft for alltid. Det vil gå over om en stund.

Jeg tror en slik påminnelse er viktig, så ikke barnet i tillegg til å ha det forferdelig vondt får tanker om at det er noe alvorlig galt med han eller henne. Det er mange følelser og vonde tanker man ikke har så lett å prate med andre om.

[Rhea Silvia]

Jeg er uenig med de andre her på forumet.

Jeg synes at du skal snakke med henne om det. Da jeg var omkring fjorten var det en gutt i klassen over meg, han gikk i klassen med søsteren min, han døde pga en sprukken blindtarm. Selv om jeg ikke kjente ham utover at jeg visste hvem han var og hva han het, så gikk dette sterkt inn på meg og foreldrene mine taklet dette helt feil, slik at jeg ennå har vondt inni meg, når jeg tenker på det.

Selvmord er spesielt følsomt og noe som er viktig å snakke om med ungdommer. Eldstesønnen min tok sitt eget liv for to år, noe som rystet oss og hele vennekretsen hans, bestekameraten avbrøt studiene sine pga dette, så jeg har dette helt inn på livet. Det verste en kan gjøre er å tie stille, all form for omsorg og snakk er bedre enn taushet.

Barn har ikke lett for å komme og snakke om hva de føler og tenker, jeg har fått mange aha opplevelser med mine barn, når de, etterat de ble voksne, forteller om hvordan de opplevde skolesituasjonen deres og annet i oppveksten, det var er forskjellig fra hvordan jeg trodde at de hadde det.

Mitt råd til deg er å ta initiativet til å snakke om det og ikke tie det ihjel.

Klem til deg!

Jeg har også opplevd selvmord på nært hold ( klassekamerat, venn, kjente osv...), og vet hvor viktig det er å snakke om det. Ikke hele tiden, ikke nødvendigvis så mye, men som noe man snakker om.

For en 13-åring vil tankene kunne komme og gå, og det er viktig at de veit at temaet er ok å snakke om.

[jubalong70]

I tillegg til å forsikre seg om at barnet alltid vet at ikke noe problem er for lite til å tas opp med deg, så tror jeg det er viktig å minne barnet på livets realiteter.

Noen ganger så kan ting vi opplever i livet være forferdelig vondt. Det er ikke unormalt å ha det veldig tøft i perioder. Men det er viktig å bli minnet på at ting ikke er vanskelig og tøft for alltid. Det vil gå over om en stund.

Jeg tror en slik påminnelse er viktig, så ikke barnet i tillegg til å ha det forferdelig vondt får tanker om at det er noe alvorlig galt med han eller henne. Det er mange følelser og vonde tanker man ikke har så lett å prate med andre om.

Det var en viktig påminnelse. Takk, skal ta den med meg

[Gjest Høstløv]

Klem til deg!

Jeg har også opplevd selvmord på nært hold ( klassekamerat, venn, kjente osv...), og vet hvor viktig det er å snakke om det. Ikke hele tiden, ikke nødvendigvis så mye, men som noe man snakker om.

For en 13-åring vil tankene kunne komme og gå, og det er viktig at de veit at temaet er ok å snakke om.

Takk!

[Spenol(1)]

Vi har en veldig åpen tone her hjemme, og vi snakker om alt. Ungene spør også om mye, siden de vet vi svarer

Vi kommer til å fortsette med det

jeg er sikker på at dine barn kommer til å klare seg kjempefint gjennom livet. Man har aldri noen garantier men det virker som om dere har dannet et god og trygg plattform

[jubalong70]

jeg er sikker på at dine barn kommer til å klare seg kjempefint gjennom livet. Man har aldri noen garantier men det virker som om dere har dannet et god og trygg plattform

Tusen takk, Spenol(1).

Jeg håper jo vi gjør noe riktig, men som du sier, man vet jo aldri.