Skrive egenbiografi....men passer det seg??

[Gjest blir dette en bok.....]

Vil skrive bok med innhold av selvopplevde ting som begynner i barndommen. I dag vil jeg kalle det skjult omsorgssvikt. Føler liksom at det egentlig ikke skal prates om fordi mange opplever mye verre ting. I den skjulte omsorgssvikten ligger manglende trygghet, foreldre som festet, drakk og kranglet mye (de er ikke alkoholikere). Var vitne til utroskap, svik og manglende oppfølging av meg som barn både i skole og privat. Jeg var mye alene hjemme om natten, noe som førte til store angstproblemer hos meg som barn. Jeg ble sendt bort i ferier til familie jeg ikke kjente særlig til. Jeg ble ikke sett av min far hele oppveksten verken når jeg gjorde gode ting eller slemme ting. Han ydmyket meg ved å fortelle høyt til andre at jeg var nættevæter. Han brukte å kjøre tur med meg på kaia, og kjørte nært kanten for å skremme meg, selv lo han av dette.

Jeg er voksen nå og relasjonen er svært dårlig og ingen kontakt med mine foreldre. De gir meg skylden for alt som er galt. Har nevnt dette med barndommens sår og de håner meg for jeg er så utakknemlig. Ingen erkjennelse/anger eller unskyldning å spore Jeg har hatt problemer med å føre en dialog med dem fordi de tar alt som kritikk og sparer på dette. De sier at de har svelget nok kameler da jeg har uttrykt min frustrasjon over at de har så lite interesse for meg som datter og sine barnebarn. Min far har fått to barn utenom ekteskapet og mine to helbrødre er narkomane. Min mor tåler alt i fra mine brødre og min far, men jeg får ikke lov å ytre mine frustrasjoner. da blir jeg utestengt og har vært det i år av mitt liv.......kanskje er det begynnelsen på en bok....kanskje kan det være terapi for meg.

Har vært hos psykolog, men jeg klarer ikke slutte å tenke på at jeg ikke har blitt sett, hørt eller forstått som barn eller voksen. Jeg vil videre i livet og lurer på om en bok kan gi meg roen ved å få klarhet i mine opplevelser som menneske. Foreldrene mine ønsker ikke rydde opp noe som helts, og har sagt i fra at det er bare å legge familiesituasjonen dø.

Så derfor folkens, er det dum ide å skrive bok? er det reelt nok eller bør jeg bare godta at jeg har opplevet det slik i fra barndommen av?

[Gjest Også en historie]

Vi er nok flere som kunne tenkt oss å skrive bok om vår oppvekst. Jeg har kanskje vært heldig fordi jeg har et godt forhold til min familie i dag.

Du bør tenke igjennom hvilken bok du vil skrive, en roman eller enn sann historie? Kanskje kan du få hjelp av et forlag. Sende en e-post til de. Foreksempel hos Juritzen.

Lykke til.

[frosken]

Dersom du ønsker å få boka utgitt, bør du sannsynligvis drøfte ideen din med et forlag på forhånd. Det sies at det er vanskelig å få utgitt denne typen erfaringsbøker, da det skrives mange av dem.

[Gjest sikkert lurt]

Kanskje du trenger flere terapitimer?

Å skrive av seg har sikkert også terapeutisk virkning, uavhengig av om det blir en bok av det...

[cabret]

Støtter frosken - det er svært vanskelig å få utgitt slike memoarer, uansett hvor sterk historien er. Problemet er at de ofte oppfattes som for private; det kreves en svært god penn og en viss distanse for at erfaringene skal kunne omdannes til noe som oppfattes som allmenngyldig og/eller har litterær verdi.

For deg kan det imidlertid ha stor terapeutisk verdi å skrive din historie - og ikke minst å ha en dialog om det du har skrevet, med en terapeut. Lykke til!

[XbellaX]

Skal du skrive så må du ha bearbeidet deg ferdig med temaet/temaene, dette for å få den nødvendige oversikten og avstanden (og innsikten) du trenger for å skrive denne typen bøker. Du bør og tenke igjennom mulige konsekvenser av å skrive og utgi boken, samt være istand til å skrive en bok som berører flere enn kun deg, mao -hvem er målgruppen din og hvordan fenger du dem. Kontakt ulike forlag for å få tips og hør med dem om de har veiledere du kan jobbe med. Gode bøker som er velskrevet er det alltid plass til og mener du at du kan klare dette så hvorfor ikke.

[PieLill]

Hva ønsker du å oppnå med en slik bok og hvem ønsker du å nå, om du tenker på utgivelse? Hevn, å endelig bli hørt, påpeke et lite omtalt problem, peke på løsninger, skape debatt eller noe annet?

Om du skriver ut fra bitterhet, vil du lett kunne trette ut leserne allerede i det første kapittelet.

Med en slik selvopplevd historie kan det være stort sprik mellom hva du opplever som vesentlig kontra forlaget/leseren. Hvordan vil du takle en forleggers kritiske innvendinger mot det du skriver.

Bordet fanger. Skriver du en slik bok og får den utgitt, vil 'din historie' bli 'låst' i det du har skrevet. Som regel forandrer vi vår historie og vår forståelse av ting vi har opplevd med årene. Da kan det være en belastning å ha annonsert at slik var det.

En annen ting å ha i bakhodet er hva utgivelse av en slik bok vil gjøre med deg sosialt og i jobbsammenheng. Hvordan vil du f.eks. takle at sjefen eller kollegaer leste boken? Hvordan vil det få deg til å fremstå? Kan du ende opp som riksoffer?

Å skrive kan være en god idé. Men skal man utgi noe slikt i bokform bør man ta seg veldig god tid og la stoffet modnes.

mvh

[tzatziki1365380058]

Hva ønsker du å oppnå med en slik bok og hvem ønsker du å nå, om du tenker på utgivelse? Hevn, å endelig bli hørt, påpeke et lite omtalt problem, peke på løsninger, skape debatt eller noe annet?

Om du skriver ut fra bitterhet, vil du lett kunne trette ut leserne allerede i det første kapittelet.

Med en slik selvopplevd historie kan det være stort sprik mellom hva du opplever som vesentlig kontra forlaget/leseren. Hvordan vil du takle en forleggers kritiske innvendinger mot det du skriver.

Bordet fanger. Skriver du en slik bok og får den utgitt, vil 'din historie' bli 'låst' i det du har skrevet. Som regel forandrer vi vår historie og vår forståelse av ting vi har opplevd med årene. Da kan det være en belastning å ha annonsert at slik var det.

En annen ting å ha i bakhodet er hva utgivelse av en slik bok vil gjøre med deg sosialt og i jobbsammenheng. Hvordan vil du f.eks. takle at sjefen eller kollegaer leste boken? Hvordan vil det få deg til å fremstå? Kan du ende opp som riksoffer?

Å skrive kan være en god idé. Men skal man utgi noe slikt i bokform bør man ta seg veldig god tid og la stoffet modnes.

mvh

Veldig, veldig gode poeng!!

[Lillemus]

Terapi for deg, men vil det interessere andre? Kanskje du i første omgang skal skrive for deg selv og så evt. få et forlag til å se på det, om de tror det kan være noe å gi ut.