Har du mange venner?

[Gjest Bipolar58]

Føler meg antisosial som har 4 venner men 50 bekjentskaper.

[Katt-ja]

Nei, jeg har ikke mange venner - hvis man definerer det ut fra om jeg er sammen med folk på fritiden. Jeg anser jo mine kolleger som venner, men treffer dem ikke på fritiden - sånn fordi de fleste har nok med sine egne travle liv (familier).

[100%ull]

.

Jeg har ingen venner eller venninner ...men har familie og en drøss med bekjentskaper...og er fornøyd med det... =)

Jeg vil ha det sånn... =)

[Gjest prust]

Synes ikke du har få venner. Det kan av og til være litt vanskelig å sette grenser mellom nære venner og bekjentskaper, og også hvor en plasserer kollegaer som en kjenner godt.

Jeg har vel 7-8 nære venninner. Har 3 gode kamerater og. Har mange bekjentskaper, vet ikke hvor mange.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg har bare noen få skikkelig nære venninner og mange bekjentskaper. Venner til mannen min er mine venner, men de er ikke nære for meg. Et par av mine kollegaer kan jeg nå nesten begynne å kalle venner.

[Lillemus]

Har noen få, nære venner og flere bekjentskaper som jeg er på nikk og hils med og kan veksle noen ord med, men som jeg ikke omgås med. Trives sånn. )

[Gjest Shilapila]

Jeg vet ikke hvor grensen går mellom å snakke om venn, kamerat eller bekjentskap. Jeg omtaler mange som venner som er bekjente. Hvis jeg blir invitert til noens hjem sier jeg at jeg skal til en venn/venninne, men kanskje er dette bekjente.

Jeg omtaler aldri noen som en bekjent uten at det er noen langt ut i periferien i min omgangskrets.

[Gjest Melis36]

Jeg har 4 gode venner som jeg trefer nå og da,men har mange bekjentskaper,men de drikker jeg ikke kaffe med. Så du er ikke alene om å ha få venner,men gode venner.

[Gjest ambrose]

Jeg synes ikke det er lite.

[Gjest Hilio]

Jeg har ingen venner, og ingen bekjentskaper.

[Gjest Bipolar58]

Jeg har ingen venner, og ingen bekjentskaper.

Har du familie eller kolleger?

Føler du deg asosial,det gjør jeg,og det plager meg.

Skal jeg bare tenke på meg selv,eller også andre som trenger selskap?Jeg er uføretrygdet.

[Gjest Bipolar58]

Jeg vet ikke hvor grensen går mellom å snakke om venn, kamerat eller bekjentskap. Jeg omtaler mange som venner som er bekjente. Hvis jeg blir invitert til noens hjem sier jeg at jeg skal til en venn/venninne, men kanskje er dette bekjente.

Jeg omtaler aldri noen som en bekjent uten at det er noen langt ut i periferien i min omgangskrets.

Hvis de har vært hjemme hos deg mer en 2 ganger,er det dine venner.Dere har vært på byen sammen,og har reist på ferie eller hyttetur sammen.

Har du aldri gjort dette med noen,har du ingen venner,bare bjekjentskaper og kolleger.

[Gjest Shilapila]

Hvis de har vært hjemme hos deg mer en 2 ganger,er det dine venner.Dere har vært på byen sammen,og har reist på ferie eller hyttetur sammen.

Har du aldri gjort dette med noen,har du ingen venner,bare bjekjentskaper og kolleger.

Det er mange som jeg har reist på ferie sammen med og/eller reist på byen sammen med, men de har aldri vært i mitt hjem. Det er også mange som jeg har vært invitert hjem til flere ganger uten at de har kommet til meg.

Jeg bor alene og har ikke den plassen som mange andre har til å holde selskaper. I tillegg er jeg rett og slett lite flink å invitere andre på middag og lignende enn mine nærmeste.

Dette plager meg aldri. Jeg omtaler de som venner som jeg liker.