Gå til innhold

Feil eller en gave


Anbefalte innlegg

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Hei!

Og ja kanskje psykotisk, for ikke normalt med så store tanker om seg selv. Men jeg kjenner noen som har det, og de forteller meg skrøner og jeg tror litt for ofte på dem, men nå tenker jeg mere sånn "det denne personen sier får jeg ta med en klype salt" for det har jeg skjønt og min mann har sagt det. Men saken er jo da at jeg aldri vet når de snakker sant? det er dumt, men mest for menneskene selv, da jeg en gang sa til to av dem noe som ikke stemte, skrek de meg inn i øret, så det gjør jeg ikke en gang til.

ha en god dag.

Ha en fin dag du og!

  • Svar 91
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Madelenemie

    7

  • Lillemus

    5

  • gullfisk

    4

  • tonie

    2

Mest aktive i denne tråden

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Fordi det sitter langt inne for de å innse at de ikke har det samme som jeg? De vil være på samme nivå?

Så du tenker at alle egentlig vil være slik som deg?

Skrevet

Nemlig. Der har du det. Har selv opplevd utfrysning og mobbing, så jeg skjønner hva dette gjør med en. Flytta hvert 3. år og gikk på fem forskjellige skoler fra 1.-9. klasse. Da føler man seg fort som en INGEN (ingen verdifull person). Selvbildet blir skadet, selv om selvtilliten fortsatt er der. Da er det deilig å tenke at man er "spesiell" - og jo mer spesiell, jo deiligere...tja, det er vel denne mekanismen som slår inn kanskje. Hvis man ikke føler at man betyr noe for noen, kan man legge inn stor betydning selv. Skjønner den...er du enig i tankerekken min?

Jeg tror at vi mennesker signaliserer følelser vi bærer på gjennom kroppsoldning og kroppsspråk - og andre kan fange det opp ubevisst. Så du kan nok sikkert tiltrekke deg visste typer mennesker uten at du selv helt bevisst hvorfor :-). Det er noe med at man gjenkjenner noe rent intuitivt.

Men dette kan også gå over i en grensepsykose - dvs at skillet mellom egne tanker og omverdenen er litt visket ut. Har selv følt på denne "grensen" noen ganger når jeg har vært deprimert - har opplevd folk som negative til meg når de i virkeligheten ikke er det. Noe helt typisk som jeg tror alle mennesker har følt på innimellom.

Vet ikke om du synes det er noe interessant i det jeg skriver, men vil avslutte denne teksten med en stor KLEM til deg:-).

Jo, jeg satte pris på det du skriver, men jeg må svare deg senere i dag fordi jeg må på jobb og er sen allerede!

Klem tilbake :)

Skrevet

Så du tenker at alle egentlig vil være slik som deg?

På en måte ja, og at jeg ikke vil være som noen andre.

Skrevet

Du skiller ikke mellom hva du selv tenker og hva andre foeler. Alle valide argumenter, som at ingen sier dette til deg og andre ikke vil innroemme det om du nevner det, blir avfeid. For meg tyder det paa sykdom.

Jeg har fått det bevist mange ganger. Folk jeg ikke har gjort noe for, har plutselig gitt meg noe, eller plutselig blitt så glad i meg.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

På en måte ja, og at jeg ikke vil være som noen andre.

Tror du helt sikkert at jeg ønsker oppriktig å være helt lik deg?

Skrevet

Jeg har fått det bevist mange ganger. Folk jeg ikke har gjort noe for, har plutselig gitt meg noe, eller plutselig blitt så glad i meg.

'' Folk jeg ikke har gjort noe for, har plutselig gitt meg noe, eller plutselig blitt så glad i meg''

Hvordan vet du at folk plutselig har blitt glade i deg? Kommer de bort til deg og sier det?

Skrevet

'' Folk jeg ikke har gjort noe for, har plutselig gitt meg noe, eller plutselig blitt så glad i meg''

Hvordan vet du at folk plutselig har blitt glade i deg? Kommer de bort til deg og sier det?

Hei!

Sikkert tror det fordi, det selv tenker, tror at andre tenker.

Oppfatter ikke andre mennesker som selvstendige individer, men som en del av seg kanskje? Kanskje en forlengelse. Da blir andre et middel for å oppnå gode ting selv, da blir det ikke viktig egentlig å høre / lytte til andre for det blir et skuespill.

Noe man gjør for å bli likt.

Vet ikke hvordan man når inn til et menneske som har det slik?

Skrevet

Tror du helt sikkert at jeg ønsker oppriktig å være helt lik deg?

Jeg føler at alle kunne tenkt seg det. Er det feil?

Skrevet

'' Folk jeg ikke har gjort noe for, har plutselig gitt meg noe, eller plutselig blitt så glad i meg''

Hvordan vet du at folk plutselig har blitt glade i deg? Kommer de bort til deg og sier det?

Blikk og sånt kan si mer enn tusen ord!

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Jeg føler at alle kunne tenkt seg det. Er det feil?

Ja, det er feil. Det er ikke friskt.

Skrevet

Kanskje det bare er fordi jeg er "spesiell". Jeg vet ikke. Overfladiske folk merker det dog ikke.

Jo mer jeg leser av det du skriver, jo sikrere blir jeg på at du tar feil, dvs "er litt gal". Det høres ut som en feiloppfattelse. Jeg har aldri opplevd å reagere på andre slik, OG har aldri hørt ANDRE fortelle at de reagerer på andre slik. Ingenting du har skrevet sannsynliggjør at du er "spesiell", bare at du har noen feiloppfatninger om deg selv/hvordan andre oppfatter deg. Hvorfor skriver du at ingen tror deg, når du selv mener det er åpenbart?

Skrevet

Fordi det sitter langt inne for de å innse at de ikke har det samme som jeg? De vil være på samme nivå?

Det er vel ingen tvil om at noen har mer utstråling en andre. For alt jeg vet kan du være en av dem, men det at folk ikke bekrefter det, og at psykologen din er uenig, tyder på at dette er noe som sitter i hodet ditt. Graden av selvdiggingen, betydningen du tillegger deg selv, og selvsagt det at du tror du kan styre andre... Jeg synes det virker sykt. Psykt.

Gjest Psyk av alt
Skrevet

Det er vel ingen tvil om at noen har mer utstråling en andre. For alt jeg vet kan du være en av dem, men det at folk ikke bekrefter det, og at psykologen din er uenig, tyder på at dette er noe som sitter i hodet ditt. Graden av selvdiggingen, betydningen du tillegger deg selv, og selvsagt det at du tror du kan styre andre... Jeg synes det virker sykt. Psykt.

For ikke å snakke om at hun er overbevist om at absolutt alle ønsker å være henne.

Stakkar, hun er ikke frisk, nei.

Skrevet

Nei, det faller meg ikke inn. Og det er ikke meningen å gjøre andre misunnelig. Jeg kan ikke noe for at jeg er unik og har en slik "kraft" som folk ikke kan unngå å bli nysgjerrig på. Når jeg sender tanker bevisst til folk jeg ser, så merker de det. Noen skjønner ikke at det kommer fra meg, og de begynner å bli litt satt ut og forvirret. Mens andre merker det, og føler en connection til meg. Og en trygghet.

Du kan selvfølgelig ikke sende tanker til andre. Og du kan umulig vite hva andre føler. De føler ikke trygghet og ingen connection. Da ville de jo sagt det. Antageligvis er de helt likegyldige til deg, som alle andre. Dette er bare i ditt hode, og FEIL.

Skrevet

Jeg føler at alle kunne tenkt seg det. Er det feil?

Det er helt feil.

Skrevet

Hei!

Sikkert tror det fordi, det selv tenker, tror at andre tenker.

Oppfatter ikke andre mennesker som selvstendige individer, men som en del av seg kanskje? Kanskje en forlengelse. Da blir andre et middel for å oppnå gode ting selv, da blir det ikke viktig egentlig å høre / lytte til andre for det blir et skuespill.

Noe man gjør for å bli likt.

Vet ikke hvordan man når inn til et menneske som har det slik?

''Vet ikke hvordan man når inn til et menneske som har det slik?''

Etter denne tråden å dømme når man overhodet ikke inn, men det må jo være litt deilig å leve i den troen at man er magisk og har en fantastisk utstråling som alle andre faller for. :o)

Skrevet

''Vet ikke hvordan man når inn til et menneske som har det slik?''

Etter denne tråden å dømme når man overhodet ikke inn, men det må jo være litt deilig å leve i den troen at man er magisk og har en fantastisk utstråling som alle andre faller for. :o)

Hei!

Hm ja kanskje det.

men tror ikke lett å leve med.

:)

Skrevet

Jeg føler at alle kunne tenkt seg det. Er det feil?

Fullstendig feil!

Gjest Elextra
Skrevet

Hei!

Og ja kanskje psykotisk, for ikke normalt med så store tanker om seg selv. Men jeg kjenner noen som har det, og de forteller meg skrøner og jeg tror litt for ofte på dem, men nå tenker jeg mere sånn "det denne personen sier får jeg ta med en klype salt" for det har jeg skjønt og min mann har sagt det. Men saken er jo da at jeg aldri vet når de snakker sant? det er dumt, men mest for menneskene selv, da jeg en gang sa til to av dem noe som ikke stemte, skrek de meg inn i øret, så det gjør jeg ikke en gang til.

ha en god dag.

Uten særlig kompetanse på området, synes jeg det kan virke som en slags

http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...