Gå til innhold

Feil eller en gave


Anbefalte innlegg

  • Svar 91
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Madelenemie

    7

  • Lillemus

    5

  • gullfisk

    4

  • tonie

    2

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Nemlig. Der har du det. Har selv opplevd utfrysning og mobbing, så jeg skjønner hva dette gjør med en. Flytta hvert 3. år og gikk på fem forskjellige skoler fra 1.-9. klasse. Da føler man seg fort som en INGEN (ingen verdifull person). Selvbildet blir skadet, selv om selvtilliten fortsatt er der. Da er det deilig å tenke at man er "spesiell" - og jo mer spesiell, jo deiligere...tja, det er vel denne mekanismen som slår inn kanskje. Hvis man ikke føler at man betyr noe for noen, kan man legge inn stor betydning selv. Skjønner den...er du enig i tankerekken min?

Jeg tror at vi mennesker signaliserer følelser vi bærer på gjennom kroppsoldning og kroppsspråk - og andre kan fange det opp ubevisst. Så du kan nok sikkert tiltrekke deg visste typer mennesker uten at du selv helt bevisst hvorfor :-). Det er noe med at man gjenkjenner noe rent intuitivt.

Men dette kan også gå over i en grensepsykose - dvs at skillet mellom egne tanker og omverdenen er litt visket ut. Har selv følt på denne "grensen" noen ganger når jeg har vært deprimert - har opplevd folk som negative til meg når de i virkeligheten ikke er det. Noe helt typisk som jeg tror alle mennesker har følt på innimellom.

Vet ikke om du synes det er noe interessant i det jeg skriver, men vil avslutte denne teksten med en stor KLEM til deg:-).

Hei gode du!

Det kan godt hende at folk som opplever mobbing og slikt må øke selvbildet sitt selv for å beskytte seg selv. Men kanskje det også er slik at folk som opplever fæle ting, kan utvikle evner som jeg snakker om. Som en slags utvalgt?

Skrevet

Hei!

Jeg tror du er personlighetsforstyrret, men før du vil begynne å høre på din psykiater, bør du kutte ut terapi, det virker ikke som du en gang har respekt for et menneske som setter av tid til å hjelpe deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor du går til psykiater?

Jeg ble uvel av ditt innlegg, tror den gir meg assosiasjoner til noe jeg ikke har oversikt over hva er.

Jeg tror du gjør best i å høre på din psykiater, være ydmyk, for den kan hjelpe deg, men er ikke sikker på at du er enig.

Hvorfor ble du uvel av meg?

Og hvorfor må jeg slutte i terapi? Det har hjulpet meg masse. Jeg bare føler at han tror jeg ikke bryr meg om det han sier. Og noen ganger kan det være sånn fordi jeg har bestemt meg for ting.

Skrevet

Du skiller ikke mellom hva du selv tenker og hva andre foeler. Alle valide argumenter, som at ingen sier dette til deg og andre ikke vil innroemme det om du nevner det, blir avfeid. For meg tyder det paa sykdom.

Skiller ikke mellom hva andre føler og hva jeg tenker? Hva legger du i det?

Skrevet

Jo mer jeg leser av det du skriver, jo sikrere blir jeg på at du tar feil, dvs "er litt gal". Det høres ut som en feiloppfattelse. Jeg har aldri opplevd å reagere på andre slik, OG har aldri hørt ANDRE fortelle at de reagerer på andre slik. Ingenting du har skrevet sannsynliggjør at du er "spesiell", bare at du har noen feiloppfatninger om deg selv/hvordan andre oppfatter deg. Hvorfor skriver du at ingen tror deg, når du selv mener det er åpenbart?

Men du har ikke møtt meg enda da;)

Jeg tror de som ikke tror meg synes det er vanskelig å innrømme at det er sant. Misunnelse kanskje?

Skrevet

Det er vel ingen tvil om at noen har mer utstråling en andre. For alt jeg vet kan du være en av dem, men det at folk ikke bekrefter det, og at psykologen din er uenig, tyder på at dette er noe som sitter i hodet ditt. Graden av selvdiggingen, betydningen du tillegger deg selv, og selvsagt det at du tror du kan styre andre... Jeg synes det virker sykt. Psykt.

Men altså, jeg kan jo ikke noe for det. Det er egentlig ikke noe jeg skryter av, for skal man skryte av noe så må det være ting man har gjort seg fortjent til. Ikke bare noe man ER.

Skrevet

Du kan selvfølgelig ikke sende tanker til andre. Og du kan umulig vite hva andre føler. De føler ikke trygghet og ingen connection. Da ville de jo sagt det. Antageligvis er de helt likegyldige til deg, som alle andre. Dette er bare i ditt hode, og FEIL.

Sikker på det, at du ikke føler NOENTING ting fra meg?

Skrevet

''Vet ikke hvordan man når inn til et menneske som har det slik?''

Etter denne tråden å dømme når man overhodet ikke inn, men det må jo være litt deilig å leve i den troen at man er magisk og har en fantastisk utstråling som alle andre faller for. :o)

Jeg er stort sett trist.

Skrevet

Hei!

Hm ja kanskje det.

men tror ikke lett å leve med.

:)

Jeg er stort sett trist.

Skrevet

Jeg er stort sett trist.

Men har denne tristheten noe med at du mener du er magisk å gjøre eller har det ingen sammenheng? Om du mener det har en sammenheng - hvorfor er du trist for det?

Skrevet

Men har denne tristheten noe med at du mener du er magisk å gjøre eller har det ingen sammenheng? Om du mener det har en sammenheng - hvorfor er du trist for det?

Neida, det har ingen sammenheng med det.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...