Noe jeg ikke forstår

[florista]

Det er noe jeg ikke skjønner og helt klarer å "godta"...

Hvorfor skal man ikke ha rett til å ta sitt eget liv? Mennesker rundt sier at man velger selv, men når man da bestemmer seg for å gjøre det og blir oppdaget skal verden snus opp ned for å "hjelpes"...

Mennesker sier at når mennesker som feks har alvorlige sykdommer og skal dø, så sier de gjerne at "Jeg ønsker at han eller hun skal få slippe nå"... hvorfor kan det ikke være slik med psykisk sykdom?

Jeg er sliten nå...

[serenity777]

Hvis man forteller det til folk, så blir de jo selvfølgelig bekymret. Selvfølgelig vil de hjelpe. Forventer du att man skal si, bare ta livet ditt du?

[florista]

Hvis man forteller det til folk, så blir de jo selvfølgelig bekymret. Selvfølgelig vil de hjelpe. Forventer du att man skal si, bare ta livet ditt du?

Jeg skjønner det... men hvorfor kan de ikke "godta" det, som de gjør med fysiske sykdommer? Når man har strevd lenge og ikke kommer videre?

[frosken]

Jeg skjønner det... men hvorfor kan de ikke "godta" det, som de gjør med fysiske sykdommer? Når man har strevd lenge og ikke kommer videre?

''Jeg skjønner det... men hvorfor kan de ikke "godta" det, som de gjør med fysiske sykdommer? Når man har strevd lenge og ikke kommer videre?''

Hva mener du med å "godta"?

Min erfaring er forøvrig ikke at det er lett å akseptere at noen man er glad i dør av alvorlig sykdom, selv om det har vært masse lidelse involvert. Sorgen i etterkant er heller ikke noe lettere.

[florista]

''Jeg skjønner det... men hvorfor kan de ikke "godta" det, som de gjør med fysiske sykdommer? Når man har strevd lenge og ikke kommer videre?''

Hva mener du med å "godta"?

Min erfaring er forøvrig ikke at det er lett å akseptere at noen man er glad i dør av alvorlig sykdom, selv om det har vært masse lidelse involvert. Sorgen i etterkant er heller ikke noe lettere.

Jeg føler at jeg har hørt en del ganger at når mennesker sliter med fysisk sykdom og ligger "på det siste" at de sier at jeg håper han eller hun slipper nå... slik at han eller hun kan få fred...

Jeg er bare sliten...

[frosken]

Jeg føler at jeg har hørt en del ganger at når mennesker sliter med fysisk sykdom og ligger "på det siste" at de sier at jeg håper han eller hun slipper nå... slik at han eller hun kan få fred...

Jeg er bare sliten...

Det hender nok at folk sier slikt dersom de ser sine nærmeste ligge for døden i enorme smerter og hvor det er avklart at det ikke er håp om bedring. Det betyr ikke at de etterlatte ikke sørger mye i etterkant.

For din del så er det godt håp om bedring, selv om du mener du har hatt mange vonde år. Du kan ikke forvente av omgivelsene at de skal synes det er greit at du evt. tar livet av deg.

[Gjest togli]

Jeg føler at jeg har hørt en del ganger at når mennesker sliter med fysisk sykdom og ligger "på det siste" at de sier at jeg håper han eller hun slipper nå... slik at han eller hun kan få fred...

Jeg er bare sliten...

Når et menneske ligger for døden har man gjort alt for å redde vedkommende, men det er ingen vei tilbake...

Et menneske som ønsker å dø pga psykisk sykdom er det håp for... man kan gi dette mennesket livreddende hjelp.

[serenity777]

Jeg skjønner det... men hvorfor kan de ikke "godta" det, som de gjør med fysiske sykdommer? Når man har strevd lenge og ikke kommer videre?

Psykisk sykdom er annerledes enn feks sluttfasen av en dødelig kreftsykdom.

Depresjon er selvsagt ikke noe "walk in the park" det heller, men det er jo sløsing da, av ett liv, vi får jo bare det ene. Og for mange vil det synes utilgivelig. Jeg kjenner folk som har tatt livet sitt, og det er jo veldig uforståelig. Jeg har til og med selv sladret på en person som fortalte meg i fortrolighet att han skulle ta livet sitt. Han ble innlagt, fant ut for noen måneder siden att han var død. Yngre enn meg. Tragisk, og så bortkastet. Å leve har man kun mulighet for en gang, så er det inn i ingenting, ikkeekssistens...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det finnes såkelte eksistensielle selvmord. Dvs tilfeller der personen er ved sine fulle fem, og hvor en etter grundig overveielse finner at en ikke vil leve lenger. Dette gjelder spesielt når personer får dødelige sykdommer som de ikke orker å plages med over tid, der smertene er store og utgangen gitt. Jeg troe det er mange som ikke griper inn i slike tilfeller. Mange av disse har også den styrke som er nødvendig for å bære overveiningene for seg selv og gjennomføre det uten å måtte dele dette med andre.

2. Også "ikke-eksistensielle" selvmord lar seg enkelt gjennomføre om en a) kan bruke google, og ikke har den tendensen at elle tanker en har må komme ut av munnen i nærmest enhver sammenheng.

Alle de som klager over alle oss som bryr oss og liksom hindrer dem i å gjennomføre selvmord kan jo handle i stedet for å snakke - om det er selvmordet som er det virkelige målet.

[Gjest frillen]

Psykisk sykdom er annerledes enn feks sluttfasen av en dødelig kreftsykdom.

Depresjon er selvsagt ikke noe "walk in the park" det heller, men det er jo sløsing da, av ett liv, vi får jo bare det ene. Og for mange vil det synes utilgivelig. Jeg kjenner folk som har tatt livet sitt, og det er jo veldig uforståelig. Jeg har til og med selv sladret på en person som fortalte meg i fortrolighet att han skulle ta livet sitt. Han ble innlagt, fant ut for noen måneder siden att han var død. Yngre enn meg. Tragisk, og så bortkastet. Å leve har man kun mulighet for en gang, så er det inn i ingenting, ikkeekssistens...

''Tragisk, og så bortkastet. Å leve har man kun mulighet for en gang, så er det inn i ingenting, ikkeekssistens..''

Tragisk og bortkastet for oss som ønsker å leve kanskje. For dem som ikke ønsker det, må det jo være ekstremt deilig å slippe å eksistere. Hva er vondt med ikkeeksistens. Høres fredfullt ut...

[Gjest frillen]

1. Det finnes såkelte eksistensielle selvmord. Dvs tilfeller der personen er ved sine fulle fem, og hvor en etter grundig overveielse finner at en ikke vil leve lenger. Dette gjelder spesielt når personer får dødelige sykdommer som de ikke orker å plages med over tid, der smertene er store og utgangen gitt. Jeg troe det er mange som ikke griper inn i slike tilfeller. Mange av disse har også den styrke som er nødvendig for å bære overveiningene for seg selv og gjennomføre det uten å måtte dele dette med andre.

2. Også "ikke-eksistensielle" selvmord lar seg enkelt gjennomføre om en a) kan bruke google, og ikke har den tendensen at elle tanker en har må komme ut av munnen i nærmest enhver sammenheng.

Alle de som klager over alle oss som bryr oss og liksom hindrer dem i å gjennomføre selvmord kan jo handle i stedet for å snakke - om det er selvmordet som er det virkelige målet.

Holder helt med deg - just do it. Ingen kan stoppe én hvis man virkelig vil ut av livet.

[serenity777]

''Tragisk, og så bortkastet. Å leve har man kun mulighet for en gang, så er det inn i ingenting, ikkeekssistens..''

Tragisk og bortkastet for oss som ønsker å leve kanskje. For dem som ikke ønsker det, må det jo være ekstremt deilig å slippe å eksistere. Hva er vondt med ikkeeksistens. Høres fredfullt ut...

Ja, men det er nå værre for pårørende og familie o.l.

[Gjest frillen]

Ja, men det er nå værre for pårørende og familie o.l.

Pårørende og familie lever ikke livet til den som ikke ønsker å leve.

[XbellaX]

NHD gir deg et fint svar. Jeg vil også legge til at dersom du har barn har du gitt fra deg retten til å ta ditt eget liv. Da har du frivillig påtatt deg et ansvar som ikke kan oppheves, likegyldig hva diagnose det er snakk om.

[Gjest ambrose]

1. Det finnes såkelte eksistensielle selvmord. Dvs tilfeller der personen er ved sine fulle fem, og hvor en etter grundig overveielse finner at en ikke vil leve lenger. Dette gjelder spesielt når personer får dødelige sykdommer som de ikke orker å plages med over tid, der smertene er store og utgangen gitt. Jeg troe det er mange som ikke griper inn i slike tilfeller. Mange av disse har også den styrke som er nødvendig for å bære overveiningene for seg selv og gjennomføre det uten å måtte dele dette med andre.

2. Også "ikke-eksistensielle" selvmord lar seg enkelt gjennomføre om en a) kan bruke google, og ikke har den tendensen at elle tanker en har må komme ut av munnen i nærmest enhver sammenheng.

Alle de som klager over alle oss som bryr oss og liksom hindrer dem i å gjennomføre selvmord kan jo handle i stedet for å snakke - om det er selvmordet som er det virkelige målet.

''selvmord lar seg enkelt gjennomføre om en a) kan bruke google''

huff, får ikke håpe det er så enkelt å finne "oppskrifter"...

[Gjest ambrose]

NHD gir deg et fint svar. Jeg vil også legge til at dersom du har barn har du gitt fra deg retten til å ta ditt eget liv. Da har du frivillig påtatt deg et ansvar som ikke kan oppheves, likegyldig hva diagnose det er snakk om.

''Jeg vil også legge til at dersom du har barn har du gitt fra deg retten til å ta ditt eget liv. Da har du frivillig påtatt deg et ansvar som ikke kan oppheves, likegyldig hva diagnose det er snakk om.''

Veldig, veldig kloke ord og fint sagt!

[serenity777]

Pårørende og familie lever ikke livet til den som ikke ønsker å leve.

Nei, men de blir igjenn med sorgen. Men for all del, de som vil ta livet av seg får nå bare gjøre det, men sier de det til meg, så sier jeg det til fagperson, dersom trusselen virker troverdig.

Det er min soleklare rett, for jeg skal ikke sitte igjenn med ansvarsfølelse for noe som ikke er min skyld.

Slik tenker nok de fleste...

Men hva er greia med å skulle forsvare handlingen? Hvis man tar selvmord, ja, så gjør man det, hvorfor skal man rettferdiggjøre det? Dersom man har så stor grunn til å rettferdiggjøre seg, så er man vel ikke helt klar da, kanskje man ved å yttre slike ønsker søker egentlig noe helt annet enn selvmord?

Jeg har selv vært suicidal når jeg var tenåring, jeg fortalte det til ingen, og mine få forsøk, endte alltid med att jeg trakk meg. Når jeg kom inn i psykiatrien ved ett senere tidspunkt, fortalte jeg om det, og det ble hos meg en måte å få gråte på, fordi jeg følte livet mitt var bare dritt. Men jeg våger å påstå att jeg var nærmere døden de få gangene jeg gikk til broen og skulle hoppe, mens ingen visste noen værdens ting.......

[gullfisk]

Ingen har vel tatt fra deg "retten"? Det er jo bare å gjøre det. Men hvorfor skal noen godta det? Selvfølgelig vil ikke de rundt deg (eller andre, tilfeldige, fremmede) godta det. Du kan jo hjelpes, du kan få det bedre. I mitt hode, og jeg kjenner ikke deg, tror jeg at du kan få det bedre ved hjelp. Derfor vil folk hjelpe deg.

Hvis noen sier om noen " det er bedre om h*n får slippe", tror de nok at det ikke er noe håp om bedring.

[Gjest frillen]

Nei, men de blir igjenn med sorgen. Men for all del, de som vil ta livet av seg får nå bare gjøre det, men sier de det til meg, så sier jeg det til fagperson, dersom trusselen virker troverdig.

Det er min soleklare rett, for jeg skal ikke sitte igjenn med ansvarsfølelse for noe som ikke er min skyld.

Slik tenker nok de fleste...

Men hva er greia med å skulle forsvare handlingen? Hvis man tar selvmord, ja, så gjør man det, hvorfor skal man rettferdiggjøre det? Dersom man har så stor grunn til å rettferdiggjøre seg, så er man vel ikke helt klar da, kanskje man ved å yttre slike ønsker søker egentlig noe helt annet enn selvmord?

Jeg har selv vært suicidal når jeg var tenåring, jeg fortalte det til ingen, og mine få forsøk, endte alltid med att jeg trakk meg. Når jeg kom inn i psykiatrien ved ett senere tidspunkt, fortalte jeg om det, og det ble hos meg en måte å få gråte på, fordi jeg følte livet mitt var bare dritt. Men jeg våger å påstå att jeg var nærmere døden de få gangene jeg gikk til broen og skulle hoppe, mens ingen visste noen værdens ting.......

''Nei, men de blir igjenn med sorgen. Men for all del, de som vil ta livet av seg får nå bare gjøre det, men sier de det til meg, så sier jeg det til fagperson, dersom trusselen virker troverdig. Det er min soleklare rett, for jeg skal ikke sitte igjenn med ansvarsfølelse for noe som ikke er min skyld.''

Jeg ville og har gjort det du skriver når ei venninne fortalte meg om at hun ville ta livet en kveld hun ringte. Jeg "truet" henne til å oppsøke legevakten. I dag takker hun meg for det. Hun var en av de som egentlig ikke ønsket å dø. Hadde hun virkelig ønsket det hadde hun aldri involvert meg i det.

''Men hva er greia med å skulle forsvare handlingen? Hvis man tar selvmord, ja, så gjør man det, hvorfor skal man rettferdiggjøre det? Dersom man har så stor grunn til å rettferdiggjøre seg, så er man vel ikke helt klar da, kanskje man ved å yttre slike ønsker søker egentlig noe helt annet enn selvmord?''

Jeg kan forstå det. Det handler om aksept noe mange mennesker er opptatt av og trenger i ulike sammenheng i livet.

''Jeg har selv vært suicidal når jeg var tenåring, jeg fortalte det til ingen, og mine få forsøk, endte alltid med att jeg trakk meg. Når jeg kom inn i psykiatrien ved ett senere tidspunkt, fortalte jeg om det, og det ble hos meg en måte å få gråte på, fordi jeg følte livet mitt var bare dritt. Men jeg våger å påstå att jeg var nærmere døden de få gangene jeg gikk til broen og skulle hoppe, mens ingen visste noen værdens ting.......''

Nærmere enn hva eller hvem?

[Gjest Mr. Remlow]

''selvmord lar seg enkelt gjennomføre om en a) kan bruke google''

huff, får ikke håpe det er så enkelt å finne "oppskrifter"...

Desverre så er det det.