Gjest ikke normalt Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Psykotisk? Tviler, det har vært sånn så lenge jeg kan huske. I hvert fall siden rundt 20-årsalderen. i alle fall en personlighetsforstyrrelse hvor du tror du har unaturlige evner. Slik har jeg det og. Innbiller meg at folk leser tankene mine, jeg må passe på å ikke tenke stygt om dem... og jeg tror jeg kan lede folk til å gjøre som jeg vil via tankens kraft. Men jeg vet det bare er tull, derfor lever jeg helt normalt og prøver å ignorere disse overnaturlige kreftene... som jeg vet bare er vissvass. 0 Siter
Gjest Hulderen Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Det er vanskelig å vite om det stemmer, uten å ha møtt deg. Men det er lett å merke på folk om de er interessert i andre mennesker, bare ut i fra blikk og kroppsspråk. Noen er mye lettere å betro seg til enn andre. Du kan godt være en av dem. Er du en god lytter? 0 Siter
Gjest javedia Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Er ikke dette normalt da? Jeg har hatt det sånn veldig lenge. Jeg blir syk innimellom, men da merker jeg at de rundt meg blir mine fiender. De trenger ikke å si det, men jeg ser blikk og fornemmer sterkt at det er sånn. Det siste tror jeg ikke er helt friskt... 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Sier de dette til deg eller er det noe du innbiller deg? 0 Siter
Gjest Siri - Marie. Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Jeg kan ikke uttale meg om du er gal Selv så er jeg en veldig tiltrekkende person. Og da ser jeg bort fra _sånn_ tiltrekkende *ler* Jeg trekker veldig til meg blikk når jeg entrer et rom, jeg ser greit ut, men jeg vet jeg utstråler mye også. Selvsikkerhet mm. Jeg har veldig lett for å bli rommets midtpunkt og vinner "alles" hjerter. Får folk til å le. Menn blir veldig fort betatt. Folk trekker ofte til meg, har lett for å utlevere seg til meg osv. Men jeg tror ikke jeg har noen magiske evner av den grunn. Vi er forskjellige som personer, og vi utstråler mye forskjellig. Basert på hvem vi er, hvor selvsikre vi er, hvor godt vi har det med oss selv osv. Så jeg tror jeg ser hvor du vil hen, og jeg tror ikke du pga det kan kalles "gal". Men jeg tror ikke du har noen magiske evner. Men du kan ha en aura som tiltrekker seg mennesker av en eller annen grunn. Det er slettes ikke så unormalt 0 Siter
Gjest Spezi Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Det er vanskelig å vite om det stemmer, uten å ha møtt deg. Men det er lett å merke på folk om de er interessert i andre mennesker, bare ut i fra blikk og kroppsspråk. Noen er mye lettere å betro seg til enn andre. Du kan godt være en av dem. Er du en god lytter? Om jeg er en god lytter? Jeg later som, fordi folk tror det. 0 Siter
Gjest Spezi Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Sier de dette til deg eller er det noe du innbiller deg? De sier det ikke, men jeg merker det. 0 Siter
gullfisk Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Jeg syns det høres rart ut, jeg kan ikke huske jeg noen gang har møtt et menneske jeg føler meg fascinert av/tiltrukket på den måten du beskriver her. At andre "føler" slik, og legger en masse i et ord som "hadet", det tror jeg ikke noe på. Du har heller ikke forklart HVORFOR folk skulle føle det slik, hva det er som er så spesielt med deg. Jeg tror ikke du har noen "evner" eller spesiell utstråling eller noen "gave". Jeg tror du har vrangforestillinger om deg selv. 0 Siter
Gjest flere synspunkter Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Men jeg trenger ikke engang å si noe. Det holder med å være der, evt. gi et blikk. Ikke er jeg pen engang. Skal ikke engang forundre meg at det kan fungere gjennom ordene her inne Jeg personlig tror ikke på "magiske folk" og håper ikke jeg fornærmer deg med det. Men tror mer på at vi lett kan tro på noe vi har behov for å tro på - av en eller annen grunn. Fordi det får oss til å føle oss utvalgte og helt spesielle - og DET må jo være en helt super følelse. Hvis jeg begynner å føle meg "magisk", tenker jeg umiddelbart at jeg "må komme meg ned på landjorda igjen". Det har som regel kun skjedd en ytterst sjelden gang - for min del - hvis jeg har drukket mye sprit. Alkohol har jeg i dag kutta helt ut, selv om jeg aldri drakk mye før heller. Fordi det virker så sterkt på meg at jeg ikke synes jeg bør drikke det. Jeg savner overhodet ikke alkohol. Det finnes kanskje mer mellom himmel og jord enn vi vet, men jeg har ikke sett konkrete bevist for dette noen gang. 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 De sier det ikke, men jeg merker det. Og det faller deg overhodet ikke inn at det er kun i ditt eget hode at du er så fantastisk? Jeg er ingen psykolog/psykiater, men er ganske sikker på at du har solide vrangforestillinger om deg selv. Som flere andre her også er inne på. 0 Siter
Gjest Spezi Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Og det faller deg overhodet ikke inn at det er kun i ditt eget hode at du er så fantastisk? Jeg er ingen psykolog/psykiater, men er ganske sikker på at du har solide vrangforestillinger om deg selv. Som flere andre her også er inne på. Nei, det faller meg ikke inn. Og det er ikke meningen å gjøre andre misunnelig. Jeg kan ikke noe for at jeg er unik og har en slik "kraft" som folk ikke kan unngå å bli nysgjerrig på. Når jeg sender tanker bevisst til folk jeg ser, så merker de det. Noen skjønner ikke at det kommer fra meg, og de begynner å bli litt satt ut og forvirret. Mens andre merker det, og føler en connection til meg. Og en trygghet. 0 Siter
Gjest Spezi Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Jeg syns det høres rart ut, jeg kan ikke huske jeg noen gang har møtt et menneske jeg føler meg fascinert av/tiltrukket på den måten du beskriver her. At andre "føler" slik, og legger en masse i et ord som "hadet", det tror jeg ikke noe på. Du har heller ikke forklart HVORFOR folk skulle føle det slik, hva det er som er så spesielt med deg. Jeg tror ikke du har noen "evner" eller spesiell utstråling eller noen "gave". Jeg tror du har vrangforestillinger om deg selv. Kanskje det bare er fordi jeg er "spesiell". Jeg vet ikke. Overfladiske folk merker det dog ikke. 0 Siter
Gjest Spezi Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Jeg personlig tror ikke på "magiske folk" og håper ikke jeg fornærmer deg med det. Men tror mer på at vi lett kan tro på noe vi har behov for å tro på - av en eller annen grunn. Fordi det får oss til å føle oss utvalgte og helt spesielle - og DET må jo være en helt super følelse. Hvis jeg begynner å føle meg "magisk", tenker jeg umiddelbart at jeg "må komme meg ned på landjorda igjen". Det har som regel kun skjedd en ytterst sjelden gang - for min del - hvis jeg har drukket mye sprit. Alkohol har jeg i dag kutta helt ut, selv om jeg aldri drakk mye før heller. Fordi det virker så sterkt på meg at jeg ikke synes jeg bør drikke det. Jeg savner overhodet ikke alkohol. Det finnes kanskje mer mellom himmel og jord enn vi vet, men jeg har ikke sett konkrete bevist for dette noen gang. Vet ikke om jeg heller tror at det er magi inn i bildet. Men jeg har blitt sett på som mystisk siden ungdomsskolen. På den alderen endte det stort sett med å bli mobbet, truet, fryst ut og banket. Som man blir hvis man er for spesiell i den alderen. 0 Siter
Gjest Hulderen Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Om jeg er en god lytter? Jeg later som, fordi folk tror det. Hvis du bare later som om du lytter, blir du raskt avslørt. Da varer nok ikke fascinasjonen så lenge. 0 Siter
Gjest Spezi Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Hvis du bare later som om du lytter, blir du raskt avslørt. Da varer nok ikke fascinasjonen så lenge. Du aner ikke hvor lett det er å "lytte". Det er bare å sitte der, komme med innspill, si at man forstår, eller bryr seg. 0 Siter
Gjest Spezi Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Er ikke dette normalt da? Jeg har hatt det sånn veldig lenge. Jeg blir syk innimellom, men da merker jeg at de rundt meg blir mine fiender. De trenger ikke å si det, men jeg ser blikk og fornemmer sterkt at det er sånn. Det siste tror jeg ikke er helt friskt... Ja, bakdelen med det er at folk kan mislike meg for det. 0 Siter
Gjest Hulderen Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Du aner ikke hvor lett det er å "lytte". Det er bare å sitte der, komme med innspill, si at man forstår, eller bryr seg. Jeg er selv en god lytter. Forskjellen er at jeg ikke bare sier at jeg bryr meg, jeg bryr meg virkelig. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Nei, det faller meg ikke inn. Og det er ikke meningen å gjøre andre misunnelig. Jeg kan ikke noe for at jeg er unik og har en slik "kraft" som folk ikke kan unngå å bli nysgjerrig på. Når jeg sender tanker bevisst til folk jeg ser, så merker de det. Noen skjønner ikke at det kommer fra meg, og de begynner å bli litt satt ut og forvirret. Mens andre merker det, og føler en connection til meg. Og en trygghet. Overskriften til innlegget ditt kaller du: Feil eller gave. Hvorfor har du brukt den overskriften 0 Siter
Gjest Spezi Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Overskriften til innlegget ditt kaller du: Feil eller gave. Hvorfor har du brukt den overskriften Fordi ingen tror meg. Ikke min psykolog heller. Så da blir man vel stemplet som gal. 0 Siter
Gjest Spezi Skrevet 23. januar 2012 Skrevet 23. januar 2012 Jeg er selv en god lytter. Forskjellen er at jeg ikke bare sier at jeg bryr meg, jeg bryr meg virkelig. Det kan jeg også gjøre altså. Folk som bryr seg er bra folk 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.