Journal

[Gjest Vil ha det slettet]

Hvorfor er det da så viktig?

Det er ikke viktig for deg å vite ;-)

[Gjest Forsikringssak]

Du får ikke slettet noe i journalen, og det kan man brenne seg skikkelig på. Det er skremmende hvordan legene skriver i journalen uten å informere først. For det er skremmende mange som kan få tilgang.

Blir du skadet og har krav på erstatning, så krever forsikringsselskapet å få utskrift. Og gjett om de vrir alt til sin fordel. Hyrer du advokat til å hjelpe deg, så skal hn også ha journalen. Og det samme med NAV.

Jeg har sluttet helt å betro meg til legen min. Har jeg psykiske problemer, så holder jeg det for meg selv.

[Gjest snoking]

''Det tror jeg ikke man skal føle seg for sikker på.''

Det tror jeg du kan føle deg 100% sikker på, og du bør slå deg til ro med det. Tviler på at brudd på nasjonale retningslinjer og all elementær sannsynlighetsberegning skulle sammenfalle og slå ut i din disfavør samtidig.

Kan ikke uttale meg om hva som evt bør slettes i din journal, men ikke spekuler i at dette kommer på avveie til dine barn eller andre som ikke har en behandlerrolle, sannsynligheten er mikroskopisk

Snoking i journaler er et stort problem. Og oppdages neppe uten at du som pasient ber om opplysninger om hvem som har sett i din journal, og at dette da er elektronisk logget.

[Gjest nygammel]

Jeg synes du er naiv nå. Jeg har sluttet med å være naiv.

La oss si du kommer til legen med en depresjon/søvnvansker og ønsker sovetabletter eller beroligende en kort periode, men så begynner legen og spørre deg om ting du ikke har tenkt å snakke om, du synes du må svare og så havner det hele i journalen? Ting man gjerne bare betror en nær venninne. Hva har slikt i en journal å gjøre hvis vedkommende ellers er frisk? Det blir jo bare en slags "Seoghør" opplysning legen aldri vil kunne bruke til noe senere og da trenger det heller ikke stå der.

Man skal nemlig aldri føle seg for trygg på at uvedkommende aldri leser det som står der.

Nei, jeg er ikke naiv, jeg er bare ikke så veldig nøye på slikt. Har nemlig innsett at jeg ikke er verdens midtpunkt, og hvem jeg har et vanskelig forhold til eller hva jeg har opplevd av vondt i livet er svært lite interessant for 99,99% av ikke bare verdens befolkning, men også nabolagets.

F.eks. er en person som var ute etter meg hele oppveksten nå lege ved poliklinikken jeg var pasient ved. Det står sikkert en usaklig biopplysning om meg i journalen min også. Hva så om h*n snoker? H*n har for det første sannsynligvis vært gjennom et og annet selv. For det andre er det revnende likegyldig hva den personen tenker og tror han vet om meg og min fortid. Jeg har ingenting å skamme meg over.

Forøvrig har jeg selv i min jobb tilgang til diverse informasjon om mange naboer og bekjente såvel som kjendiser, men jeg har nok å gjøre på jobb og har ingen interesse av å snoke. Hva skal jeg med de opplysningene?

Og hvis den nye legekjæresten min jobbet ved avdelingen, hadde jeg også slappet heeeelt av. Uansett hva som står, og hvorvidt det er sant eller ikke. Snoker han må han takle det som står der, uansett vil jeg ikke være sammen med noen som ikke tar meg for den jeg er i dag

[frosken]

Kan du ikke starte med å få en kopi av din egen journal slik at du finner ut om det står noe der som gir deg grunn til bekymring. Det at leger _kan_ journalføre ting, innebærer ikke at de faktisk gjør det. Særlig fastlegens journal er ofte svært kortfattet.

(Jeg har en ryggspesialist som er god på kortfattede journalnotater. Det kan f.eks. stå "9.1.2012 Samtale" - og ingenting mer. )

[Gjest snoking]

Jeg er helt enig med deg. Og faktisk burde det være en selvfølge at vi som pasienter får lese journalen, enten at legen sier høyt hva han skriver inn eller at vi fikk en utskrift. Jeg har også opplevd at det har stått helt feil ting. I tillegg kan ting godt misforståes. Spesielt psykiske ting.

[Gjest Vil ha det slettet.]

Kan du ikke starte med å få en kopi av din egen journal slik at du finner ut om det står noe der som gir deg grunn til bekymring. Det at leger _kan_ journalføre ting, innebærer ikke at de faktisk gjør det. Særlig fastlegens journal er ofte svært kortfattet.

(Jeg har en ryggspesialist som er god på kortfattede journalnotater. Det kan f.eks. stå "9.1.2012 Samtale" - og ingenting mer. )

Jeg skal be om kopi ja og her var det også legen som dro ut av meg opplysninger jeg ikke hadde tenkt å snakke om. Det er ikke alvorlige ting, men det er en slags seoghør opplysninger som jeg ikke vil ha spredd.

[Gjest snoking]

Nei, jeg er ikke naiv, jeg er bare ikke så veldig nøye på slikt. Har nemlig innsett at jeg ikke er verdens midtpunkt, og hvem jeg har et vanskelig forhold til eller hva jeg har opplevd av vondt i livet er svært lite interessant for 99,99% av ikke bare verdens befolkning, men også nabolagets.

F.eks. er en person som var ute etter meg hele oppveksten nå lege ved poliklinikken jeg var pasient ved. Det står sikkert en usaklig biopplysning om meg i journalen min også. Hva så om h*n snoker? H*n har for det første sannsynligvis vært gjennom et og annet selv. For det andre er det revnende likegyldig hva den personen tenker og tror han vet om meg og min fortid. Jeg har ingenting å skamme meg over.

Forøvrig har jeg selv i min jobb tilgang til diverse informasjon om mange naboer og bekjente såvel som kjendiser, men jeg har nok å gjøre på jobb og har ingen interesse av å snoke. Hva skal jeg med de opplysningene?

Og hvis den nye legekjæresten min jobbet ved avdelingen, hadde jeg også slappet heeeelt av. Uansett hva som står, og hvorvidt det er sant eller ikke. Snoker han må han takle det som står der, uansett vil jeg ikke være sammen med noen som ikke tar meg for den jeg er i dag

Problemet er at snoking er mulig. Det burde være fysisk sperre slik at kun de som har behov for lese journalen. Helsetjenester slås også sammen og blir større og større med håp om et journalsystem. Dette øker også faren for at noen jeg kjenner kan lese min journal helt uten at de har behov for det.

[Gjest snoking]

Ikke bli hysterisk. Alle leger har ikke tilgang til alle journaler. De legene som jobber med DIN sak har tilgang, ikke alle andre.

Her tror jeg du tar feil.

[frosken]

''Så det er et valg du må ta, vær hysterisk og bekymre deg eller kons på å bli frisk og bedre''

Takk, men jeg frisk:) Jeg visste ikke at leger brukte journaler som om det skulle vært se og hør.

Ja, det er et valg jeg må ta og jeg velger og få akkurat den biten slettet, siden det ikke har noen relevans for helsa mi. Skal si det til fastlegen neste gang jeg skal dit.

''Ja, det er et valg jeg må ta og jeg velger og få akkurat den biten slettet, siden det ikke har noen relevans for helsa mi. Skal si det til fastlegen neste gang jeg skal dit.''

Legene får ikke til å bare slette opplysninger i en journal. Teksten blir "låst" når den først er kommet inn i journalen. Det gjelder helt særegne regler for hva som skal til og prosedyren rundt sletting.

Det foregikk forøvrig mye mer journalsnoking før i tiden enn det gjør nå, fordi man nå legger igjen elektroniske spor ved å gå inn i en journal. Før kunne ansatte få tak i papirjournaler de ikke hadde behov for innsyn i, men nå vil det fremkomme tydelig om de har forsøkt å snoke, og flere har mistet jobbene sine som følge av det.

[frosken]

Jeg skal be om kopi ja og her var det også legen som dro ut av meg opplysninger jeg ikke hadde tenkt å snakke om. Det er ikke alvorlige ting, men det er en slags seoghør opplysninger som jeg ikke vil ha spredd.

Jeg tror ikke du skal ta for gitt at dette står i journalen.

[Gjest Vil ha det slettet]

Nei, jeg er ikke naiv, jeg er bare ikke så veldig nøye på slikt. Har nemlig innsett at jeg ikke er verdens midtpunkt, og hvem jeg har et vanskelig forhold til eller hva jeg har opplevd av vondt i livet er svært lite interessant for 99,99% av ikke bare verdens befolkning, men også nabolagets.

F.eks. er en person som var ute etter meg hele oppveksten nå lege ved poliklinikken jeg var pasient ved. Det står sikkert en usaklig biopplysning om meg i journalen min også. Hva så om h*n snoker? H*n har for det første sannsynligvis vært gjennom et og annet selv. For det andre er det revnende likegyldig hva den personen tenker og tror han vet om meg og min fortid. Jeg har ingenting å skamme meg over.

Forøvrig har jeg selv i min jobb tilgang til diverse informasjon om mange naboer og bekjente såvel som kjendiser, men jeg har nok å gjøre på jobb og har ingen interesse av å snoke. Hva skal jeg med de opplysningene?

Og hvis den nye legekjæresten min jobbet ved avdelingen, hadde jeg også slappet heeeelt av. Uansett hva som står, og hvorvidt det er sant eller ikke. Snoker han må han takle det som står der, uansett vil jeg ikke være sammen med noen som ikke tar meg for den jeg er i dag

Og siden du ikke bryr deg om det eller har noe å skamme seg for, mener du alle skal være like perfekte som deg?

[Madelenemie]

Hei!

Hva er det du mener som skrives i journaler?

jeg trodde egentlig ikke det ble skrevet mye i journaler da de har jo så mye å gjøre.

Men jeg har lurt på hva som skjer med alt jeg skriver som min psykiater printer ut og tar med i bunker, blir dette lagt ved journalen har jeg lurt på nå?

Det er vel uansett ganske greit og ikke noe en trenger henge seg slik opp i, for det er jo ikke mulig for uvedkommende å lese.

[Gjest snoking]

''Ja, det er et valg jeg må ta og jeg velger og få akkurat den biten slettet, siden det ikke har noen relevans for helsa mi. Skal si det til fastlegen neste gang jeg skal dit.''

Legene får ikke til å bare slette opplysninger i en journal. Teksten blir "låst" når den først er kommet inn i journalen. Det gjelder helt særegne regler for hva som skal til og prosedyren rundt sletting.

Det foregikk forøvrig mye mer journalsnoking før i tiden enn det gjør nå, fordi man nå legger igjen elektroniske spor ved å gå inn i en journal. Før kunne ansatte få tak i papirjournaler de ikke hadde behov for innsyn i, men nå vil det fremkomme tydelig om de har forsøkt å snoke, og flere har mistet jobbene sine som følge av det.

Jeg vil tro at svært få blir tatt, da jeg vil tro at det må være pasienten som etterspør om hvem som har lest journalen. De færreste gjør vel det.

[frosken]

Jeg vil tro at svært få blir tatt, da jeg vil tro at det må være pasienten som etterspør om hvem som har lest journalen. De færreste gjør vel det.

Jeg jobber ikke på sykehus, men har den senere tid erfart at sykehusansatte er svært tilbakeholdne med å gå inn i journaler uten at de har en klar grunn til å gjøre det.

[Gjest cvsfas]

Jeg vil tro at svært få blir tatt, da jeg vil tro at det må være pasienten som etterspør om hvem som har lest journalen. De færreste gjør vel det.

Andre ansatte kan stusse og melde fra. Du aner ikke hvor mye angiveri og drama det kan være på kvinnearbeidsplasser. Har sett litt av hvert. Hender nok lojaliteten ikke er til kollegaer, men mest til sine egne behov, ledelsen eller til brukerne. Det siste er jo bra.

[Madelenemie]

Det tror jeg ikke man skal føle seg for sikker på.

Hei!

Jeg ble selv overrasket over hvor strengt det er.

Da min psykiater skulle hente noe fra min jornal fra et annet sykehus måtte hun vist ha min tillatelse, selv om det var fra hennes egen journal da hun jobbet der.

Da jeg skulle gå i gjennom en journal fra jeg var barn med en psykiater, fikk jeg ikke innsyn i noe annet enn det som handlet konkret om meg, ingenting om mine foreldre.

Dumt for meg, fint for dem.

[Gjest Slik det er]

Jeg vil tro at svært få blir tatt, da jeg vil tro at det må være pasienten som etterspør om hvem som har lest journalen. De færreste gjør vel det.

Det blir loggført, hvem som er inne å leser journaler og dette blir sjekket.

[Gjest Slik det er]

Her tror jeg du tar feil.

Ja men da sier vi det. Er man paranoid så er man paranoid.

[Gjest nygammel]

Jeg er helt enig med deg. Og faktisk burde det være en selvfølge at vi som pasienter får lese journalen, enten at legen sier høyt hva han skriver inn eller at vi fikk en utskrift. Jeg har også opplevd at det har stått helt feil ting. I tillegg kan ting godt misforståes. Spesielt psykiske ting.

Du har da rett til innsyn i journal.