Mental diett

[Gjest Gonedor]

Jeg jobber mye med meg selv for tiden. Jeg vil lære meg å håndtere negative tankemønstre og emosjonelle fallgruver på en konstruktiv måte. Jeg gjør så godt jeg kan. Men det er krevende! Jeg har nemlig nok å ta av. Så nå er jeg helt utslitt og sitter her med en øl.

Jeg er bipolar (godt medisinert), men har også div pf å drasse på. Så jeg tenker: jeg vil ikke gjøre det til en unnskyldning, men kanskje som en forklaring på at det er så mye å ta av og at jeg må være tålmodig?

Jeg vil så gjerne forandre meg! Få et bedre liv.....

[Gjest Psyk av alt]

Går du i behandling? Det er den eneste måten å bli kvitt pers.forstyrrelser på...

[Gondor]

Går du i behandling? Det er den eneste måten å bli kvitt pers.forstyrrelser på...

Jeg går til psykolog en gang i uken, men jeg har faktisk ikke fortalt ham om mine pf. Tror jeg bare vil le det bort. Synes det er flaut nok å være bipolar. Han vet det da i det minste.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg går til psykolog en gang i uken, men jeg har faktisk ikke fortalt ham om mine pf. Tror jeg bare vil le det bort. Synes det er flaut nok å være bipolar. Han vet det da i det minste.

Det er rart at psykologen din ikke har skjønt at du har noen pers.forrstyrrelser! Kanskje du ikke har dem lenger??? Jeg vet at noen pers.forstyrrelser kan blekne med årene. Aner ikke hvor ung du er da.

Men ta det opp med psykologen! Det er der du skal jobbe med dem. Kanskje du må gå litt oftere, jeg gikk i mange år 2 gng i uken, trappet opp til 3 gng en lang periode når jeg lå på bunnen og har nå gått over til 1 gng pr uke, er erklært frisk av EUPF (den som virkelig får folk til å grøsse).

Det tok bare 7 år Gonedor! Så det er lys i tunnellen!

Bare tuller nå altså, så lenge er ikke alltid nødvendig for å bli frisk

[Gjest flere synspunkter]

Lurt å slappe av og koooooose seg litt, ja!

Du har en utrolig flott innstilling som vil utvikle deg og beherske denne lidelsen!!!! Ikke alle klarer å se seg selv utenfra. Det er tydelig at du kan det når du skriver slikt, og se det som en STYRKE uansett personlighetsforstyrrelse, bipolar eller ikke. :-).

Det krever faktisk både høy intelligens og sterk vilje å ha et rasjonelt forhold til sin egen irrasjonalitet.

Bare ikke mist troen på deg selv fordi du "ikke er perfekt". Hvem er perfekt?

Og gå små skritt om gangen. Sett deg konkrete mål for framdrift og ikke prøv å revolusjonere deg selv så rask som mulig. For meg virker det som om du er på vei oppover nå - med tankene om endring...og det som er viktig er å få tak i "drivet" - til det å faktisk gjøre de nødvendige og kloke endringene.

Såkalt "friske" (les: uten diagnosen bipolar lidelse) må som regel også gå små skritt framover hvis de vil forandre noe med seg selv - men de pleier gjerne ikke ha det fokuset at de "må forandre seg" (les: forbedre seg) hele tiden.

En bipolar som er i en depressiv fase kan overdrive sine egne feil. (Vet! Vært der mange ganger selv)

Særlig når det går opp for en hva en eventuelt har gjort i en manisk/hypomanisk fase - eller rett og slett fordi en deprimert person er negativ til seg selv.

Dårlig samvittighet!!!!

Jeg slutta for noen år siden å fokusere så mye på at jeg måtte "forbedre meg" hele tiden, men flytta fokuset mitt til å "beherske stemningssvingningene".

Tenkte også litt utenfor boksen "medisin og terapi" - og "stressmestring" ble stikkordet for meg. Fant alle mulige måter og teknikker å redusere stress på. Ble nesten en hobby å finne ut av dette en periode...

Det har skapt godesirkler for meg.

Klem

[Gjest Psyk av alt]

Det er rart at psykologen din ikke har skjønt at du har noen pers.forrstyrrelser! Kanskje du ikke har dem lenger??? Jeg vet at noen pers.forstyrrelser kan blekne med årene. Aner ikke hvor ung du er da.

Men ta det opp med psykologen! Det er der du skal jobbe med dem. Kanskje du må gå litt oftere, jeg gikk i mange år 2 gng i uken, trappet opp til 3 gng en lang periode når jeg lå på bunnen og har nå gått over til 1 gng pr uke, er erklært frisk av EUPF (den som virkelig får folk til å grøsse).

Det tok bare 7 år Gonedor! Så det er lys i tunnellen!

Bare tuller nå altså, så lenge er ikke alltid nødvendig for å bli frisk

Jeg mener Gondor.

[Gjest duken]

Er du Gondor? Eller en som etterligner nicket hennes?

Uansett, lykke til! Stå på, så går det som regel framover!

[Gondor]

Lurt å slappe av og koooooose seg litt, ja!

Du har en utrolig flott innstilling som vil utvikle deg og beherske denne lidelsen!!!! Ikke alle klarer å se seg selv utenfra. Det er tydelig at du kan det når du skriver slikt, og se det som en STYRKE uansett personlighetsforstyrrelse, bipolar eller ikke. :-).

Det krever faktisk både høy intelligens og sterk vilje å ha et rasjonelt forhold til sin egen irrasjonalitet.

Bare ikke mist troen på deg selv fordi du "ikke er perfekt". Hvem er perfekt?

Og gå små skritt om gangen. Sett deg konkrete mål for framdrift og ikke prøv å revolusjonere deg selv så rask som mulig. For meg virker det som om du er på vei oppover nå - med tankene om endring...og det som er viktig er å få tak i "drivet" - til det å faktisk gjøre de nødvendige og kloke endringene.

Såkalt "friske" (les: uten diagnosen bipolar lidelse) må som regel også gå små skritt framover hvis de vil forandre noe med seg selv - men de pleier gjerne ikke ha det fokuset at de "må forandre seg" (les: forbedre seg) hele tiden.

En bipolar som er i en depressiv fase kan overdrive sine egne feil. (Vet! Vært der mange ganger selv)

Særlig når det går opp for en hva en eventuelt har gjort i en manisk/hypomanisk fase - eller rett og slett fordi en deprimert person er negativ til seg selv.

Dårlig samvittighet!!!!

Jeg slutta for noen år siden å fokusere så mye på at jeg måtte "forbedre meg" hele tiden, men flytta fokuset mitt til å "beherske stemningssvingningene".

Tenkte også litt utenfor boksen "medisin og terapi" - og "stressmestring" ble stikkordet for meg. Fant alle mulige måter og teknikker å redusere stress på. Ble nesten en hobby å finne ut av dette en periode...

Det har skapt godesirkler for meg.

Klem

Tusen takk. Dette var godt å lese.

[Gondor]

Er du Gondor? Eller en som etterligner nicket hennes?

Uansett, lykke til! Stå på, så går det som regel framover!

Det er meg Gondor. Vet ikke hvordan den e'en lurte seg inn der. Takk uansett!

[Gondor]

Det er rart at psykologen din ikke har skjønt at du har noen pers.forrstyrrelser! Kanskje du ikke har dem lenger??? Jeg vet at noen pers.forstyrrelser kan blekne med årene. Aner ikke hvor ung du er da.

Men ta det opp med psykologen! Det er der du skal jobbe med dem. Kanskje du må gå litt oftere, jeg gikk i mange år 2 gng i uken, trappet opp til 3 gng en lang periode når jeg lå på bunnen og har nå gått over til 1 gng pr uke, er erklært frisk av EUPF (den som virkelig får folk til å grøsse).

Det tok bare 7 år Gonedor! Så det er lys i tunnellen!

Bare tuller nå altså, så lenge er ikke alltid nødvendig for å bli frisk

Å kjære vakre vene. 7 år! Du tar pusten fra meg. Kanskje jeg skulle slippe katten ut av sekken og fortelle ham. Så langt har jeg styrt veldig mye. Sagt at nå snakker vi om dette og hint. Og ikke noe annet. Det er jo noe jeg skjuler!

[Gjest flere synspunker]

Tusen takk. Dette var godt å lese.

Så godt å høre at det betydde noe for deg! :-)

Jeg tenkte at du kanskje var på vei inn i en slags "psykose" pga depresjon eller noe. Hadde jeg rett?

Tilbakevendende depresjoner (moderate) har jeg nemlig så å si livslang erfaring med (er over 40 nå), så dette vet jeg endel om :-). Du har kanskje TENKT og forsterket i hodet ditt mange ganger at du har en "personlighetsforstyrrelse", og typisk for psykoser er jo at man ikke klarer å skille mellom egne tanker og virkeligheten - eller menalt forstørrer noe - i øyeblikket.

Hva har faktisk skjedd som påvirker hvorfor du tenker sånn?

Kom tilbake til deg selv igjen! :-) :-)

Etter å ha lest innlegg fra deg, virker du ikke "forstyrret" i det hele tatt - heller svært oppegående.

Etter å selv ha hatt endel slike lette psykoser, vet jeg at det finnes "nøkler" til dem. De kan åpne dører til ny innsikt og vise veien videre.

Klem - tenker på deg!

[Gjest Psyk av alt]

Å kjære vakre vene. 7 år! Du tar pusten fra meg. Kanskje jeg skulle slippe katten ut av sekken og fortelle ham. Så langt har jeg styrt veldig mye. Sagt at nå snakker vi om dette og hint. Og ikke noe annet. Det er jo noe jeg skjuler!

Da tror jeg det ville være svært lurt å fortelle det!

Jeg holdt det hemmelig for min psykolog at jeg brukte AD (som jeg nå slutter med) og som psykologen sa; det blir litt "liksom" terapi hvis man holder ting hemmelig.

Nå spørs det helt hva det er man holder hemmelig, dette er noe du ikke har greid å fortelle, så jeg sier ikke at du ikke har hatt nytte av terapien. Det tror jeg du har hatt, du virker ressurssterk!

Men ha det som mål og fortelle det til psykologen neste gang!

Jeg tror du blir lettet etterpå. Og som sagt, det er sammen med psykologen du skal jobbe mest med forstyrrelsene, selv om du gjør en god jobb alene også! Som flere synspunkter sier!

[Gjest ambrose]

''Jeg har nemlig nok å ta av''

Er det problemer du mener?