Terapi - ikke for "pyser"?

[Gjest meibi]

det har jeg tenkt på noen ganger. Hva om folk ikke tåler det? Er man ikke moden for terapi da, eller hur? Noen avslutter kanskje pga dette også?

[nitty-gritty]

Hva mener du med "ikke taaler"?

[Bella Dotte]

Åååå... Jeg mener veldig sterkt om dette! Jeg var "overmoden" for terapi da jeg begynte, men jeg syntes det var tøft til å begynne med, men det var fordi min første psykolog var en veldig ung mann som var helt forskjellig fra meg. Han var flink og mild og støttende, men også superstreng på grenser, og distansert. Etter det har jeg hatt ihvertfall tre psykologer som har vært ganske dårlige, jeg vil fremheve den plaprete drankeren, den grinete gamle mannen og den slemme snobben. Nå har jeg en vidunderlig snill og varm og nær og uredd og ydmyk og omsorgsfull og morsom psykolog (jeg blir varm og myk i magen av å skrive dette) som jeg samarbeider aldeles utmerket med. Det er slett ikke vondt å snakke om vonde ting med ham. Det er faktisk bare helt herlig.

[Gjest Psyk av alt]

ja, det er tøft.

Skal til psykolog i dag og har gruet meg siden i går. Jeg føler meg helt tygd og spytta ut, er deprimert og oppgitt.

og jeg vet nøyaktig hva psykologen kommer til å si, det er nesten slik at jeg ikke hadde behøvd å dra.

Jeg kommer til å få beskjed om at nå får jeg bare tørre å leve. At hun forstår at jeg er redd, men at den eneste som kan få ting til å endre seg nå er meg selv.

Hun kommer også til å si at jeg selv, ubevisst eller bevisst, skaper meg selv utmattet og deprimert fordi jeg er redd for livet.

[Madelenemie]

Hei!

jeg hadde en hyggelig prat med en lege en gang han mente at DPS ikke var noe sted for meg da han mente at,

" den skal være sterk som skal grave i fortiden".

Jeg har tenkt på etter en del erfaring at han nok hadde rett, jeg ville imidlertid kun ha svar på hva som var "feil" med meg og ikke noen gravign i min fortid. Min psykiater graver aldri, min psykiater sier vi bruker timene på det som er viktig for meg, hun har inegn agenda.

Men slike som graver i fortiden fins, de er ikke for meg, og gjør de slikt får de jammen ta seg fri og ta i mot menneske hvis det bryter samme. (håper du sklønner hva jeg mener)

[EnolaGay]

Hei!

jeg hadde en hyggelig prat med en lege en gang han mente at DPS ikke var noe sted for meg da han mente at,

" den skal være sterk som skal grave i fortiden".

Jeg har tenkt på etter en del erfaring at han nok hadde rett, jeg ville imidlertid kun ha svar på hva som var "feil" med meg og ikke noen gravign i min fortid. Min psykiater graver aldri, min psykiater sier vi bruker timene på det som er viktig for meg, hun har inegn agenda.

Men slike som graver i fortiden fins, de er ikke for meg, og gjør de slikt får de jammen ta seg fri og ta i mot menneske hvis det bryter samme. (håper du sklønner hva jeg mener)

Din psykiater er klok. Det var noen som skulle hjelpe meg som grov i fortiden min. En person som overhodet ikke har myndighet til å gjøre noe slikt eller har behov for å vite om det. Og jeg kom meg aldri helt opp igjen etter det.

Jeg gikk i terapi hos en ordentlig psykolog i to år etterpå og nå er det sendt søknad om uføretrygd. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan det ville sett iut om det der ikke hadde skjedd.

[Madelenemie]

Din psykiater er klok. Det var noen som skulle hjelpe meg som grov i fortiden min. En person som overhodet ikke har myndighet til å gjøre noe slikt eller har behov for å vite om det. Og jeg kom meg aldri helt opp igjen etter det.

Jeg gikk i terapi hos en ordentlig psykolog i to år etterpå og nå er det sendt søknad om uføretrygd. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan det ville sett iut om det der ikke hadde skjedd.

Hei!

Ja jeg skjønner.

Dette tar jeg med meg.

Ja min psykiater er klok, men den legen, som jeg forresten vil ha til fastlege, men som bare har 900 psienter og ikke vil ha flere, er også en klok mann.

Jeg syns ofte de antroposofiske legene har et godt helhetssyn på mennesker. Men det bør være balansert og ikke ekstremt egentlig.

Håper du har det bedre nå ?

[Madelenemie]

Åååå... Jeg mener veldig sterkt om dette! Jeg var "overmoden" for terapi da jeg begynte, men jeg syntes det var tøft til å begynne med, men det var fordi min første psykolog var en veldig ung mann som var helt forskjellig fra meg. Han var flink og mild og støttende, men også superstreng på grenser, og distansert. Etter det har jeg hatt ihvertfall tre psykologer som har vært ganske dårlige, jeg vil fremheve den plaprete drankeren, den grinete gamle mannen og den slemme snobben. Nå har jeg en vidunderlig snill og varm og nær og uredd og ydmyk og omsorgsfull og morsom psykolog (jeg blir varm og myk i magen av å skrive dette) som jeg samarbeider aldeles utmerket med. Det er slett ikke vondt å snakke om vonde ting med ham. Det er faktisk bare helt herlig.

Hei!

Hvorfor var det tøft å begynne i terapi?

Jeg bare skrev jeg, fikk svar og av og til fikk jeg et spørsmål, men ikke så ofte.

[EnolaGay]

Hei!

Ja jeg skjønner.

Dette tar jeg med meg.

Ja min psykiater er klok, men den legen, som jeg forresten vil ha til fastlege, men som bare har 900 psienter og ikke vil ha flere, er også en klok mann.

Jeg syns ofte de antroposofiske legene har et godt helhetssyn på mennesker. Men det bør være balansert og ikke ekstremt egentlig.

Håper du har det bedre nå ?

Ja jeg har det. Men jeg må jobbe hardt for ikke å være bitter og for å se at disse merkelappene jeg har fått her og der, slett ikke er definisjonen av meg. De er like mye arbeidsredskaper for noen andre i et samfunn der ting må begrunnes. Og om hundre år er lappene borte, om tusen år er samfunnet som laget dem også vekk!

Ingen grunn til å være bekymret for ryktet sitt med andre ord! :0D

[Madelenemie]

Ja jeg har det. Men jeg må jobbe hardt for ikke å være bitter og for å se at disse merkelappene jeg har fått her og der, slett ikke er definisjonen av meg. De er like mye arbeidsredskaper for noen andre i et samfunn der ting må begrunnes. Og om hundre år er lappene borte, om tusen år er samfunnet som laget dem også vekk!

Ingen grunn til å være bekymret for ryktet sitt med andre ord! :0D

Hei!

til det med ryktet sitt :) er jeg helt enig.

tenker ofte på det når det skrives om journalnotater osv...her inne.

tenker på mars og magnetskjold og hvem bryr seg om det en gang i fremtiden, dessuten hvis mine barn trenger gjennomgå min journal for å få svar på sin merkelige mamma, så er de velkomne, alt som hjelper dem, hjelper meg

Alvorlig: siden du har uføretrugd, tenker du beholde den? Føler du ikke at du MÅ ut i jobb? Jeg har mest lyst til å bare skrive og tegne barnebøker, men tørr ikke for redd for å ikke klare å leve av det redd for være/bli belastning for samfunnet, men noen ganger tenker at jeg tenker dumt for egentlig har jeg klart meg bra med mine begrensinger bare lurer.

[Bella Dotte]

Hei!

Hvorfor var det tøft å begynne i terapi?

Jeg bare skrev jeg, fikk svar og av og til fikk jeg et spørsmål, men ikke så ofte.

Han var fra beste vestkant (eller enda bedre) mens jeg har en mer lurvete bakgrunn. Jeg måtte - eller syntes jeg måtte - "skjerpe meg", snakke "penere" og rette meg opp når jeg snakket med ham. Han fikk meg også til å bli mer oppmerksom på følelsene mine, og det var jeg slett ikke foreredt på, hvor sterkt det ville bli, og han hadde ingen måte å "møte" dem sånn som jeg da plutselig fikk et behov for. Istedet "satt han bare der" og jeg hadde det fryktelig vondt. Det var sånn jeg opplevde det. Han fortalte heller ingenting om seg selv, og det syntes jeg var leit, jeg hadde et behov for å "bli kjent med ham". Jeg fikk heller ikke lov å kontakte ham utenom timene bortsett fra om helt formelle ting som bytte av tider ol.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

jeg hadde en hyggelig prat med en lege en gang han mente at DPS ikke var noe sted for meg da han mente at,

" den skal være sterk som skal grave i fortiden".

Jeg har tenkt på etter en del erfaring at han nok hadde rett, jeg ville imidlertid kun ha svar på hva som var "feil" med meg og ikke noen gravign i min fortid. Min psykiater graver aldri, min psykiater sier vi bruker timene på det som er viktig for meg, hun har inegn agenda.

Men slike som graver i fortiden fins, de er ikke for meg, og gjør de slikt får de jammen ta seg fri og ta i mot menneske hvis det bryter samme. (håper du sklønner hva jeg mener)

Jeg skjønner godt hva du mener.

Jeg har gravd og gravd. Helt ned i det dypeste dype og vet nå hva jeg består av, hvorfor jeg er som jeg er, hvorfor ting ble som de ble og hva jeg må gjøre videre.

Da jeg var nede i dypet i terapien var min psykolog der 100%.

Hun mente da jeg måtte gå til henne 3 gng pr uke, nettopp fordi jeg var på bunnen og gravde i dritten og vendte alle stener.

Går nå en gng pr uke. Har nettopp kommet derfra, timen ble akkurat som forventet, men jeg føler meg myyye bedre. Har fått en energi insprøytning.

Hun har friskmeldt meg, slik jeg føler meg nå (bedriten) er motstand mot å leve livet. Hun nevnte at jeg aldri kom til å få en forespørsel om uføretrygd fra henne.

Så nå er det bare å brette opp armene, reise kjerringa, trosse alle symptomer og komme seg ut i en skikkelig jobb. Ugh. Svett.

[Gjest meibi]

Hva mener du med "ikke taaler"?

At det gjør for vondt, blir for tøft, at en ikke fungerer som en skal i hverdagen pga det.

[Gjest Psyk av alt]

Din psykiater er klok. Det var noen som skulle hjelpe meg som grov i fortiden min. En person som overhodet ikke har myndighet til å gjøre noe slikt eller har behov for å vite om det. Og jeg kom meg aldri helt opp igjen etter det.

Jeg gikk i terapi hos en ordentlig psykolog i to år etterpå og nå er det sendt søknad om uføretrygd. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan det ville sett iut om det der ikke hadde skjedd.

Kan jeg få spørre på hvilket grunnlag det blir søkt om uføretrygd? Du behøver selvsagt ikke svare.

kom fra psykologen nå og har fått beskjed om hun aldri vil søke om uføretrygd for meg.

Ikke det at jeg ønsker det, men er i tvil om jeg greier å jobbe 100%.

[Madelenemie]

Han var fra beste vestkant (eller enda bedre) mens jeg har en mer lurvete bakgrunn. Jeg måtte - eller syntes jeg måtte - "skjerpe meg", snakke "penere" og rette meg opp når jeg snakket med ham. Han fikk meg også til å bli mer oppmerksom på følelsene mine, og det var jeg slett ikke foreredt på, hvor sterkt det ville bli, og han hadde ingen måte å "møte" dem sånn som jeg da plutselig fikk et behov for. Istedet "satt han bare der" og jeg hadde det fryktelig vondt. Det var sånn jeg opplevde det. Han fortalte heller ingenting om seg selv, og det syntes jeg var leit, jeg hadde et behov for å "bli kjent med ham". Jeg fikk heller ikke lov å kontakte ham utenom timene bortsett fra om helt formelle ting som bytte av tider ol.

Hei!

Jeg er også fra beste vestkant om du ikke vet det

Jeg har en " venninne" og hennes mann som er det også, de har vokst opp ultraperfekt, det er oppløftende å vite, hun er lege han er psykolog, de tror jeg er flinke. Litt pga av sin gode bakgrunn, de har hyggelig og normale foreldre.

De er ikke som meg, de vet hva man skal si, er sikkert pk, de er opptatt av penger, og seg selv. Da min "venninne fikk vite om min diagnose sendte hun ikke julekort, det kan være tilfeldig, men jeg husket hun sa den sommeren at "jeg har to asperger pasienter og de er ikke som deg", jeg vet ikke hva hun mente med det. Kanskje var det hyggelig ment, til neste jul skal jeg sende henne et julekort.

Og jeg snakket riksmål Bella Dotte. Men det vet du, nå er jeg blitt slurvete med dialekt og gramatikk, og det er deilig.

Du har noen dårlige erfrainger skjønner jeg, jeg har vel kun utelukkende positive, tror jeg har vært heldig der.

[EnolaGay]

Hei!

til det med ryktet sitt :) er jeg helt enig.

tenker ofte på det når det skrives om journalnotater osv...her inne.

tenker på mars og magnetskjold og hvem bryr seg om det en gang i fremtiden, dessuten hvis mine barn trenger gjennomgå min journal for å få svar på sin merkelige mamma, så er de velkomne, alt som hjelper dem, hjelper meg

Alvorlig: siden du har uføretrugd, tenker du beholde den? Føler du ikke at du MÅ ut i jobb? Jeg har mest lyst til å bare skrive og tegne barnebøker, men tørr ikke for redd for å ikke klare å leve av det redd for være/bli belastning for samfunnet, men noen ganger tenker at jeg tenker dumt for egentlig har jeg klart meg bra med mine begrensinger bare lurer.

Jeg vet ikke hva jeg skal svare på det Madde. Spesiellt siden jeg ikke orker en lang diskusjon her inne av folk som har meninger om alt sammen. Dette med trygd.. uten å helt ha forståelse av de prosessene i et langt liv med null omsorg fra noen fra du er et barn. Hva det kan gjøre med deg.

Per i dag tenker jeg at det får være greit. Jeg har ikke krefter til å kjempe to kamper, og i det valget er barna mine viktigst nå. Og jeg nekter å være "min manns eiendom" fordi jeg ikke har egen lønnsinntekt.

Livet er ikke statisk. En dag blir det plass til meg og i mitt liv, og du skriver barnebøker og får priser for det! :0)

[Madelenemie]

Jeg skjønner godt hva du mener.

Jeg har gravd og gravd. Helt ned i det dypeste dype og vet nå hva jeg består av, hvorfor jeg er som jeg er, hvorfor ting ble som de ble og hva jeg må gjøre videre.

Da jeg var nede i dypet i terapien var min psykolog der 100%.

Hun mente da jeg måtte gå til henne 3 gng pr uke, nettopp fordi jeg var på bunnen og gravde i dritten og vendte alle stener.

Går nå en gng pr uke. Har nettopp kommet derfra, timen ble akkurat som forventet, men jeg føler meg myyye bedre. Har fått en energi insprøytning.

Hun har friskmeldt meg, slik jeg føler meg nå (bedriten) er motstand mot å leve livet. Hun nevnte at jeg aldri kom til å få en forespørsel om uføretrygd fra henne.

Så nå er det bare å brette opp armene, reise kjerringa, trosse alle symptomer og komme seg ut i en skikkelig jobb. Ugh. Svett.

Hei!

Så fint å høre at du gravde i fortiden og fikk så bra oppfølging.

Du er jammen flink som bretter opp armene og tenker på jobb

Det er helse i utdanning og jobb jeg er sliten og vet ikke hva jeg klarer, men vil helst tenke ofg føle som deg.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Så fint å høre at du gravde i fortiden og fikk så bra oppfølging.

Du er jammen flink som bretter opp armene og tenker på jobb

Det er helse i utdanning og jobb jeg er sliten og vet ikke hva jeg klarer, men vil helst tenke ofg føle som deg.

Takk, det kan du også klare!

Du er mer en syndromet ditt (klisje, men sant).

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Så fint å høre at du gravde i fortiden og fikk så bra oppfølging.

Du er jammen flink som bretter opp armene og tenker på jobb

Det er helse i utdanning og jobb jeg er sliten og vet ikke hva jeg klarer, men vil helst tenke ofg føle som deg.

På God morgen norge var det en reportasje om en bedrift som kun hadde mennesker med asberger syndrom i full jobb.

Det var tilrettelagt.

Alt er mulig!

[Madelenemie]

Jeg vet ikke hva jeg skal svare på det Madde. Spesiellt siden jeg ikke orker en lang diskusjon her inne av folk som har meninger om alt sammen. Dette med trygd.. uten å helt ha forståelse av de prosessene i et langt liv med null omsorg fra noen fra du er et barn. Hva det kan gjøre med deg.

Per i dag tenker jeg at det får være greit. Jeg har ikke krefter til å kjempe to kamper, og i det valget er barna mine viktigst nå. Og jeg nekter å være "min manns eiendom" fordi jeg ikke har egen lønnsinntekt.

Livet er ikke statisk. En dag blir det plass til meg og i mitt liv, og du skriver barnebøker og får priser for det! :0)

Hei!

Takk.

Jeg skal tenke på det du skriver, jeg har vært inne på tanken før, men ikke satt den systematisk og i rammer på papiret.

Jeg har også klart meg bra, tross omsorgsvikt og utviklingsforstyrrelse, jeg tar mye hensyn til min mann, vil han skal bli glad og stolt og pr av i dag blir han ikke det hvis jeg ikke bruker evnene mine til vanlig lønnsarbeid.

Jeg er trøtt, av å ha asperger syndrom, lydsensitivitet, av å ikke forstå, av å tenke så mye, av barndommen og av alt som er i mitt liv hver dag.jeg har nok med det som er her, me dbarna, men middager, men det lille, likevel stresser og presser jeg meg, og jeg vet jammen ikke om det er verdt det.

Så du er flink som har søkt om uføretrygd du prioriterer det viktigste barn!