Dagens tanker om terapi

[Gjest trauma and recovery]

Er det vanlig å tenke veldig mye over nytteverdien av terapi, at den til tross for noen veldig gode og nyttige øyeblikk, i det store og hele gjør meg ganske frustrert og usikker på hele terapigreia? Eller burde jeg ta hintet og lytte til min egen tvil?

Og så synes jeg timene kan bli noe ustrukturert og springende i tema. Psykologen vil at _jeg_ skal ha kontrollen over hva vi snakker om i timene. Det er vel og bra, men det _føles_ i alle fall som det ikke er noen struktur som gir meg fremgang i terapien. Skal legge til at en voldtekt var det fullstendige tap av kontroll for min del, og at jeg fortsatt ikke føler jeg har kontrollen over alt jeg hadde tidligere.

Jeg er ferdig med perioden da jeg var så inmari sint på overgriperen. Kanskje frusttrasjons og tvilfasen kommer etter sinnafasen? Jeg er i alle fall ganske rådvill akkurat nå.

[Gjest ambrose]

''Kanskje frusttrasjons og tvilfasen kommer etter sinnafasen?''

Jeg synes det høres logisk ut.

Ellers synes jeg det er litt rart at han ikke rettleder deg og vil at du skal ha kontrollen i timene. kan du ta det opp med han?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg ble selv overrasket og misfornøyd da min psykiater sa følgende, "jeg har ingen agenda timene bruker du som du vil", jeg trodde hun hadde en plan? Jeg liker planer og viste ikke at jeg skulle lage den?

Men så etter en tid, føltes det okey, og sånn det burde være, jeg måtte si hva jeg trengte hjelp med og så fikk jeg hjelp, alt fra svar på hva man sier i ulike situasjoner, eller hva er romantikk, hva er venner, hvorfor kalle noe venner, når blir noen en venn osv osv...

Dessuten tror jeg terapi tar mer tid enn beregnet, feks leste jeg her om dagen at nhd snakket om 20 timer for å få bukt med en form for angst, slike tall er jo flott, men jeg tror terapi ofte tar langt mer tid. Mette Marit har jo til og med med seg psykolog på reiser til tross for timesvis med terapi. Og hun har bare en konkret flyskrekk.

Jeg har gått i svært mange år, og nå tror jeg at det nærmer seg slutten, jeg vil ikke ha noen ny behandler svarte jeg for min psykiater skal trappe ned da hun er blirr pesjonist, og jeg tenkte selv når jeg hørte mitt svar at det er nok både fordi jeg har fått orden på det meste, men også fordi jeg ikke orker å begynne å nytt, med noen ny.

[Gjest trauma and recovery]

Hei!

Jeg ble selv overrasket og misfornøyd da min psykiater sa følgende, "jeg har ingen agenda timene bruker du som du vil", jeg trodde hun hadde en plan? Jeg liker planer og viste ikke at jeg skulle lage den?

Men så etter en tid, føltes det okey, og sånn det burde være, jeg måtte si hva jeg trengte hjelp med og så fikk jeg hjelp, alt fra svar på hva man sier i ulike situasjoner, eller hva er romantikk, hva er venner, hvorfor kalle noe venner, når blir noen en venn osv osv...

Dessuten tror jeg terapi tar mer tid enn beregnet, feks leste jeg her om dagen at nhd snakket om 20 timer for å få bukt med en form for angst, slike tall er jo flott, men jeg tror terapi ofte tar langt mer tid. Mette Marit har jo til og med med seg psykolog på reiser til tross for timesvis med terapi. Og hun har bare en konkret flyskrekk.

Jeg har gått i svært mange år, og nå tror jeg at det nærmer seg slutten, jeg vil ikke ha noen ny behandler svarte jeg for min psykiater skal trappe ned da hun er blirr pesjonist, og jeg tenkte selv når jeg hørte mitt svar at det er nok både fordi jeg har fått orden på det meste, men også fordi jeg ikke orker å begynne å nytt, med noen ny.

Jeg liker også å ha en plan med fremdrift og evaluering underveis om det har skjedd noe og om noe evt bør gjøres annerledes. Når vi snakker og kommer inn på hvordan f eks mine tanker omkring det å hå på di og snakke med kollegaer i matpausen, da blir jeg oppgitt og lurer på hvorfor vi snakker om dette. Mine tanker rundt det er ganske så vanlige og for meg er det helt opplagt. Når jeg stiller spørsmål om det vi snakker om har noen nytteverdi, er svaret alltid at det var jeg som begynte på temaet. Er ALT som skjer i timen opp til meg og mitt ansvar? Er det alltid min "feil" om det vi snakker om føles bortkastet? Eller er det en del av planen til psykologen at jeg skal få tilbake kontrollen i livet mitt ved å alltid styre alt i timene?

[Gjest trauma and recovery]

''Kanskje frusttrasjons og tvilfasen kommer etter sinnafasen?''

Jeg synes det høres logisk ut.

Ellers synes jeg det er litt rart at han ikke rettleder deg og vil at du skal ha kontrollen i timene. kan du ta det opp med han?

Ja, jeg må nok prøve å ta det opp. Jeg vet ikke helt hva man virkelig kan forvente av terapi, men faktisk så forventer jeg en god del av en med seks års utdannelse og 1,5 mill lønn i året. Har kommet med et par skarpe kommentarer om vitsen med det vi driver med. Hun ble da dritsur og var kjapp med å avslutte timen. Ja, det var slutten på timen, men hun var svært kjapp med å avslutte i forhold til andre timer.

[Gjest trauma and recovery]

Jeg liker også å ha en plan med fremdrift og evaluering underveis om det har skjedd noe og om noe evt bør gjøres annerledes. Når vi snakker og kommer inn på hvordan f eks mine tanker omkring det å hå på di og snakke med kollegaer i matpausen, da blir jeg oppgitt og lurer på hvorfor vi snakker om dette. Mine tanker rundt det er ganske så vanlige og for meg er det helt opplagt. Når jeg stiller spørsmål om det vi snakker om har noen nytteverdi, er svaret alltid at det var jeg som begynte på temaet. Er ALT som skjer i timen opp til meg og mitt ansvar? Er det alltid min "feil" om det vi snakker om føles bortkastet? Eller er det en del av planen til psykologen at jeg skal få tilbake kontrollen i livet mitt ved å alltid styre alt i timene?

"gå på do", ikke "hå på di"...

[Madelenemie]

Jeg liker også å ha en plan med fremdrift og evaluering underveis om det har skjedd noe og om noe evt bør gjøres annerledes. Når vi snakker og kommer inn på hvordan f eks mine tanker omkring det å hå på di og snakke med kollegaer i matpausen, da blir jeg oppgitt og lurer på hvorfor vi snakker om dette. Mine tanker rundt det er ganske så vanlige og for meg er det helt opplagt. Når jeg stiller spørsmål om det vi snakker om har noen nytteverdi, er svaret alltid at det var jeg som begynte på temaet. Er ALT som skjer i timen opp til meg og mitt ansvar? Er det alltid min "feil" om det vi snakker om føles bortkastet? Eller er det en del av planen til psykologen at jeg skal få tilbake kontrollen i livet mitt ved å alltid styre alt i timene?

Hei!

Snakke om å gå på do, har jeg heldigvis aldri kommet inn på, det høres rart ut, men snakke med kollegaer er jo viktig, det går ikke særlig bra for meg, fint det går bra for deg.

Jeg har særlig vansker med alt som har med en hvilken som helst situasjon hvir det er mennesker, til og med hva jeg skal si til kontordamene er vanskelig og planlagt ved tankevirksomhet før jeg kommer, men jeg har ikke snakket om dette før, men alt slikt er komplisert. Det må jeg godta.

Skulle tro din psykolog ikke skjulle mene slikt er vanskelig for mennesker flest? Jeg er ikke engstelig, men vet ikke hvilke ord jeg bør fylle inn i setningene, samt om jeg bukker for mye eller for lite, det er ikke lett å vite.

[Gjest trauma and recovery]

Hei!

Snakke om å gå på do, har jeg heldigvis aldri kommet inn på, det høres rart ut, men snakke med kollegaer er jo viktig, det går ikke særlig bra for meg, fint det går bra for deg.

Jeg har særlig vansker med alt som har med en hvilken som helst situasjon hvir det er mennesker, til og med hva jeg skal si til kontordamene er vanskelig og planlagt ved tankevirksomhet før jeg kommer, men jeg har ikke snakket om dette før, men alt slikt er komplisert. Det må jeg godta.

Skulle tro din psykolog ikke skjulle mene slikt er vanskelig for mennesker flest? Jeg er ikke engstelig, men vet ikke hvilke ord jeg bør fylle inn i setningene, samt om jeg bukker for mye eller for lite, det er ikke lett å vite.

Vi går i terapi av forskjellige grunner. Du har asperger, jeg begynte der pga en grov voldtekt. Dette har nok på noen områder vanskeliggjort forhold til andre mennesker, i alle fall der jeg blir påminnet det som skjedde, og som gjør at jeg unngår situasjoner eller ikke vet hvordan jeg skal takle ting som tidligere ikke var problematisk. Men dagligdags omgang med venner, familie og kollegaer går helt fint. De som ikke vet om voldtekten merker nok ingen forskjell på meg før og etter det hendte.

[Gjest slabbedask]

Ja, jeg må nok prøve å ta det opp. Jeg vet ikke helt hva man virkelig kan forvente av terapi, men faktisk så forventer jeg en god del av en med seks års utdannelse og 1,5 mill lønn i året. Har kommet med et par skarpe kommentarer om vitsen med det vi driver med. Hun ble da dritsur og var kjapp med å avslutte timen. Ja, det var slutten på timen, men hun var svært kjapp med å avslutte i forhold til andre timer.

Hva om du selv foreslår noen mål du vil nå på ulike områder og at dere sammen setter opp en plan på hvordan dette skal nås? (Feks ved å samtale/utfordre tanker i terapien, hjemmelekser og utviklingsoppgaver osv..) Gjerne skriftliggjorte mål og planer og evalueringer som er så konkrete som mulig.

En kunne vel forvente at en profesjonell kunne foreslått noe slik, eller spurt om hvordan du ønsket terapien skulle være og hva du ville fått ut av det. Og en burde også kunne forvente at etter at du har kommet med dine innvendinger så blir dette sett på som konstruktive innspill i forhold til å endre på ting i terapien. Men mulig hun kun ble såret og ikke klarte å komme seg derfra til konkret handling. Det tyder på at kanskje terapeuten også trenger litt terapi. Hehe :-)

[Gjest trauma and recovery]

Hva om du selv foreslår noen mål du vil nå på ulike områder og at dere sammen setter opp en plan på hvordan dette skal nås? (Feks ved å samtale/utfordre tanker i terapien, hjemmelekser og utviklingsoppgaver osv..) Gjerne skriftliggjorte mål og planer og evalueringer som er så konkrete som mulig.

En kunne vel forvente at en profesjonell kunne foreslått noe slik, eller spurt om hvordan du ønsket terapien skulle være og hva du ville fått ut av det. Og en burde også kunne forvente at etter at du har kommet med dine innvendinger så blir dette sett på som konstruktive innspill i forhold til å endre på ting i terapien. Men mulig hun kun ble såret og ikke klarte å komme seg derfra til konkret handling. Det tyder på at kanskje terapeuten også trenger litt terapi. Hehe :-)

Takk for fint svar. Skal ta det med meg videre. Må også legge til at når jeg har antydet tvil om terapiens effekt, så lurer hun på om jeg vil komme tilbake neste gang. Jeg har sagt ja, selvfølgelig. Det må da finnes en mellomting, og kunne diskutere saken, evt forandre noe i terapien, heller enn å avslutte tvert? Psykologer vokser ikke på trær her jeg bor, og jeg liker psykologen min veldig godt på mange måter. Vi har også en god og fin tone oss i mellom. Men kritikk er ikke alle like gode til å ta, nei.