Nei nå altså

[ekte nick]

Halvparten sier nei til en jobb der de ikke får bruke sosiale medier?

Syns det er nokså sjokkerende jeg. Har ikke folk skjønt at på jobben er man for å jobbe?

http://nyhetene24.no.msn.com/nyheter/unge-krever-jobb-som-tillater-bruk-av-sosiale-medier

[Gjest Nickløsheletida]

'' Har ikke folk skjønt at på jobben er man for å jobbe?''

Selvsagt er vi på jobben for å jobbe, ikke for å bruke sosiale medier. Det forstår vi alle vi dolere, må du skjønne ;-)

[Sør]

I dag har "alle" Smarttelefoner, så det er rimelig irrelevant.

Det kommer dog litt an på om du jobber som sivilingeniør, eller som lokomotivfører eller pilot.

Jeg har jobbet steder hvor arbeidsgiver (stort firma) setter opp spillkonsoller og enarmede banditter (uten penger) for de ansatte. Jobber man hardt med hodet, så må man avreagere.

Med vennlig hilsen

[fresja]

Jeg syntes det var helt Ok at vi ikke hadde adgang til facebook på jobben. Enkelte kunne bli fristet til å gå inn der alt for ofte. Nå har vi adgang igjen, trolig fordi firmaet jeg jobber i har registrert seg. Alle spill, både på facebook og nettet ellers er fortsatt sperret. Men ikke DOL... Men det er ikke hver uke jeg besøker facebook og DOL i arbeidstiden.

[Gjest Elextra]

Jeg syntes det var helt Ok at vi ikke hadde adgang til facebook på jobben. Enkelte kunne bli fristet til å gå inn der alt for ofte. Nå har vi adgang igjen, trolig fordi firmaet jeg jobber i har registrert seg. Alle spill, både på facebook og nettet ellers er fortsatt sperret. Men ikke DOL... Men det er ikke hver uke jeg besøker facebook og DOL i arbeidstiden.

Er ikke slik sperring ganske irrelevant nå som nesten alle har full tilgang via mobilen?

[Gjest togli]

Jeg skjønner bare ikke hvordan det er _mulig_ å få tid til å bruke sosiale medier på jobb! Selv har jeg knapt tid til å spise maten min i løpet av arbeidsdagen

[tonie]

Jeg skjønner bare ikke hvordan det er _mulig_ å få tid til å bruke sosiale medier på jobb! Selv har jeg knapt tid til å spise maten min i løpet av arbeidsdagen

Det kommer vel helt an på hva man jobber med, vel? Det er en del av jobben min å bruke sosiale medier, og å surfe rundt på nettet. Jeg klager ikke;)

[Gjest togli]

Det kommer vel helt an på hva man jobber med, vel? Det er en del av jobben min å bruke sosiale medier, og å surfe rundt på nettet. Jeg klager ikke;)

Ja, jobber man med det blir det jo en annen sak

[Gjest ambrose]

Jeg skjønner bare ikke hvordan det er _mulig_ å få tid til å bruke sosiale medier på jobb! Selv har jeg knapt tid til å spise maten min i løpet av arbeidsdagen

;o)

[adhemar]

Greit å vite at man har sjans på arbeidsmarkedet selv om man blir eldre da.

"godtar å ikke twittre og legge statusmeldinger på FB" blir nye hiten på cv

[tonie]

Ja, jobber man med det blir det jo en annen sak

Jeg jobber vel ikke akkurat med det, men jeg gjør ikke en like bra jobb uten. Så da så

[Gjest togli]

Jeg jobber vel ikke akkurat med det, men jeg gjør ikke en like bra jobb uten. Så da så

Du er sikkert en sånn multitaster

[Sør]

Greit å vite at man har sjans på arbeidsmarkedet selv om man blir eldre da.

"godtar å ikke twittre og legge statusmeldinger på FB" blir nye hiten på cv

"Husker hvordan man skriver leselig med penn."

;-)

Med vennlig hilsen

[fresja]

Er ikke slik sperring ganske irrelevant nå som nesten alle har full tilgang via mobilen?

Jeg hadde iallfall ikke orkegt spille fra en mobiltelefon, men det er mulig ungdommene bruker den til alt mulig. Ser de er på facebook via mobil.

[Mrs. Wallace]

Det kommer vel helt an på hva man jobber med, vel? Det er en del av jobben min å bruke sosiale medier, og å surfe rundt på nettet. Jeg klager ikke;)

Samme her.

[morsan]

Kanskje dette bare er nåtidens svar på "unge krever å få lov til å ta private telefonsamtaler fra kontorpulten" ;-)

Da jeg begynte i min første jobb som nyutdannet, sto det i personalhåndboka at vi ikke kunne ringe private telefonsamtaler fra kontoret. Dette var neppe begrunnet i tidsbruken som sådan, men i at telefon fra gammelt av var ansett som noe veldig dyrt og nesten litt luksuspreget.

Så i prinsippet måtte jeg gjøre følgende dersom jeg skulle ringe privat, f eks å gi en kort beskjed: Gå fra pulten, ta heisen ned flere etasjer, gå ut i vestibylen der det faktisk var to myntautomater (virker jo helt avleggs nå, men det var mindre enn 20 år siden, for oss som synes at 20 år ikke er så veldig lenge). Fram med to kroner, ringe, og så gå opp igjen. Var det opptatt dit man skulle ringe, måtte man ta turen en gang til.

Jeg iler dog med å legge til at ingen fulgte disse antikverte reglene, som hang igjen fra en svunnen tid.

Selvsagt kunne man ikke sitte og skravle i lange baner i arbeidstiden, men når man har den type jobb er det helt uproblematisk at man innimellom utfører private ærender per telefon.

I min nåværende jobb er det intet forbud mot fb (som jeg forøbrig ikke er på) eller internett forøvrig, men det sier seg selv at man ikke har en særlig lang karriere i firmaet hvis man gir seg hen til for mye utenom jobben, hva enten det er sosiale media eller skravling med kolleger. For vi blir målt på det vi presterer (dvs det som kan faktureres kunder). Og da nytter det ikke å bare tulle, selv om litt "tull" er uproblematisk.

[Gjest prust]

Kanskje dette bare er nåtidens svar på "unge krever å få lov til å ta private telefonsamtaler fra kontorpulten" ;-)

Da jeg begynte i min første jobb som nyutdannet, sto det i personalhåndboka at vi ikke kunne ringe private telefonsamtaler fra kontoret. Dette var neppe begrunnet i tidsbruken som sådan, men i at telefon fra gammelt av var ansett som noe veldig dyrt og nesten litt luksuspreget.

Så i prinsippet måtte jeg gjøre følgende dersom jeg skulle ringe privat, f eks å gi en kort beskjed: Gå fra pulten, ta heisen ned flere etasjer, gå ut i vestibylen der det faktisk var to myntautomater (virker jo helt avleggs nå, men det var mindre enn 20 år siden, for oss som synes at 20 år ikke er så veldig lenge). Fram med to kroner, ringe, og så gå opp igjen. Var det opptatt dit man skulle ringe, måtte man ta turen en gang til.

Jeg iler dog med å legge til at ingen fulgte disse antikverte reglene, som hang igjen fra en svunnen tid.

Selvsagt kunne man ikke sitte og skravle i lange baner i arbeidstiden, men når man har den type jobb er det helt uproblematisk at man innimellom utfører private ærender per telefon.

I min nåværende jobb er det intet forbud mot fb (som jeg forøbrig ikke er på) eller internett forøvrig, men det sier seg selv at man ikke har en særlig lang karriere i firmaet hvis man gir seg hen til for mye utenom jobben, hva enten det er sosiale media eller skravling med kolleger. For vi blir målt på det vi presterer (dvs det som kan faktureres kunder). Og da nytter det ikke å bare tulle, selv om litt "tull" er uproblematisk.

''(virker jo helt avleggs nå, men det var mindre enn 20 år siden, for oss som synes at 20 år ikke er så veldig lenge).''

Vi var i familieselskap nå i høst, og jeg refererte til noe som skjedde fro tjue år siden, da jeg og mannen akkurat hadde blitt sammen. Min mor fikk bortimot sjokk da hun skjønte at jeg hadde vært voksen i tjue år! Hun syntes ikke det var SÅ lenge siden han kom inn i familien, og det synes vel egentlig ikke jeg heller ;-)

Jeg har veldig mange minner fra begynnelsen av 90-tallet som virker mye nærere enn tjue år (dårlig setning, men du skjønner hva jeg mener)!

[tonie]

Samme her.

Heldige oss;)

[morsan]

''(virker jo helt avleggs nå, men det var mindre enn 20 år siden, for oss som synes at 20 år ikke er så veldig lenge).''

Vi var i familieselskap nå i høst, og jeg refererte til noe som skjedde fro tjue år siden, da jeg og mannen akkurat hadde blitt sammen. Min mor fikk bortimot sjokk da hun skjønte at jeg hadde vært voksen i tjue år! Hun syntes ikke det var SÅ lenge siden han kom inn i familien, og det synes vel egentlig ikke jeg heller ;-)

Jeg har veldig mange minner fra begynnelsen av 90-tallet som virker mye nærere enn tjue år (dårlig setning, men du skjønner hva jeg mener)!

Jeg skjønner akkurat hva du mener! :-)

Før i tida syntes vi jo at det som skjedde for 20 år siden var fryktelig lenge siden, og plustelig så gjelder det hendelser som skjedde i voksen alder. Rart det der.

[Mrs. Wallace]

Kanskje dette bare er nåtidens svar på "unge krever å få lov til å ta private telefonsamtaler fra kontorpulten" ;-)

Da jeg begynte i min første jobb som nyutdannet, sto det i personalhåndboka at vi ikke kunne ringe private telefonsamtaler fra kontoret. Dette var neppe begrunnet i tidsbruken som sådan, men i at telefon fra gammelt av var ansett som noe veldig dyrt og nesten litt luksuspreget.

Så i prinsippet måtte jeg gjøre følgende dersom jeg skulle ringe privat, f eks å gi en kort beskjed: Gå fra pulten, ta heisen ned flere etasjer, gå ut i vestibylen der det faktisk var to myntautomater (virker jo helt avleggs nå, men det var mindre enn 20 år siden, for oss som synes at 20 år ikke er så veldig lenge). Fram med to kroner, ringe, og så gå opp igjen. Var det opptatt dit man skulle ringe, måtte man ta turen en gang til.

Jeg iler dog med å legge til at ingen fulgte disse antikverte reglene, som hang igjen fra en svunnen tid.

Selvsagt kunne man ikke sitte og skravle i lange baner i arbeidstiden, men når man har den type jobb er det helt uproblematisk at man innimellom utfører private ærender per telefon.

I min nåværende jobb er det intet forbud mot fb (som jeg forøbrig ikke er på) eller internett forøvrig, men det sier seg selv at man ikke har en særlig lang karriere i firmaet hvis man gir seg hen til for mye utenom jobben, hva enten det er sosiale media eller skravling med kolleger. For vi blir målt på det vi presterer (dvs det som kan faktureres kunder). Og da nytter det ikke å bare tulle, selv om litt "tull" er uproblematisk.

''men det sier seg selv at man ikke har en særlig lang karriere i firmaet hvis man gir seg hen til for mye utenom jobben, hva enten det er sosiale media eller skravling med kolleger. For vi blir målt på det vi presterer ''

Nemlig. Og i jobber hvor man måles på sånne måter, er det uinteressant med forbud mot spesifikke sosiale medier el.l.