Feil eller en gave

[Gjest Psyk av alt]

Fordi ingen tror meg. Ikke min psykolog heller. Så da blir man vel stemplet som gal.

Hva sier det deg at ingen tror deg? Ikke engang psykologen din...

[Gjest Spezi]

Hva sier det deg at ingen tror deg? Ikke engang psykologen din...

At de ikke tør innrømme at det er sant?

[Gjest prust]

Beklager, men du minner meg om en bekjent av min mor - som tror at hun er verdens midtpunkt, og at alle er interessert i henne.

Hun skred inn i selskapet da min mor fylte 70 og forventet at alle flokket seg rundt henne. Da det ikke skjedde, ble hun litt forfjamset, men hadde noen merkelige episoder utover kvelden likevel.

Samme menneske har oppført seg merkelig i flere sammenhenger, og det er veldig tydelig at hun tror at alle/de fleste er veldig interessert i henne.

Jeg synes hun er merkelig, og det er ikke noen positiv egenskap hun har og dyrker.

[tuppada]

)

[Gjest Spezi]

Beklager, men du minner meg om en bekjent av min mor - som tror at hun er verdens midtpunkt, og at alle er interessert i henne.

Hun skred inn i selskapet da min mor fylte 70 og forventet at alle flokket seg rundt henne. Da det ikke skjedde, ble hun litt forfjamset, men hadde noen merkelige episoder utover kvelden likevel.

Samme menneske har oppført seg merkelig i flere sammenhenger, og det er veldig tydelig at hun tror at alle/de fleste er veldig interessert i henne.

Jeg synes hun er merkelig, og det er ikke noen positiv egenskap hun har og dyrker.

Sånn er det ikke med meg. Jeg kan sitte i en krok og ikke gjøre noe for å få oppmerksomhet, likevel skjer det.

[Gjest luftslott]

Du minner veldig om ei jeg kjente en gang... hun hadde også sånne tanker om seg selv. La ut om energiene hun utstrålte som gjorde at alle følte det var noe spesielt ved henne, om hvordan hun forsto andre og hvor magisk denne forbindelsen var. Vel... folk la merke til at hun var noe spesiell ja, men på en ganske annen måte. Jeg tenker med gru på at hun jobber innenfpr barnevernet i dag.

Ta til deg det du får høre her. Dette er ikke noe magisk, ikke noe spesiellt ved deg eller noe som andre rundt deg legger merke til. Dette eksisterer kun inni hodet ditt, og er langt fra normalt.

[Gjest flere synspunkter]

Vet ikke om jeg heller tror at det er magi inn i bildet. Men jeg har blitt sett på som mystisk siden ungdomsskolen. På den alderen endte det stort sett med å bli mobbet, truet, fryst ut og banket. Som man blir hvis man er for spesiell i den alderen.

Nemlig. Der har du det. Har selv opplevd utfrysning og mobbing, så jeg skjønner hva dette gjør med en. Flytta hvert 3. år og gikk på fem forskjellige skoler fra 1.-9. klasse. Da føler man seg fort som en INGEN (ingen verdifull person). Selvbildet blir skadet, selv om selvtilliten fortsatt er der. Da er det deilig å tenke at man er "spesiell" - og jo mer spesiell, jo deiligere...tja, det er vel denne mekanismen som slår inn kanskje. Hvis man ikke føler at man betyr noe for noen, kan man legge inn stor betydning selv. Skjønner den...er du enig i tankerekken min?

Jeg tror at vi mennesker signaliserer følelser vi bærer på gjennom kroppsoldning og kroppsspråk - og andre kan fange det opp ubevisst. Så du kan nok sikkert tiltrekke deg visste typer mennesker uten at du selv helt bevisst hvorfor :-). Det er noe med at man gjenkjenner noe rent intuitivt.

Men dette kan også gå over i en grensepsykose - dvs at skillet mellom egne tanker og omverdenen er litt visket ut. Har selv følt på denne "grensen" noen ganger når jeg har vært deprimert - har opplevd folk som negative til meg når de i virkeligheten ikke er det. Noe helt typisk som jeg tror alle mennesker har følt på innimellom.

Vet ikke om du synes det er noe interessant i det jeg skriver, men vil avslutte denne teksten med en stor KLEM til deg:-).

[XbellaX]

Jeg er litt usikker på hva du ønsker med innlegget ditt. Et ja eller nei på om dette er riktig? Direkte sitert: "Det ER sånn", skriver du? Hva er det da du ønsker av svar på innlegget ditt?

[Gjest flere synspunkter]

Ja, men til meg er det litt ufrivillig også. Jeg kan ikke stoppe det, så det gjør at folk blir interessert uten at jeg vil det.

Jeg tror grunnen til at folk merker at jeg er spesiell, er fordi de merker et savn etter noe de ikke har i sine egne liv når de ser meg. Hos meg kan de møte forståelse.

Men IKKE KUN en drømmeverden - hvor skillet mellom egne tanker og omverdenen er visket ut...eller kanskje ikke det i det hele tatt.

"Savn" føler jeg er et stikkord her (tatt fra teksten din)

Ja, hvis du har "savnet noe" vil andre som "savner noe" kjenne igjen tristheten bak kroppspråket ditt kanskje..:-)

Da vet dere at det er en slags gjensidig forståelse -som vises i blikkontakten.

Igjen - vi mennesker utstråler det vi føler gjennom kroppsholdning, mimikk og kroppspråk. Utveksler ikke-verbale signaler.

[Gjest Psyk av alt]

At de ikke tør innrømme at det er sant?

Hvorfor skulle de ikke tørre å si at det er sant?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg tror du er personlighetsforstyrret, men før du vil begynne å høre på din psykiater, bør du kutte ut terapi, det virker ikke som du en gang har respekt for et menneske som setter av tid til å hjelpe deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor du går til psykiater?

Jeg ble uvel av ditt innlegg, tror den gir meg assosiasjoner til noe jeg ikke har oversikt over hva er.

Jeg tror du gjør best i å høre på din psykiater, være ydmyk, for den kan hjelpe deg, men er ikke sikker på at du er enig.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Jeg tror du er personlighetsforstyrret, men før du vil begynne å høre på din psykiater, bør du kutte ut terapi, det virker ikke som du en gang har respekt for et menneske som setter av tid til å hjelpe deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor du går til psykiater?

Jeg ble uvel av ditt innlegg, tror den gir meg assosiasjoner til noe jeg ikke har oversikt over hva er.

Jeg tror du gjør best i å høre på din psykiater, være ydmyk, for den kan hjelpe deg, men er ikke sikker på at du er enig.

Hvorfor synes du det virker personlighetsforstyrret?

[Madelenemie]

Hvorfor synes du det virker personlighetsforstyrret?

Hei!

Det er jo så mange pf, mener å ha lest om en en gang der vedkommende tenkte slike tanker om seg selv, samt tror de er midtpunkt alle steder. Husker ikke hva den het, assosiasjonene jeg fikk var til en person som står meg nær og som ser på seg selv som helt spesiell, utvalgt, midtpunkt, fantastisk, tiltrekkende osv... dette vet jeg fordi vedkommende har gjennom mange år fortalt om seg selv og at alle elsker personen, som da også har spesielle evner og alle blir tiltrukket til. Jeg føler meg uvel i vedkommenes nærver, spesielt etter at jeg oppdaget at det hele ble for utrolig. For visse historier passet ikke inn. Personen fungerer helt bra i jobb og hverdag, vel ikke for de nærmeste, men det bryr jo ikke personen seg om , for er bare opptatt av seg selv. Det er en pf som dekker dette, mener jeg å huske.

jeg klarer ikke skrive mere her for ble så syk av dette skjønner du, er litt følsom på noe her, og må gå å lese.

Håper ikke såret deg, ikke ment i vertfall.

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Det er jo så mange pf, mener å ha lest om en en gang der vedkommende tenkte slike tanker om seg selv, samt tror de er midtpunkt alle steder. Husker ikke hva den het, assosiasjonene jeg fikk var til en person som står meg nær og som ser på seg selv som helt spesiell, utvalgt, midtpunkt, fantastisk, tiltrekkende osv... dette vet jeg fordi vedkommende har gjennom mange år fortalt om seg selv og at alle elsker personen, som da også har spesielle evner og alle blir tiltrukket til. Jeg føler meg uvel i vedkommenes nærver, spesielt etter at jeg oppdaget at det hele ble for utrolig. For visse historier passet ikke inn. Personen fungerer helt bra i jobb og hverdag, vel ikke for de nærmeste, men det bryr jo ikke personen seg om , for er bare opptatt av seg selv. Det er en pf som dekker dette, mener jeg å huske.

jeg klarer ikke skrive mere her for ble så syk av dette skjønner du, er litt følsom på noe her, og må gå å lese.

Håper ikke såret deg, ikke ment i vertfall.

Neida, jeg ble ikke såret var bare interessert

Jeg er ikke kompetent til å "diagnostisere" folk og oppfatter vedkommende nærmest psykotisk.

Jeg lurer på om det er hysterisk pf du tenker på. Mulig jeg tar feil nå altså.

[tonie]

Jeg kan ikke uttale meg om du er gal Selv så er jeg en veldig tiltrekkende person. Og da ser jeg bort fra _sånn_ tiltrekkende *ler*

Jeg trekker veldig til meg blikk når jeg entrer et rom, jeg ser greit ut, men jeg vet jeg utstråler mye også. Selvsikkerhet mm.

Jeg har veldig lett for å bli rommets midtpunkt og vinner "alles" hjerter. Får folk til å le. Menn blir veldig fort betatt.

Folk trekker ofte til meg, har lett for å utlevere seg til meg osv.

Men jeg tror ikke jeg har noen magiske evner av den grunn.

Vi er forskjellige som personer, og vi utstråler mye forskjellig. Basert på hvem vi er, hvor selvsikre vi er, hvor godt vi har det med oss selv osv.

Så jeg tror jeg ser hvor du vil hen, og jeg tror ikke du pga det kan kalles "gal". Men jeg tror ikke du har noen magiske evner. Men du kan ha en aura som tiltrekker seg mennesker av en eller annen grunn. Det er slettes ikke så unormalt

Signerer her jeg.

Jeg har det på akkurat samme måten. Jeg tror det rett og slett handler om utstråling, hva nå det egentlig er. Magi er det i alle fall ikke:)

[Madelenemie]

Neida, jeg ble ikke såret var bare interessert

Jeg er ikke kompetent til å "diagnostisere" folk og oppfatter vedkommende nærmest psykotisk.

Jeg lurer på om det er hysterisk pf du tenker på. Mulig jeg tar feil nå altså.

Hei!

Svarer likevel

Jeg kan heller ikke diagnostisere noen men ble så syk inni meg, som om et uhyre som biter i magen begynte å bevege seg, det ligger der rolig og er ikke farlig mer, men minner kan dukke opp.

kan være den du nevner eller denne:

http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Jeg mente med at ble redd såret var at jeg skrev pf, som om det sier noe, det sier jo ingen ting, hvis ikke presisert hvilken tenkte på.

[nitty-gritty]

Du skiller ikke mellom hva du selv tenker og hva andre foeler. Alle valide argumenter, som at ingen sier dette til deg og andre ikke vil innroemme det om du nevner det, blir avfeid. For meg tyder det paa sykdom.

[Madelenemie]

Neida, jeg ble ikke såret var bare interessert

Jeg er ikke kompetent til å "diagnostisere" folk og oppfatter vedkommende nærmest psykotisk.

Jeg lurer på om det er hysterisk pf du tenker på. Mulig jeg tar feil nå altså.

Hei!

Og ja kanskje psykotisk, for ikke normalt med så store tanker om seg selv. Men jeg kjenner noen som har det, og de forteller meg skrøner og jeg tror litt for ofte på dem, men nå tenker jeg mere sånn "det denne personen sier får jeg ta med en klype salt" for det har jeg skjønt og min mann har sagt det. Men saken er jo da at jeg aldri vet når de snakker sant? det er dumt, men mest for menneskene selv, da jeg en gang sa til to av dem noe som ikke stemte, skrek de meg inn i øret, så det gjør jeg ikke en gang til.

ha en god dag.

[Gjest Spezi]

Hvorfor skulle de ikke tørre å si at det er sant?

Fordi det sitter langt inne for de å innse at de ikke har det samme som jeg? De vil være på samme nivå?

[Gjest Psyk av alt]

Hei!

Svarer likevel

Jeg kan heller ikke diagnostisere noen men ble så syk inni meg, som om et uhyre som biter i magen begynte å bevege seg, det ligger der rolig og er ikke farlig mer, men minner kan dukke opp.

kan være den du nevner eller denne:

http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Jeg mente med at ble redd såret var at jeg skrev pf, som om det sier noe, det sier jo ingen ting, hvis ikke presisert hvilken tenkte på.

Jeg mente heller ikke å "beskylde" deg for diagnostisering Jeg tenker også diagnoser, men synes det er vanskelig med denne personen. Har spurt om NHD kunne komme med en uttalelse, det hadde vært interessant å høre hva han tenker.

Den pf du refererer til i linken kan være en match det ja.

Man kan jo ha flere pf samtidig også..

Og som sagt tidligere, jeg ble ikke støtt av innlegget ditt Madelenemie