Noe jeg ikke forstår

[Gjest Mr. Remlow]

Det er ikke uvanlig å gå med selvmordstanker når man er psykisk syk.

For meg hjalp det veldig å fortelle om det til noen.

Jeg lot legen og psykiateren min få vite at jeg gikk med disse tankene, og vi snakket sammen om dem.

Da ble det på en måte "lettere", hvis du forstår meg.

Da var det ikke lenger noe som bare var inni meg, og ikke hadde fått ord.

Kan hende man tror man er alene om å tenke sånn, men det er faktisk ganske mange mennesker som på et eller annet tidspunkt i livet har tenkt på selvmord som løsning.

Selvmord er et av de mest tabubelagte emner i vår verden, det er virkelig noe man "ikke får snakke om".

Jeg syns det skulle vært mer åpenhet rundt dette med selvmord, at det ble snakket om.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''selvmord lar seg enkelt gjennomføre om en a) kan bruke google''

huff, får ikke håpe det er så enkelt å finne "oppskrifter"...

En greide fint å finne løsninger også før google. Det er ikke veldig avansert.

[Madelenemie]

Hei!

Det har jeg lurt på også, men jeg tror vel at en del psykisk lidelse kan avhjelpes med medisiner og omsorg og terapi.

Men i forhold til slik jeg har det, "gå rundt å vite at man har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse" så har det føltes fryktelig rungt å være klar over, også ikke bli kvitt det.

Skulle til tider ønske jeg var psykisk utviklingshemmet i tillegg.

Men det med å ta sitt liv er også aggresivt har jeg fått høre, om man gjør det fordi man er lei seg så er det likevel en skjult aggresjon under dette. Det som er enda verre er at om man har partner og barn så sender man disse ut i en livslang terapi hvis man begår selvmord, hvilken mor eller far kan gjøre det?

Dette er udiskutabelt, da får man veie opp hvilken mangedobling av lidelse et selvmord fører til.

Kunnskap om dette utelukker for all tid slike tanker for min del.

Jeg grøsser ved å tenke den livslange smerten barna må bære, på at man ødelegger sine barns liv og fremtid, jeg opplyste et menneske en gang om dette, og vedkommende bestemte seg da for å leve, leve med sin indre sorg og smerte, han hadde ikke tenkt på hva han gjorde mot barna, han trodde som meg at deres smerte og sorg ville gå over, men slik er det ikke!

Siden han ikke hadde en psykiater, var det ingen som hadde forklart dette for han og jeg viderefromidlet min psykiaters ord og oppdaget at dette forandret hans planer, han ble rett ut sjokkert. han har det nok ikke godt inni seg, men jeg skrev til han små ord som skulle peke frem, for fremtiden kjenner ingen av oss.

Dessuten bør man enten snakke om det med noen, få bearbeidet tankene og endre atferd, samt innse visse fakta ved hvordan det ødelegger og sender evt barn ut i det reneste helvete for resten av deres liv.

[Madelenemie]

Jeg skjønner det... men hvorfor kan de ikke "godta" det, som de gjør med fysiske sykdommer? Når man har strevd lenge og ikke kommer videre?

Hei!

Jeg syns det høres rart ut hvis du snakker med mennesker om det?

Men kanskje du mener din behandler?

Da jeg hadde slike tanker, ble jeg redd for at jeg skulle gjøre det, jeg følte meg usikker på konsekvensene av det og hele saken, så det endte heldigvis med at jeg fortalte min mann det, så bar det videre og jeg fikk forklaringer som var gode på hvilke konsekvenser det ville ha for min mann og mine barn, dette viste jeg absolutt ikke nok om, nå som jeg vet det er det kapitelet lukket. Og bra er det for meg også, for ting løste seg jo

At man snakker med en fortrolig er fint, men hvis man prater rundt om dette er det kanskje tegn på at man ikke vil det egentlig.

Det er fort gjort og alt av oppskrifter på en stille og smertefri død ligger på nettet, men da er det endelig, for tar man disse medisinene er det ingen vei tilbake, man sovner for godt.

Det er samme medisiner som brukes ved autanasi i feks Sveits.

[Gjest En etterlatt]

Man er jo ansvarlig for sitt liv selv, så om man virkelig vil ta livet sitt, er det ingen som kan hindre det.

Jeg selv har opplevd selvmord i nærmeste familie. Den som døde, avsluttet sitt liv og problemene sine. Vi som er igjen, strever fortsatt etter denne ene handlingen, mange år etterpå.

H*n ødela mye for veldig mange andre...

Det er noe en skal tenke nøye i gjennom: vil jeg skade mine nærmeste på denne måten?

Selv har jeg hatt perioder med mye selvmordstanker. Hensynet til mine nærmeste har vært motivasjonen til å holde ut med min smerte. Jeg ville aldri gått inn for bevisst å påføre mine nærmeste så mye vondt, som det vi har måttet gå igjennom. "Tiden leger alle sår" er ikke sant. Vi kommer til å gå med dype sår resten av livet. Fordi én person valgte å avslutte sitt liv.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg ble tvangsinnlagt den gang jeg var alvorlig suicidal.

Jeg er evig takknemlig for dette. Det reddet kanskje livet mitt.g tenk hvor traumatisk det hadde vært for mitt ene barn som heller ikke "har" en far.

Jeg ønsket oppriktig å dø den gangen, var sliten, som du.

Men jeg var ikke tilregnelig, om jeg kan bruke det ordet, pga alvorlig psykisk sykdom.

[florista]

1. Det finnes såkelte eksistensielle selvmord. Dvs tilfeller der personen er ved sine fulle fem, og hvor en etter grundig overveielse finner at en ikke vil leve lenger. Dette gjelder spesielt når personer får dødelige sykdommer som de ikke orker å plages med over tid, der smertene er store og utgangen gitt. Jeg troe det er mange som ikke griper inn i slike tilfeller. Mange av disse har også den styrke som er nødvendig for å bære overveiningene for seg selv og gjennomføre det uten å måtte dele dette med andre.

2. Også "ikke-eksistensielle" selvmord lar seg enkelt gjennomføre om en a) kan bruke google, og ikke har den tendensen at elle tanker en har må komme ut av munnen i nærmest enhver sammenheng.

Alle de som klager over alle oss som bryr oss og liksom hindrer dem i å gjennomføre selvmord kan jo handle i stedet for å snakke - om det er selvmordet som er det virkelige målet.

Takk for mange fine svar.

Jeg har ikke barn, og tenker nok at jeg aldri ville forlatt dem om jeg hadde hatt det.

Det jeg tenker på er når man er "aktiv suicidal", om jeg kan bruke det ordet, så settes det mange midler inn for å hjelpe denne personen. Man blir innlagt og får vakt. Så blir man litt bedre og har ikke lenger "mot" til å gjennomføre det man hadde prøvd eller planlagt. Men man blir likevel ikke "frisk"... om dere forstår?

Jeg ser med fornuften at det er bra å bli hjulpet når man ikke vil leve lenger, og har alltid vært av den oppfatning også at det er jo bare å ta livet sitt om man virkelig ønsker, Men så skjer det altså, av ulike grunner, at man blir reddet, men bare nok til at man blir "fratatt motet" til å fullføre det...

Men jeg skjønner hva dere skriver...

[Gjest ambrose]

En greide fint å finne løsninger også før google. Det er ikke veldig avansert.

Joda, men med google så er jo informasjonen langt lettere å få tak i enn før?

Det er vel noe med det at de som _virkelig_ har bestemt seg for å gjøre noe, de hadde søkt informasjon uansett..

Men samtidig tenker jeg at flere nå enn tidligere handler kanskje i ren affekt (eller impulsivt) nå som info er lettere å få tak i enn før, feks når de er ruspåvirket? Uten nettet så har de i det minste mer tid til å ombestemme seg.. det er sånn jeg tenker.

Litt klumsete forklart, håper du skjønner hva jeg mener.

[Gjest ambrose]

Takk for mange fine svar.

Jeg har ikke barn, og tenker nok at jeg aldri ville forlatt dem om jeg hadde hatt det.

Det jeg tenker på er når man er "aktiv suicidal", om jeg kan bruke det ordet, så settes det mange midler inn for å hjelpe denne personen. Man blir innlagt og får vakt. Så blir man litt bedre og har ikke lenger "mot" til å gjennomføre det man hadde prøvd eller planlagt. Men man blir likevel ikke "frisk"... om dere forstår?

Jeg ser med fornuften at det er bra å bli hjulpet når man ikke vil leve lenger, og har alltid vært av den oppfatning også at det er jo bare å ta livet sitt om man virkelig ønsker, Men så skjer det altså, av ulike grunner, at man blir reddet, men bare nok til at man blir "fratatt motet" til å fullføre det...

Men jeg skjønner hva dere skriver...

Er du sikker på at du har fått riktig behandling for å bli bedre, da? Og at du har gjort din del av behandlingen for at du skal få det bedre (følge råd osv)?

[Gjest moraliserng]

Er du sikker på at du har fått riktig behandling for å bli bedre, da? Og at du har gjort din del av behandlingen for at du skal få det bedre (følge råd osv)?

''Er du sikker på at du har fått riktig behandling for å bli bedre, da? Og at du har gjort din del av behandlingen for at du skal få det bedre (følge råd osv)?''

Hvorfor velger du å være moraliserende flink pike så ofte? Gjør du selv alt du bør? Er du selv blitt frisk og stabil?

[frosken]

Joda, men med google så er jo informasjonen langt lettere å få tak i enn før?

Det er vel noe med det at de som _virkelig_ har bestemt seg for å gjøre noe, de hadde søkt informasjon uansett..

Men samtidig tenker jeg at flere nå enn tidligere handler kanskje i ren affekt (eller impulsivt) nå som info er lettere å få tak i enn før, feks når de er ruspåvirket? Uten nettet så har de i det minste mer tid til å ombestemme seg.. det er sånn jeg tenker.

Litt klumsete forklart, håper du skjønner hva jeg mener.

Det har alltid vært lett å få tak i informasjon om selvmordsmetoder.

[frosken]

Takk for mange fine svar.

Jeg har ikke barn, og tenker nok at jeg aldri ville forlatt dem om jeg hadde hatt det.

Det jeg tenker på er når man er "aktiv suicidal", om jeg kan bruke det ordet, så settes det mange midler inn for å hjelpe denne personen. Man blir innlagt og får vakt. Så blir man litt bedre og har ikke lenger "mot" til å gjennomføre det man hadde prøvd eller planlagt. Men man blir likevel ikke "frisk"... om dere forstår?

Jeg ser med fornuften at det er bra å bli hjulpet når man ikke vil leve lenger, og har alltid vært av den oppfatning også at det er jo bare å ta livet sitt om man virkelig ønsker, Men så skjer det altså, av ulike grunner, at man blir reddet, men bare nok til at man blir "fratatt motet" til å fullføre det...

Men jeg skjønner hva dere skriver...

''Men jeg skjønner hva dere skriver...''

Jeg tror jeg skjønner hva du mener også, men det kjennes umulig ut å skulle "godkjenne" et selvmord. Det finnes mange mennesker som har hatt det slik du har i årevis, og som på et eller annet tidspunkt opplever at de vanskelige følelsene ikke lenger dominerer livet. I etterkant vil du kanskje ikke engang helt huske verken når eller hvorfor ting ble bedre.

Livet kan være mer mangfoldig enn hva godt er, men det er mye sannhet i det gamle ordtaket "så lenge det er liv, er det håp".

[florista]

''Men jeg skjønner hva dere skriver...''

Jeg tror jeg skjønner hva du mener også, men det kjennes umulig ut å skulle "godkjenne" et selvmord. Det finnes mange mennesker som har hatt det slik du har i årevis, og som på et eller annet tidspunkt opplever at de vanskelige følelsene ikke lenger dominerer livet. I etterkant vil du kanskje ikke engang helt huske verken når eller hvorfor ting ble bedre.

Livet kan være mer mangfoldig enn hva godt er, men det er mye sannhet i det gamle ordtaket "så lenge det er liv, er det håp".

Takk for svar frosken.

Jeg håper inderlig at dette vil snu...

Det med å "godkjenne" et selvmord skjønner jeg er vanskelig, og jeg ville sikkert ikke klart å godkjenne det selv heller med andre, men nå er jeg så sliten... Jeg håper at det vil snu...

[Gjest ambrose]

''Er du sikker på at du har fått riktig behandling for å bli bedre, da? Og at du har gjort din del av behandlingen for at du skal få det bedre (følge råd osv)?''

Hvorfor velger du å være moraliserende flink pike så ofte? Gjør du selv alt du bør? Er du selv blitt frisk og stabil?

?

Jeg stilte jo kun spørsmål i håp om å kunne hjelpe litt.

[Gjest ambrose]

Det har alltid vært lett å få tak i informasjon om selvmordsmetoder.

Poenget mitt var om det er lettere nå som vi kan søke opp ting på internett...

[frosken]

Poenget mitt var om det er lettere nå som vi kan søke opp ting på internett...

''Poenget mitt var om det er lettere nå som vi kan søke opp ting på internett...''

Tilgang til informasjon er vel generelt større på alle områder etter at folk flest fikk tilgang til internet. Men når det gjelder opptatthet av selvmordsmetoder, så har det alltid vært et tema for spesielt interesserte, og det sirkulerte en mengde informasjon om hva som var effektivt lenge før internet.

[Gjest ambrose]

''Poenget mitt var om det er lettere nå som vi kan søke opp ting på internett...''

Tilgang til informasjon er vel generelt større på alle områder etter at folk flest fikk tilgang til internet. Men når det gjelder opptatthet av selvmordsmetoder, så har det alltid vært et tema for spesielt interesserte, og det sirkulerte en mengde informasjon om hva som var effektivt lenge før internet.

Ok, da fikk jeg svar på spørsmålet. Takk skal du ha

[Gjest BMFFI]

''Er du sikker på at du har fått riktig behandling for å bli bedre, da? Og at du har gjort din del av behandlingen for at du skal få det bedre (følge råd osv)?''

Hvorfor velger du å være moraliserende flink pike så ofte? Gjør du selv alt du bør? Er du selv blitt frisk og stabil?

''Hvorfor velger du å være moraliserende flink pike så ofte? Gjør du selv alt du bør? Er du selv blitt frisk og stabil?''

Hmm... Flere som er gretne i dag, ser jeg...